Sjukdommen etablerer seg lettest i huden dersom denne er påvirket av fukt og møkk. Det er en del tiltak som kan settes inn for å redusere risikoen for innslep i nye besetninger og for å ta tak i allerede rammede besetninger. Anbefalinger for livdyrsalg er gitt og mange av spørsmålene som kommer dreier seg om den praktiske håndteringen av disse. Nedenfor er det ei liste over ofte stilte spørsmål.
Jeg har fått restriksjoner på livdyrsalg, hvordan kan jeg det når digital dermatitt ikke er listeført av Mattilsynet?
Næringa har kommet med retningslinjer for livdyrsalg med mål om å holde de frie besetningene frie. Dette er ikke restriksjoner ilagt av Mattilsynet, men livdyrformidlere (KLF og Nortura) har forpliktet seg til å følge anbefalingene. Kjøpere blir dessuten mer bevisst på å ta inn bare dyr med dokumentert klauvhelse både på individ- og besetningsnivå. Digital dermatitt er ikke listeført, men Mattilsynet har signalisert oppgradering til C-sjukdom/Liste 3.
Hvor smittsomt er det?
Ei ku har det ved en klauvskjæring og ingen kyr ved neste...Digital dermatitt er en lumsk og dynamisk sjukdom. Kyr i besetninger der smittepresset er lavt eller der smitten nylig har etablert seg, vil gjerne ha små sår og ikke nødvendigvis være halte. Setter man inn tidlige tiltak eller smittepresset av andre grunner er lavt i besetningen ( f eks v godt reinhold) vil sår kunne selvhele uten behandling. Men dette vil gå raskere med lokalbehandling og det lønner seg også for å redusere risikoen for overføring til andre dyr i besetningen. Dersom sjukdommen får mulighet til å etablere seg skikkelig, vil den gi mer og mer alvorlige symptomer, større sår og halthet og også angripe mange av dyra i besetningen. Digital dermatitt er smittsomt, det ble vist i et studie fra Danmark at frie kviger som ble ført inn i ei dyregruppe med sjukdommen, fikk digital dermatitt etter ca 30 dager i gjennomsnitt. Men forløpet vil nok variere veldig fra besetning til besetning. Noen dyr får aldri DD, til tross for høyst smittepress, dette prøver forskere å finne mer ut av.
Jeg opplever ikke at digital dermatitt er noe problem, til tross for at jeg har tre dyr med sjukdommen?
Se svar i spørsmålet over. I tidlig fase kan symptomene være få, men ikke la deg lure til ikke å ta det alvorlig!
Treponemer, som ansees som bakterien som er hovedårsak til DD finnes også i mild dermatitt (interdigital dermatitt)? Dyr med denne kan vel også føre smitten?
Det er en teoretisk sjans for det. Derfor sier anbefalingene at dyr med mild dermatitt som ikke gir åpne sår, men mer overfladisk betennelse med små skorper bakerst i klauvspalten, heller ikke bør selges/kjøpes. Mild dermatitt har vi hatt i norske besetninger lenge og nærmest alle løsdriftfjøs har noen dyr med dette uten at det gir seg utslag i digital dermatitt. Treponemene i mild dermatitt er langt færre, det er færre ulike typer og de eksisterer kun på overflaten av huden (ikke-invasive).
Er grunnlaget for diagnosen sikker nok?
Klart det hadde vært gunstig med en objektiv og enkel lab test som kunne klassifisere dyr og besetninger i grønn og rød, men dersom dyret har en typisk utseende digital dermatitt er diagnosen temmelig sikker. Det er ikke så mye annet det kan være. Det vil bli satt i gang et forskningsprosjekt i Norge nå, der et delmål er å finne ut mer om en test og om denne kan benyttes til dette formålet (antistoffer i blod/mjølk). Klauvskjærer oppfordres til å ta bilde og sende Helsestjenesten for storfe eller NMBU veterinærhøgskolen i tvilstilfeller.
Dyr omsettes privat i stor skala, uten registreringer på klauvhelse. Det er urettferdig at vi som benytter sertifiserte klauvskjærere må ta støyten.
Forhåpentligvis vil kjøpere framover bli mer bevisste på hva de tar inn i fjøset og kreve dokumentasjon på klauvhelsa til individet de tar inn (individattest) og besetningen det kommer fra (buskapsattest og klauvstatus). Det er forhåpentligvis de færreste som ønsker å spre smitte, så håpet er at mer informasjon om sjukdommen også vil gjøre kjøpere og selgere mer bevisste.
Jeg har fått påvist DD på mjølkekua, kan jeg selge kviger/slippe kvigene på fellesbeite?
Her er det ulike grader av risiko for smitte, alt etter status hos kvigene, hygiene i fjøset og hvor separat de har stått fra dyra der diagnosen er stilt. Dersom kvigene har stått i eget fjøs med eget utstyr og bekledning/sko til personer som går inn der, så ansees risikoen for smitte fra kvigene som relativt lav. Dette bør imidlertid veterinær vurdere i hvert enkelt tilfelle. Kviger som selges/ tas på fellesbeite bør sjekkes i klauvboks og det bør sikres at alle dyra har en rein og fin klauvspalte og at huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene er uten tegn til hudbetennelse. Det kan være aktuelt med fotbad en periode. Sikre dokumentasjon på oppstalling og på klauvhelsa på dyra som skal på beite/selges, slik at kjøper/ eier av sambeitende dyr er klar over situasjonen. Samlingsplasser på beite vil innebære størst smitterisiko. Mjølkekua bør ikke sambeite med andre besetninger, spesielt ikke dersom det er felles mjølking. Se anbefalinger for smittevern på fellesbeite her.
Mjølkekua har fått påvist DD, kan jeg selge kalver?
Fortrinnsvis kan kalver da selges kun til besetninger uten avlsdyr (rene oppfôringsbesetninger).
Når kan jeg begynne å selge dyr også til besetninger med avlsdyr?
Når det har gått 24 mnd siden siste påviste tilfelle av DD i besetningen OG besetningen har en klauvskjæringsfrekvens på minst 1,8 det 1. året og minst 1,8 det 2. året etter påvisning, kan du selge dyr igjen.