Fugleinfluensa

Animalias rolle med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer

Animalia innehar en beredskapsfunksjon med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer, inkludert fugleinfluensa. Animalia har tett kontakt med Mattilsynet og Veterinærinstituttet og koordinerer varsler og informasjon om alvorlig smittsomme sjukdommer til og fra norsk husdyrnæring. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme sjukdommer bidrar Animalia med såkalt liaison hvis Mattilsynet velger å sette beredskapsstab. I Animalia arbeider Helsetjenestene for fjørfe, svin, sau og storfe med forebyggende helsearbeid og sjukdomsbekjempelse. Viktig del av dette arbeidet er informasjon om smittevern, hygienerutiner og sjukdommer gjennom blant annet brosjyrer, nyhetsbrev og kurs.

Fakta om fugleinfluensa

Det finnes mye generell informasjon på nett om fugleinfluensa (aviær influensa), forebygging og tiltak:

Smittespredning og utbrudd

Tilsynsmyndighetene i Norge og våre naboland følger nøye med på smittesituasjonen og vurderer fortløpende smitterisiko og tiltak ut i fra dette. Følg eventuelt med på Mattilsynets samleside om fugleinfluensa. Blant de som du finner rimelig oppdaterte smitteoversikter hos er:

Rapportering ved funn av sjuke eller døde villfugl

Funn av sjuke og døde fugler i naturen er helt normalt. Det er bare unntaksvis at fugleinfluensavirus gir sjukdom hos villfugl. Det har vi for eksempel sett for virusvariantene H5N1 og H5N8. Ved funn av flere sjuke og døde villfugl innen et begrenset område eller over et kort tidsrom, særlig ande- og gåsefugl, ta kontakt med Mattilsynets nærmeste lokalkontor via 22 40 00 00 for vurdering om fuglene bør sendes til Veterinærinstituttet for nærmere undersøkelse. Les mer om det her

Smittevern og hygienerutiner - smittevernplan

Helsetjenesten for fjørfe har diverse informasjonsmateriell om smittevern og hygienerutiner. Les mer om det her. Her står det også om ekstraordinære smittevern og hygienetiltak som bør gjennomføres ved dyreholdet ved mistanke om alvorlig smittsom sjukdom i nærheten. I dyrehelseforskriften er det krav om at alle kommersielle dyrehold har smittevernplan tilpasset dyreholdet (§8). Alle som besøker eller arbeider i dyreholdet skal være kjent med og følge denne og planen skal oppdateres årlig. Helsetjenesten for fjørfe har tilbud om smittevernplanverktøy som skal oppfylle kravene i forskriften i fagsystemet HelseFjørfe.

Fysisk avskjerming fra villfugl

Fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap skal alltid fôres og vannes på en slik måte at ville fugler ikke tiltrekkes av eller kan lande på stedet der det fôres og vannes. Dersom det er fare for smitte av fugleinfluensa fra villfugl, kan Mattilsynet opprette såkalte «høyrisikoområder» med «portforbud» for utegående tamfugl. I disse områdene må fuglene være beskyttet mot direkte og indirekte kontakt med ville fugler i en innhegning som har tett tak og vegger av netting eller annet egnet materiale. Er det grasarealer, overflatevann eller annet i umiddelbar nærhet, som tiltrekker seg villfugl, så kan det være nødvendig å måtte holde dyra innendørs. Den enkelte må bruke sitt skjønn på hva som må til for å forebygge direkte eller indirekte smitte i sitt dyrehold.

Særskilt meldeplikt!

Det er alltid viktig med en viss årvåkenhet med hensyn til smittsom sjukdom. I Forskrift om høypatogen aviær influensa, § 3 påligger det en særlig varslingsplikt: «Eier eller ansvarlig for dyrehold med fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal straks varsle Mattilsynet dersom ett eller flere av følgende forhold oppstår»:

Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20% i mer enn to dager.
Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5% i mer enn to dager.
Markert dødelighet eller dødelighet på over 3% i løpet av en uke.
Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.

