Fagmagasinet Go'mørning

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa er en alvorlig smittsom fuglesjukdom. De siste årene har det vært sjukdomsutbrudd hos villfugl og i alle former for hold av tamfjørfe både på kontinentet og i Skandinavia. Dette faller gjerne samtidig med store villfugltrekk høst, vinter og vår. Nå sees også smitte og utbrudd i sommerhalvåret.

25 aug, 2023

De virusvariantene vi frykter mest er H5- og H7-variantene. De forårsaker i regelen alvorlige sjukdomsutbrudd med høy dødelighet. Godt smittevern- og gode hygienerutiner er viktigere enn noen gang for å forebygge smitte til og mellom fjørfehold.

Fugleinfluensa i Norge

De første påvisningene av svært sjukdomsfremkallende H5- og H7-varianter hos villfugl i Norge ble gjort i 2020. De første utbruddene kom i fjørfehold i 2021. Siden 2022 er det vært registrert til dels massive utbrudd i ulike villfuglbestander. Fugleinfluensa hos villfugl er etter alt å dømme noe fjørfeprodusenter og hobbyfjørfeholdere må lære seg å leve med. Mattilsynet har egen samleside med forholdsregler og råd.

NB! Alle som jobber på eller i tilknytning til fjørfehold bør ikke håndtere syke eller døde villfugler! Ved funn av sjuke eller døde fugler, be andre om å fjerne de døde fuglene og tenk hvordan du og andre ikke drar med seg eventuell smitte via fottøy, kjøretøy og utstyr tilbake til fjørfeholdene.

Innholdet på denne samlesiden

I tillegg til Mattilsynets samleside, så har Helsetjenesten for fjørfe utfyllende informasjon og råd spesifikt rettet mot fjørfeproduksjonen. Under ser du en oversikt. Nortura og KLFs medlemsbedrifter kan også ha slik informasjon på sine medlemssider. Mye av informasjonen under gjelder også Newcastlesjuke - en annen alvorlig smittsom sjukdom vi fra tid til annen registrerer utbrudd av, først og fremst blant ville duefugler.

Andre spørsmål

Har du andre spørsmål om fugleinfluensa – ta gjerne kontakt med Helsetjenesten for fjørfe via ht.fjorfe@animalia.no eller 23 05 98 00

Smittevern og hygienerutiner

Informasjon om smittevern og hygienerutiner generelt finner du her, blant andre brosjyrene Smittebeskyttelse i fjørfehus og Drikkevannshygiene i fjørfehus. I menyen til høyre (nederst på siden om du bruker mobil) finner du mer spesifikk informasjon med hensyn til fugleinfluensa.

Smittevernplan

I dyrehelseforskriften er det krav om at alle kommersielle dyrehold har smittevernplan tilpasset dyreholdet (§32). Alle som besøker eller arbeider i dyreholdet skal være kjent med og følge denne og planen skal oppdateres årlig. Veterinærer, rådgivere og andre som hyppig besøker fjørfehold bør ha særskilte hygienerutiner – særlig hvis det er kjent smitte i nærområdet. Før besøkslogg.

Helsetjenesten for fjørfe har egen smittevernplanmal i fagsystemet HelseFjørfe som oppfyller kravene i forskriften. Informasjon om denne med tilhørende veileder finner du her.

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)

Ved vurdering av plassering og utforming av nye fjørfebygg, bør det foreligge risiko- og sårbarhetsanalyser til grunn. En ROS-analyse vil også være et nyttig verktøy for å identifisere nødvendige oppgraderinger i eksisterende fjørfebygg. Gjennom slike analyser vil dyreholdets smittevernplaner bli enda bedre.

En ROS-analyse handler om å identifisere mulige risikofaktorer eller trusler. Så må en på den ene siden vurdere sannsynligheten for at uønskede hendelser kan oppstå og på den andre siden om hvilke konsekvenser disse vil kunne ha for virksomheten – og for andre nærliggende utsatte virksomheter. Da kan man for den enkelte faktor sette opp en risikomatrise. Ut ifra slike, både sett enkeltvis og sett sammen med andre, kan en se om risikoen er lav eller høy – og ut ifra sannsynlighet og alvorlighet av konsekvens vurdere aktuelle forebyggende smittevern- og hygienerutinetiltak. Det er viktig å vurdere følgende:

  • Kan flere samtidige risikofaktorer gi økt sannsynlighet og/eller kunne forårsake større konsekvens?
  • Kan sannsynlighetene reduseres?
  • Kan alvorlighetsgraden av konsekvensen/e reduseres?
  • Kan en leve med konsekvensen/e?

