Dyrevelferd og transport av gris

Egenskaper ved den enkelte gris

Griser har ulike forutsetninger til å mestre lasting og transport. Det mest avgjørende er det enkelte individs helsetilstand. Helsetilstanden avgjør om grisen tåler utdriving, lasting og transport uten at det går utover dyrevelferden. Smertefulle tilstander vil alltid forverres av håndtering i forbindelse med transport og derfor føre til dårlig dyrevelferd. Transportdyktighet er begrepet vi bruker om evnen til å tåle transport, og det er svært strenge krav til transportdyktighet i regelverket.

Gris som er vant til å bli håndtert av folk og nye miljøer mestrer lasting og transport godt. Det er viktig for grisens evne til å mestre nye miljø at de fra fødsel er holdt i gode og stimulerende miljøer. Slike dyr blir i større grad nysgjerrige og utforskende og mindre aggressive mot andre griser.

Miljøet grisen møter under lasting og transport

For at grisen skal føle seg trygg og komfortabel under utdriving og lasting, så må man unngå glatte golv, mørke områder og trekk. Drivgangen bør være så bred at grisene kan gå ved siden av hverandre. Det er avgjørende for god dyrevelferd at grisene går mest mulig frivillig uten tvang og press.

Lastetida er en indikasjon på om dyra går frivillig og kan derfor brukes som pekepinn på hvor god dyrevelferden er under lasting. Det er sterk kobling mellom grisens erfaringsbakgrunn og lastetid. Gris som holdes i stimulerende og gode miljø fra fødsel vil større grad gå frivillig og kan lastes raskere enn gris som har vokst opp under mer stimulifattige miljø.

Miljøet på dyrebilen er et område som det internasjonalt er forsket mye på. EFSA (European Food Safety Agency) sitt dyrevelferdspanel (AHAW) har blant annet skrevet rapporter om mikroklima i dyrebiler. Årsaken er at det er sterk korrelasjon mellom varmestress, dårlig dyrevelferd og dødelighet under transport. Animalia har vist gjennom måling av temperatur og luftfuktighet at grisen under norske forhold også kan utsettes for skadelig luftfuktighet og temperaturer under lasting dersom vifter ikke brukes. EU forordning 1/2005 krever mekanisk ventilasjon på transporter over 8 timer, og i Norge er dette kravet gjort gjeldende for alle transporter uansett varighet.

I 2007 ble arealkravet til gris utvidet i forbindelse med nytt EU-regelverk til en øvre grense på 235 kg/m2. Man regner denne tettheten for å være et akseptabelt kompromiss mellom dyrevelferd, kjøttkvalitet og transporteffektivitet og bedre plass gir ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd på korte transporter under åtte timer. I EU kan gris transporteres kontinuerlig inntil 24 timer, og under slike forhold vil plassforhold være relevant for grisens dyrevelferd. For eksempel må grisen kunne nå drikkevannsnipler på dyrebilen.

Det er vist i undersøkelser fra Nederland at seksti prosent av grisene ligger etter én times transport og at det deretter er en økende andel som ligger. Observasjoner fra både dyrebilsjåfører og Mattilsyn i Norge tilsier at dette også stemmer under norske forhold. Det normale på transporter av gris som varer over et par timer, er at alle dyr ligger ved ankomst til slakteriet.

Rutiner og håndtering før og under lasting

Blanding av gris fra ulike binger og sosiale grupper er godt dokumentert som årsak til slåssing og redusert dyrevelferd. Man ønsker derfor at gris i størst mulig grad holdes i sine faste sosiale grupper fra de forlater gården og helt fram til slakting. Problemet med slåssing forverres av feil håndtering under utdriving og lasting, da dyr som er skremt, usikre eller redde har en lavere terskel for å utvise rangaggresjon enn dyr som er trygge.
Faste før transport er positivt for dyrevelferd ved at lastetiden blir kortere og dødelighet lavere. Gris blir ofte bilsyke dersom de fôres under fire timer før transport og det anbefales at grisen fastes 6-12 timer før transport.

Hva med transporttida?

I en EFSA-rapport fra 2011 «Scientific Opinion Concerning the Welfare of Animals during Transport» oppgis det at flere studier har fokusert på sammenhengen mellom transporttid og transportdødelighet. Det er vist at både korte (1 time) og lange (8 timer) transporter kan påvirke dødeligheten, men at patologiske funn som sirkulasjonssvikt og frakturer var mer vanlig på korte transporter. I en studie av 2,7 millioner gris fra USA ble det vist at transportdødeligheten var lavere på transporter fra fem til elleve timer sammenlignet med helt korte transporter på ned til 30 minutter. I en annen undersøkelse fra 2008 som omfattet 37 slakterier i fem EU-land fant man at risikoen for transportdød økte når grisene ikke var fastet før transport, men at transporttida hadde liten innvirkning - også for reiser på 24 timer. Kephart et al. (2010) fant ingen sammenheng mellom transportdødelighet og transporttid på transporter med lav transportdødelighet (0,06 %). Til sammenligning er den norske gjennomsnittlige transportdødeligheten for gris de siste årene under 0,03 % (figur 1).

Det finnes også undersøkelser som viser økende dødelighet med økende transporttid. For eksempel er det fra Tsjekkia vist at andelen døde og såkalte «non-ambulatory pigs», altså gris som ikke klarer å bevege seg ved ankomst, øker med økende transporttid.

I Norge har vi registreringer av både dødelighet på dyrebil og under oppstalling på slakteri. Dette gjør at man fanger opp evt. griser som er påkjent under transport, men som på grunn av svært kort transporttid dør først etter avlasting. Det er derfor viktig at oppstallingsdødeligheten tas med i den totale transportdødeligheten for at man skal få best mulig bilde av dyrevelferden og belastningen grisene utsettes for under transport. I mange undersøkelser, for eksempel den fra Tsjekkia (Ritter et al 2006), er det kun gris som dør på bilen som registreres. Dermed risikerer korte transporter å komme ut med feilaktig lav transportdødelighet.

Maksimal transporttid i Norge er åtte timer, men reell transporttid er i gjennomsnitt under det halve. Figur 2 viser utviklingen i transporttid fra 2005 til 2020 (Nortura årsrapport). KLF-slakteriene har tilsvarende transporttider som Nortura (Kjøttets tilstand 2016). Transporttiden regnes fra første gris går på bilen til siste gris går av. Produsentene blir gjennom puljetillegg oppmuntret til å levere større puljer. Optimalt puljetillegg varierer noe mellom selskapene, men ofte gir 120 gris fullt puljetillegg. Dette antallet er det maksimale en enkel dyrebil har plass til. Det er derfor ofte bare gris fra én gård på norske dyretransporter. Likevel kan lastetida utgjøre så mye som halvparten av transporttida. Innsatsen for bedre dyrevelferd for gris som transporteres til slakteri bør derfor rettes mot å optimalisere forholdene på gården.

På grunnlag av det som er publisert i internasjonal litteratur på området, undersøkelser og dokumentasjon fra Norge, så er egenskaper ved grisen og miljøet under lasting det som har størst innvirkning på dyrevelferden for gris under transport.

Referanser:
Livestock Handling and Transport 5th Edition, edited by T. Grandin, CABI publishing
The EFSA Journal (2004), Standards for the microclimate inside animal road transport vehicles
The EFSA Journal (2011) Scientific Opinion Concerning the Welfare of Animals during Transport