I dag har ca 1400 norske storfebesetninger hatt ett eller flere dyr med DD siden 2014, i følge innrapporteringer i Dyrehelseportalen. Men det reelle tallet er nok dessverre langt høyere. Det er høyere risiko for at sjukdommen etablerer seg i løsdrift enn i båsfjøs. Det finnes ingen gode saneringsprotokoller for DD og sjukdommen er vanskelig å bli kvitt år den først er etablert i besetningen. Det er svært viktig å ha som målsetting å holde DD ute av besetningen. Og dersom den blir påvist, sette i verk tiltak straks.
Hva er digital dermatitt (DD)?
En smittsom og alvorlig hudbetennelse med sår som:
- Oftest forekommer i balleregionen bakenfor klauvspalten, men kan ses i klauvspalten og foran klauvspalten
- Forårsakes av klauv-spesifikke Treponema-bakterier og utvikles i fuktig og gjødselforurenset miljø. Kyrnes motstandskraft (immunitet og arv) har også betydning.
Digital dermatitt kan opptre i ulike former, flere bilder finnes i Nordisk klauvatlas.
Digital dermatitt. Foto: Maren Knappe-Poindecker
Hva gjør jeg når jeg får DD i besetningen min?
Ta kontakt med din veterinær som i samarbeid med klauvskjæreren din og deg vil sette opp en tiltaksplan.
Behandling av DD
Undersøk alltid kyr med synlig DD, krum rygg og halthet i klauvboks så fort som mulig!
DD behandles lokalt med:
- Salisylsyre
- Kommersielle preparat med salisylsyre og/eller kobber/sink. F eks Intra Hoof Fit gel, Digiderm
Behandlingen har best effekt med bandasje utenpå, i minst 3 dager, men ikke lenger enn 5 dager. Behandlingen gjentas dersom såret fortsatt er der når bandasjen tas av. Dersom såret ser ut til å hele, sprayes det med Repiderma, Digiderm e.l. ved avtak og helst en gang daglig i de neste 3 dagene (f.eks. når kua ligger). Det er svært viktig med gode rutiner for å sikre bandasjeavtak til rett tid. Bandasjer som blir sittende kan være ødeleggende for kua.
Behandle/spraye også eventuelle jurfestesår, da disse kan være reservoar for DD-bakterier.
Ved limax bør bandasjen sitte 5-7 dager og behandlingen gjentas dersom den ikke er borte etter første behandling.
Kronisk dermatitt behandles på samme måte som DD i besetninger der DD er påvist på andre dyr. Ved tilfeldige vorter i besetninger uten DD, vurderes hvert enkelt tilfelle.
Mild dermatitt behandles med Repiderma eller Digiderm e.l. uten bandasje. I besetninger med DD bør alle klauver sprayes med Repiderma e.l. i forbindelse med klauvskjæring.
Behandling med salisylsyrepulver med sokk utenpå.
Hvordan beskytter jeg besetningen min mot DD?
1. Høyest beskyttelse-lukket besetning
2. Middels beskyttelse-kjøp dyr fra besetninger som har dokumentasjon på klauvhelsa på besetning og individ. Selger kan med buskapsattest inkludert klauvstatus, individattest og veterinær helseattest etter undersøkelse i klauvboks, dokumentere at det ikke er påvist DD.
3. Lavest beskyttelse – kjøp dyr som ikke har DD. Om man uansett ønsker å kjøpe dyr fra besetninger med DD, så må man forsikre seg om at aktuelt dyr ikke viser tegn på DD eller mild dermatitt. Undersøkelsen utføres i klauvboks av klauvskjærer eller veterinær. Dessuten bør ikke dyret ha noen historikk på DD ihht individattesten.
Klauvstatus gir dokumentasjon på smittsom klauvsjukdom
Klauvstatus er lansert for å gi livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på klauvhelsa i besetningen og eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning. Les mer om klauvstatus og omsetning av dyr.
Hvor finner jeg min klauvhelsestatistikk
- Kukontrollen
- Storfekjøttkontrollen
- Dyrehelseportalen
- Livdyrattester
Forutsetning for å kunne se statistikken er at klauvskjærer registrerer i KlauvApp eller at klauvskjærers registreringer i Helsekort klauv registreres i Husdyrkontrollene. Les mer om innrapportering av klauvhelse.
Fokusområder for å redusere/kontrollere DD
1. Unngå ekstern og intern smitteeksponering
2. Tidlig identifisering og behandling
3. Forebygging (smittehygiene, godt reinhold, vask/spyling/desinfeksjon av klauvene)
4. Langsiktig strategi
Nivåene viser ulike tiltak med effekt på kortere og lengre sikt og oppdelt i ulike kategorier. Tanken er at man kan jobbe med flere fokusområder og ulike nivåer samtidig. Det er uansett alltid nyttig å ha en stabil grunn på det første nivået, med bra miljø og lite smitteeksponering, for å gjøre det vanskelig for bakterien å overleve samt å øke motstandskraften til kua.