Smitterisiko, helseutfordringer og smitteforebygging ved utegang

For frilands- og økologiske virksomheter er det nå spesielt viktig å ta hensyn til plassering og utforming av utearealene. En egen artikkel som omtaler smitterisiko, helseutfordringer og smitteforebygging ved utegang finner du her. Alternativer for utehold er vinterhager/verandaer med tak og vindduk som fysisk skille mot utearealene. Disse kan benyttes også når det måtte være «portforbud» på grunn av fugleinfluensa eller Newcastlesjuke.

Fysisk avskjerming fra villfugl og portforbud

Fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap skal alltid fôres og vannes på en slik måte at ville fugler ikke tiltrekkes av eller kan lande på stedet der det fôres og vannes. Dersom det er fare for smitte av fugleinfluensa fra villfugl, kan Mattilsynet opprette såkalte «Infiserte soner» (tidligere kalt «høyrisikosoner») med «portforbud» for utegående tamfugl. I disse områdene må fuglene være beskyttet mot direkte og indirekte kontakt med ville fugler i en innhegning som har tett tak og vegger av netting eller annet egnet materiale. Er det grasarealer, overflatevann eller annet i umiddelbar nærhet, som tiltrekker seg villfugl, så kan det være nødvendig å måtte holde dyra innendørs. Den enkelte må bruke sitt skjønn på hva som må til for å forebygge direkte eller indirekte smitte i sitt dyrehold.

Særskilt meldeplikt

Det er alltid viktig med en viss årvåkenhet med hensyn til smittsom sjukdom. Eier eller ansvarlig for dyrehold med fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal straks varsle Mattilsynet dersom ett eller flere av følgende forhold oppstår:

  • Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20% i mer enn to dager.
  • Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5% i mer enn to dager.
  • Markert dødelighet eller dødelighet på over 3% i løpet av en uke.
  • Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.

Dersom det er mistanke om høypatogen fugleinfluensa i et dyrehold, båndlegges dyreholdet i første omgang. Ved bekreftet smitte opprettes det verne- og overvåkingssoner (tidligere kalt risiko- og observasjonssoner). Alle fjørfehold som faller innenfor disse sonene må være enda mer årvåkne og varsle Mattilsynet ved mindre endringer enn de nevnt over.

I denne sammenheng er det også viktig å være klar, at det fra tid til annen sirkulerer virusvarianter i villfuglfaunaen som ikke gir de typiske kliniske tegnene hos fjørfe som beskrevet over. Nedsatt fôropptak kan være eneste tegn. Smitte kan derfor i noen tilfeller gå under radaren og spres mellom fjørfehold, dersom smittevernet og hygienerutinene ikke er gode nok.

Les mer om kliniske tegn og varslingsplikt på Mattilsynets hjemmesider her.

Ved utenlandsreiser - unngå å ta med smitte hjem

Faren for å bringe smitte med hjem er avhengig av hva en har vært i kontakt med. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitte finnes og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Utenlandsk arbeidskraft kan komme fra hjemsteder med smitte i dyrehold eller i nærheten. Tenk derfor føre var og søk å «legge igjen» så mye smitte som mulig i forbindelse med hjemreisen! Følgende retningslinjer gjelder uansett:

  • Personer som har vært i utlandet skal ikke inn i fjørfehus i Norge før de har gjennomført kroppsvask, skotøy- og klesskift. Etter kontakt med husdyr i utlandet skal det gå minimum 48 timer etter vask og klesskift (KSL-krav). Dette gjelder også utenlandsk arbeidskraft og besøk fra andre land.
  • Etter kontakt med fjørfe eller syke og døde fugler i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom fjørfesjukdom, er større aktsomhet nødvendig. Da skal det gå minimum 72 timer, kanskje opptil en uke, før man kan gå inn i kommersielt fjørfehold. I slike tilfeller er den personlige hygienen enda viktigere. Søk råd hos veterinær eller Mattilsynet.

Rapportering ved funn av sjuke eller døde villfugl

Funn av sjuke og døde enkeltfugler i naturen er helt normalt. Det er mange dødsårsaker, deriblant avmagring. Tidligere forårsaket fugleinfluensavirus kun unntaksvis sjukdom og død hos villfugl. Det har endret seg. Nå ser vi flere utbrudd hos ulike villfuglarter fra år til år - også i Norge, men først og fremst hos arter knyttet til vann og sjø.

