Forårsaker halthet
Klauvspalteflegmone er en smittsom infeksjon som starter i klauvspalten, brer seg til underhuden og gir symmetrisk hevelse i varierende grad opp mot koden. Vanligvis forekommer sjukdommen kun på ett bein, og hyppigere på bakbeina enn på frambeina. Dyra blir gjerne akutt halte, får feber og nedsatt matlyst og mjølkeproduksjon.
Bakterien finnes i alle fjøs
Man har tidligere trodd at sjukdommen oppsto ved at sår i klauvspalten ble infisert, men trolig er det tilstrekkelig at huden er svekket på grunn av fukt og møkk for at bakterien Fusobacterium necrophorum skal kunne skape sjukdom. F. necrophorum er en tarmbakterie og finnes i møkka i alle besetninger, men det kan eksistere ulike typer av bakterien fra fjøs til fjøs.
Mange dyr i besetningen blir sjuke
Etter utbrudd i en besetning kan det være vanskelig å eliminere sjukdommen helt. Klauvspalteflegmone på ett eller flere dyr kan opptre sporadisk i flere år framover til tross for målrettede forebyggende tiltak. Tidligere har sjukdommen vært mest utbredt på beite, men i senere år har det i norske løsdriftfjøs også vært mange utbrudd i løpet av oppstallingsperioden, spesielt i nye fjøs og etter innkjøp av dyr. I Finland har det vært registrert høy forekomst av klauvspalteflegmone de siste årene. De finske utbruddene har først og fremst vært i nye løsdriftfjøs, og det foreløpige inntrykket er at ulike varianter av F. necrophorum kan forårsake klauvspalteflegmone til tross for god hygiene og godt stell.
Råd for å forebygge utbrudd
- Unngå kjøp av dyr og kontakt med andre besetninger. Uansett forholdsregler, vil det alltid være risiko forbundet med livdyrkjøp og – kontakt.
- Ved innkjøp av dyr, vurder selgerbesetningens klauvstatus og krev en nøye utfylt veterinærattest.
- Fotbad eller spyling med desinfiserende midler i forbindelse med innkjøp av dyr kan forebygge utbrudd av smittsomme klauvsjukdommer.
- Rutinemessig klauvskjæring av alle kyr og kviger over 18 måneder minst to ganger i året med registrering av alle klauvskjæringer.
- Identifisere risikofaktorer som kan forårsake sår og oppbløtning av huden i klauvspalten.
- Tørre og reine gangveier til og fra beiteteigene vil redusere risiko, og en bør forsøke å fordele kutrafikken på flere gangveier for å hindre opptråkking.
- Opprydding/jevning og drenering av beiteteigene.
- Avstengning av spesielt blaute områder på beite.
- Flytte drikkekar flere ganger i løpet av beitesesongen for å hindre lokal opptråkking av beitet rundt drikkevannskilde.
- Hardgjøring eller grusing av samlingsplasser for å hindre opptråkking (unngå skarp pukkstein som kan skade klauvspalten).
- La dyra være inne hvis det blir veldig vått og gjørmete.
- Reparasjon av skadet innredning inkludert gjødselskraper.
- Unngå skarpe kanter og gjenstander i fjøset som kan skade klauv og klauvspalte.
- Hold fjøset så tørt og reint som mulig. Konstant kontakt med gjødsel og urin gir økt risiko.
- Minst mulig opphold i det fuktige gangarealet stiller krav til komfortable liggebåser, god dyreflyt, ikke for stor dyretetthet, tilstrekkelig antall eteplasser (helst minst én per dyr), hyppige fôringer og så videre.
- Desinfeksjon av klauver i fotbad bør iverksettes i perioder med forventet høy risiko, for eksempel utbrudd av klauvspalteflegmone på beite sommeren før, innkjøp av dyr i løsdriftfjøs og overflytting til nytt løsdriftfjøs.
Tiltak ved utbrudd
I tillegg til de nevnte forebyggende tiltakene anbefales:
- Å undersøke klauvkapsel og klauvspalte grundig i klauvboks for om mulig å påvise infeksjonsport eller oppbrudd og ikke minst for å utelukke andre årsaker til halthet. Slik undersøkelse er særlig viktig for de først dyra som blir halte.
- Å isolere sjuke dyr for å redusere smittepresset.
- Raskt iverksatt behandling av enkeltdyr med penicillin injeksjon i 3–5 dager. På enkeltdyr kan det være nødvendig med lokalbehandling i tillegg, for eksempel våtvarmt kloramin omslag i ett døgn eller spraying med 5 prosent kobbersulfat eller 2–5 prosent vandig jodoppløsning.
- Kun lokalbehandling med f. eks. salisylsyrepulver i bandasje kan være tilstrekkelig i tidlig fase før dyret får feber, stor hevelse og halthet, men vanligvis har flegmonen utviklet seg så mye før man oppdager den, at penicillin er nødvendig.
- Smertestillende medikamenter (NSAID) bør alltid gis. Hvis dyret er allment påkjent, har stor hevelse eller høy feber er det særlig viktig.
- Hvis flere enn to kyr blir sjuke i løpet av 3-4 dager, bør desinfiserende fotbad iverksettes så fort som mulig. Der dette er vanskelig kan lokalbehandling med « fotbad i sprayform» forsøkes.
- Det bør ikke selges dyr fra besetninger med utbrudd av klauvspalteflegmone/rød klauvstatus
- Besetninger får rød klauvstatus når det er registrert >2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 mnd. Disse får grønn klauvstatus igjen når det har gått 6 mnd med < 3 tilfeller
- Les mer om klauvstatus