Jordbrukets utslipp av klimagasser utgjør i dag ca. 9 % av de totale norske utslippene. Mye godt og viktig arbeid er gjort over tid for å få ned utslippene i jordbruket.
Utslippene av metan i Norge har gått jevnt og trutt ned. Siden toppen i 1997 har utslippene blitt redusert med ca. 21 % frem til 2018. 13 % av disse stod jordbruket for. Regnet pr innbygger var utslippene av metan i 2018 0,91t CO2ekv, mot 1.38t i 1990. Det er en reduksjon på 34%. Utslippene av lystgass, N2O, er også redusert i samme periode. Det samme har utslipp fra andre kilder som traktorer, verktøy og veksthus.
Klimaavtale
For å intensivere arbeidet for mindre utslipp fra landbruket, ble det i 2020 inngått en avtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jordbruket. Landbruket var den første næringen i Norge med en egen klimaavtale. I Stortingets Klimaplan (Meld. St. 13 (2020–2021)) omtales avtalen slik: «Norske bønder har lagt ein ambisiøs plan for å kutte eigne utslepp. Regjeringa støttar det viktige klimaarbeidet til bonden».
Avtalen har som mål å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2ekv innen 2030, der jordbruket har ansvaret for det meste av dette. Det er et viktig poeng at reduksjonen ikke skal gå utover matproduksjonen.
I planen som er utarbeidet nevnes det flere aktuelle tiltak, - både nye, men også tiltak som er godt i gang:
- Bedre gjødselhåndtering
- Fossilfri maskinpark og oppvarming
- Mer klimavennlig og bærekraftig fôring og avl
- Friskere dyr
- Øke opptak av karbon fra jorda vha beiting, fangvekst og biokull
- Utrulling av klimakalkulatoren og økt satsing på klimarådgivning