Du og andre som jobber på eller i tilknytning til fjørfehold bør ikke håndtere syke eller døde villfugler. Ved funn av sjuke eller døde fugler, be andre om å fjerne de døde fuglene og tenk hvordan du og andre ikke drar med seg eventuell smitte via fottøy og annet tilbake til fjørfehold.

Ved funn av flere sjuke og døde villfugl innen et begrenset område, ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for vurdering om fuglene bør sendes til Veterinærinstituttet for nærmere undersøkelse. Ta også kontakt ved funn av enkeltfugl, dersom det er kjent fugleinfluensasmitte i nærheten. Les mer om det her.

Er fugleinfluensa farlig for menneske?

Nei, fugleinfluensa er først og fremst en svært smittsom sjukdom som kan gi alvorlig sjukdom hos både ville og tamme fugler. Dersom sjukdommen får innpass i hold med tamfjørfe blir de økonomiske tapene store.

Det er bare unntaksvis at fugleinfluensa smitter og/eller gir sjukdom hos mennesker – og da gjerne hos spesielt mottakelige individer utsatt for massiv smitte. Den opprinnelige virusvarianten H5N1 av 2005 var spesiell. Under pandemien den gangen forårsaket den alvorlig sjukdom med til dels høy dødelighet. Men for å sette det i perspektiv – da døde det ikke flere enn noe over 300 mennesker på verdensbasis, noe som er langt færre enn det som dør av vanlig sesonginfluensa hver vinter i Norge. De H5N1-variantene som siden 2019 har sirkulert i villfuglfaunaen, er andre undertyper, der det ikke er rapportert om samme sjukdomsfremkallende evne hos mennesker. Har du ytterligere medisinske spørsmål knyttet til fugleinfluensa og smitte til mennesker - søk råd hos fastlegen din eller Folkehelseinstituttet.

Det er imidlertid alltid en viss risiko for blanding av ulike virus (samtidig infeksjon av human-, svine- og/eller fugleinfluensavirus), som kan gi opphav til nye virus som også smitter og gir sjukdom hos mennesker. Viruset som forårsaket “Spanskesyken” på tidlig 1900-tallet var et slikt virus. Slike nye virus kan forårsake verdensomspennende pandemier. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet er blant de som løpende overvåker dette.
Uansett er det en god forholdsregel at hvis en har vanlig influensa, så skal en helst ikke stelle fjørfe eller svin. Er en i tvil om eventuell smittefare, vær nøye med håndhygiene (vask og desinfiser hendene) og bruk maske.

Animalias rolle med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer

Animalia innehar en beredskapsfunksjon med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer, inkludert Newcastlesjuke og fugleinfluensa. Animalia innehar en såkalt liaison-funksjon som innebærer tett kontakt med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Animalia koordinerer varsler og informasjon om alvorlig smittsomme sjukdommer til og fra norsk husdyrnæring.

I Animalia arbeider Helsetjenestene for fjørfe, svin, sau og storfe med forebyggende helsearbeid og sjukdomsbekjempelse. Viktig del av dette arbeidet er informasjon om smittevern, hygienerutiner og sjukdommer gjennom blant annet brosjyrer, nyhetsbrev og kurs.

Nettsteder om smittespredning og utbrudd

Tilsynsmyndighetene i Norge og våre naboland følger nøye med på smittesituasjonen og vurderer fortløpende smitterisiko og tiltak ut ifra dette. Blant de som du finner rimelig oppdaterte smitteoversikter for Europa hos er:

Nettsteder for flere fakta om fugleinfluensa

Det finnes mye generell informasjon på nett om fugleinfluensa (aviær influensa), forebygging og tiltak:

Les også: 

Aktuelt regelverk

Det finnes flere forskrifter (lovdata.no) som utløser plikter og restriksjoner på ulike nivåer, avhengig av type smitte og smitteforhold. Blant disse er:

  • Forskrift om infisert sone for høypatogen aviær influensa og Newcastlesyke («portforbuds»forskriften). Formål: Hindre spredning av høypatogen aviær influensa til fugler og mennesker, og spredning av Newcastlesyke til fugler.
  • Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften). Formål: Fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. Her står blant annet kravet til smittevernplan (§32).
  • Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om forebygging og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer (dyresykdomsbekjempelsesforskriften). Størst relevans: Forordningens Del II Landdyr. Formål: Bekjempe sjukdomsutbrudd og forebygge videre smitte.