- Unngå eller minimér eksponering for smitte i besetningen
Unngå smitte mellom grupper
Forslag til tiltak for å unngå spredning mellom dyegrupper i fjøset:
- Ikke flytte smittede dyr til grupper der smitten ikke forekommer
- Bruk separat utstyr og sko
- Gjødsel bør ikke flyttes til usmittede grupper
Gulvhygiene
Hygienen på golvet påvirker både bakterienes overlevelse og hudens motstandskraft. Tiltak avhenger av golvtype.
Spaltegolv:
- Rengjøringsrobot
- Ekstra manuell skraping
Heldekkende golv:
- Fungerer urindreneringen?
- Skrape manuelt der møkk samles opp
- Høyere frekvens på skrapingen
- Rengjøringsrobot
Talle:
- Sikre jevnlig påfyll av strø slik at ikke tallens øverste lag blir veldig vått og full av møkk.
Se over golvet der kyrne går store deler av døgnet, kan hygienen bedres?
- Fôrplasser
- Samlingsplasser
- Før/etter mjølkerobot
Kukomfort
Er liggetida tilstrekkelig (12-14 t/døgn) og kan kua legge seg og reise seg uhindret? Kyrne bør ikke stå halvveis inne i liggebåsen.
Kutrafikk
Minimere ståtid/ventetid - jo lengre kyrne står og venter sammen, jo høyere smittekesponering og belastning for klauvene.
Optimal ventilasjon
Jo tørrere og mindre ammoniakk i lufta, desto vanskeligere er det for DD-bakteriene å overleve og jo bedre motstandskraft får huden mot bakterier. Ammoniakkinnholdet skal være <5 ppm, men helst <2 ppm.
2. Identifisering og behandling
Identifisere klauvsjukdommer
Lag en rutine for å avdekke DD sår, halthet og vonde bein. Etter mjølking? DD på bakklauvene kan i en del tilfeller også avdekkes når kua mjølkes i mjølkegrav. Det er viktig å spyle av klauvene for å kunne se bedre.
Behandle
Ei ku med klauvproblemer skal umiddelbart undersøkes i klauvboks og behandles.
Registrere
Klauvhelseregistrering er en forutsetning for klauvhelsestatistikk og gir mulighet for å følge opp behandling av klauvsjukdommer og gi en prognose for den enkelte kua.
Utrangering
Kyr med kronisk dermatitt som ikke svarer på gjentatte behandlinger bør utrangeres. Disse dyra sprer smitte til nye dyr i besetningen.
3. Forebyggende tiltak
Klauvbad/spyling
Desinfeksjonsmiddel:
- Digiderm + 2 % kobbersulfat
- Andre kommersielle middel, f eks middel med kelatert kobber og sink, slik som Intra Hoof Fit
Dybde: Minst 8-10 cm
Lengde: minst 2 og helst 3 m langt
Plassering:
Husk å planlegge for klauvbad, evt spyling av klauver i nye fjøs. For at kyrne skal passere uten å stoppe bør det ikke være sving rett etter badet. Om badet brukes i forbindelse med melking, er det fordelaktig å ha badet etter mjølking da klauvene gjerne er noe renere og man unngår forurensing av spenene.
Hvor ofte skal badet byttes?
Bytt badet etter maks 100-150 passeringer, tidligere om det er veldig forurenset av møkk.
Hvor ofte bør man fotbade?
Når man skal ta tak i et problem med smittsomme klauvsjukdommer bør badet benyttes 2-3 ganger i uka de første ukene, deretter redusere til vedlikehold/forebygging en gang i uka, evt annen hver uke. Men ikke sjeldnere enn det.
Vanlige utfordringer:
- At klauvene er veldig forurenset av møkk før bad, da har badet ingen effekt
- At badet er så forurenset at det virker mot sin hensikt
- At det kreves tilvenningsfase på noen dager før dyra går greit gjennom badet
Les mer om vask og desinfeksjon av klauver.
Rutinemessig kontroll i klauvboks
Hver ku og kvige < 18 mnd bør kontrolleres i klauvboks og beskjæres etter behov minst én gang i året. I de fleste mjølkebesetningene, spesielt de oppstallet i løsdrift, bør dyra i klauvboks minst to ganger i året. Det er best om klauvene er beskjæres 2-3 mnd før kalving og helst også 2-3 mnd etter kalving.
- Forbedre klauvvinkelen, slik at balleområdet holdes tørrere
- Identifisering av klauvsjukdommer og korrekt behandling
4. Langsiktig strategi
Sett mål
Registrering av klauvhelse gir mulighet til å jobbe langsiktig med klauvhelsa i besetningen. Følg med på klauvhelsestatistikken på besetningsnivå på nettet.
Avl
Registrering av klauvhelsa bidrar til avlsarbeidet. Jo bedre registrering, desto bedre muligheter for avlsarbeid og friske klauver. Arvbarhet for DD er relativt lav, men høy nok til å kunne jobbe for forbedring.
Nyttige lenker
Les mer om sjekkliste for besetningsgjennomgang.
Les mer om forslag til tiltaksplan.
5-punktsplan med tiltak mot DD.