Dersom det er mistanke om eller det er bekreftet høypatogen fugleinfluensa i et dyrehold, opprettes det observasjons- og risikosoner. Alle fjørfehold som faller innenfor disse sonene bør være enda mer årvåkne og varsle Mattilsynet ved mindre endringer enn nevnt over.

Ved utenlandsreiser - unngå å ta med smitte hjem

Faren for å bringe smitte med hjem er avhengig av hva en har vært i kontakt med. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitte finnes og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Tenk derfor føre var og søk å «legge igjen» så mye smitte som mulig i forbindelse med hjemreisen! Følgende retningslinjer gjelder uansett:

Personer som har vært i utlandet skal ikke inn i fjørfehus i Norge før de har gjennomført kroppsvask, skotøy- og klesskift. Etter kontakt med husdyr i utlandet skal det gå minimum 48 timer etter vask og skift (KSL-krav). Dette gjelder også utenlandsk arbeidskraft og besøk fra andre land.
Etter kontakt med fjørfe eller syke og døde fugler i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom fjørfesjukdom, er større aktsomhet nødvendig. Da skal det gå minimum 72 timer, kanskje opptil en uke, før man kan gå inn i kommersielt fjørfehold. I slike tilfeller er den personlige hygienen enda viktigere. Søk råd hos veterinær eller Mattilsynet.

Er fugleinfluensa farlig for menneske?

Nei, fugleinfluensa er først og fremst en svært smittsom sjukdom som kan gi alvorlig sjukdom og store økonomiske tap dersom den får innpass i hold med tamfjørfe. Det er bare unntaksvis at fugleinfluensa smitter og/eller gir sjukdom hos mennesker – og da gjerne hos spesielt mottakelige individer utsatt for massiv smitte. Virusvarianten H5N1 var og er spesiell. Under pandemien i 2005 forårsaket den alvorlig sjukdom med til dels høy dødelighet. Men for å sette det i perspektiv – den gangen døde det ikke flere enn noe over 300 mennesker, noe som er langt færre enn det som dør av vanlig sesonginfluensa hver vinter i Norge. Lurer du fortsatt på noe - søk råd hos fastlegen din eller Folkehelseinstituttet.

Det er imidlertid alltid en viss risiko for blanding av ulike virus (samtidig infeksjon av human-, svine- og/eller fugleinfluensavirus), som kan gi opphav til nye virus som også smitter og gir sjukdom hos mennesker. Slike nye virus kan forårsake verdensomspennende pandemier. Verdens helseorganisasjon (WHO), Folkehelseinstituttet, m.fl. flere følger nøye med.

Uansett er det en god forholdsregel at hvis en har influensa, så skal en helst ikke stelle fjørfe eller svin. Er en i tvil om eventuell smittefare, vær nøye med håndhygiene (vask og desinfiser hendene) og bruk maske.

Mattilsynets beredskapsplan

Mattilsynet har egen beredskapsplan for forebygging og bekjempelse av fugleinfluensautbrudd i Norge.

Regelverk

Det finnes flere fugleinfluensaforskrifter (lovdata.no) som utløser plikter og restriksjoner på ulike nivåer, avhengig av type smitte og smitteforhold. Blant disse er:

• Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap (Forskrift om høypatogen aviær influensa) Formål: Å redusere risiko for smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.

• Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved mistanke om eller bekreftet høypatogen aviær influensa av subtype H5N1 hos viltlevende fugl (Forskrift om tiltak ved fugleinfluensa) Formål: Å redusere risiko for smitte av høypatogen aviær influensa forårsaket av influensa A virus av subtype H5N1 fra viltlevende fugl til fjørfe og andre fugler i fangenskap.

• Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap (Forskrift om bekjempelse av fugleinfluensa) Formål: Å hindre spredning av aviær influensa i populasjoner av fjørfe og andre fugler i fangenskap.

Andre spørsmål

Har du andre spørsmål om fugleinfluensa – ta gjerne kontakt med Helsetjenesten for fjørfe via ht.fjorfe@animalia.no eller 23 05 98 00