Hygiene-relaterte klauvsjukdommer

Utfordringene med hygienerelaterte (infeksiøse) og ikke minst smittsomme klauvsjukdommer øker både i Norge og i utlandet. Den økende forekomsten kan i stor grad forklares med at stadig flere kyr oppstalles i lausdriftfjøs. De vanligste såkalte hygienerelaterte lidelsene er hornforråtnelse, mild dermatitt, kronisk dermatitt, limax, digital dermatitt og klauvspalteflegmone.

Aktuelle lidelser

Digital dermatitt - les mer

Klauvspalteflegmone - les mer

Hornforråtnelse

Hornforråtnelse er nedbryting av hornet i bakre del av klauva (ballehornet). Hornforråtnelse er i stor grad miljøbetinget og mye kontakt med gjødsel og urin er uheldig. Utbredelsen av hornforråtnelse og dermatitt (hudbetennelse) blir vanligvis redusert i løpet av beitesesongen.
Som regel er forandringene i hornet milde. Ved forverring oppstår V-formede sprekker og i alvorlige tilfeller kan disse gå helt inn til lærhuden og forårsake halthet.

Klauva bør beskjæres til korrekt form og det forandrede ballehornet bør fjernes samtidig som mest mulig av draktveggen beholdes for å unngå at klauva blir for lav bak. Etter lokal utskjæring kan det påføres for eksempel Intra Hoof Fit gel eller liknende.

For milde og moderate tilfeller er prognosen god ved regelmessig klauvskjæring og forbedringer av miljøet. Hvis det påvises sprekker helt inn til lærhuden, er prognosen avventede.

Mild dermatitt (interdigital dermatitt)

Mild dermatitt er en mild, overfladisk hudbetennelse i klauvspalten med rød, irritert hud innledningsvis og deretter skorper og illeluktende utflod. Lidelsen oppstår vanligvis i oppstallingsperioden og særlig i fuktige omgivelser med mye gjødsel og urin. Kyr og kviger oppstallet på heldekkende golv er særlig utsatt. Lidelsen betraktes som lite smittsom og har størst betydning ved at den disponerer for og er nært knyttet til de andre klauvlidelsene som er nevnt her. Bakterien D. nodosus er en viktig årsak til sjukdommen.

Lesjonene bør vaskes fri for møkk og tørkes og deretter påføres middel med dokumentert effekt, f eks Repiderma eller Digiderm med kobber i forbindelse med klauvskjæring. Det er gjerne også mye hornforråtnelse i besetninger med mye hudbetennelse. Når sjukdommen oppfattes som omfattende, bør veterinær kontaktes for å utarbeide målrettede forebyggende tiltak. Fotbad er da svært aktuelt.

Limax

Limax er en hevelse sentralt i klauvspalten. Limax oppstår på grunn av irritasjon eller kronisk betennelse i klauvspalten. Flere av de hygienerelaterte klauvsjukdommene disponerer dermed for limax. I begynnelsen er hevelsen liten og ikke smertefull ved berøring. Limaxen kan bli større og kan skades. Utvekstene bør fjernes, og bandasjering med salisylsyrepulver eller Digiderm salisylsyre gel i 5 dager kan gi gode resultater. Behandlingen gjentas dersom limax ikke er helt borte etter første behandling.

Generelt om forebygging av hygienerelaterte klauvlidelser

Beitegang er generelt positivt. Dessuten vil alle tiltak som fører til reinere og tørrere omgivelser redusere risiko. Fjøsinnredning og driftsrutiner bør gås gjennom for å identifisere risikofaktorer som dårlig fungerende skraper, eksempelvis skraper som stopper på feil sted, går gjennom flere dyregrupper eller går for sjelden (anbefales kjørt minst hvert 90. minutt). Manglende manuell rengjøring er en annen risikofaktor. Ved nybygg bør golvtype i gangarealet vurderes nøye. De ulike golvene har fordeler og ulemper. Talle må fornyes jevnlig for å unngå fuktige og møkkete forhold med høy konsentrasjon av bakterier.

Liggebåsens utforming har mye å si for hvor mye tid kua tilbringer i det fuktige gangarealet i lausdriftfjøs. Det er svært viktig at disse vies oppmerksomhet og at de innrettes så komfortable som mulig. Dette for å oppnå lengst mulig liggetider (minimum 12 t / døgn).

Fotbad eller evt. spyling med vann og desinfeksjonsmiddel er et effektivt tiltak for å redusere og forebygge smittsomme klauvlidelser. Det er svært viktig at det tilrettelegges for fotbad/vask i alle nye lausdriftfjøs.

Regelmessig beskjæring i klauvboks, minst to ganger i året, har god forebyggende effekt. Funn skal rapporteres i Klauvapp eller Helsekort klauv med innrapportering til Husdyrkontrollene.

Sikre dessuten så god dokumentasjon på klauvhelsa som mulig ved innkjøp av livdyr, både på individet og besetningen. Beina på dyret som kjøpes bør være undersøkt i klauvboks i forbindelse med skriving av veterinærattest. Derfor er det viktig at selgerbesetninger har lett tilgjengelige klauvbokser.
Innkjøpte dyr bør isoleres og fotbades, om mulig 3-4 uker før de føres inn i tilstedeværende dyregruppe.