Dyrevelferdsprogram for svin

Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje ble det i januar 2018 vedtatt et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Fra 1. juli 2019 skal alle besetningstyper, også de som har purker, omfattes av det som heretter heter Dyrevelferdsprogram for svin.

Gjennom 2018 har organisasjoner og aktører i svinenæringen jobbet for å etablere Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris og innlemme alle slaktegrisbesetninger i Helsegris – et digitalt system for dokumentasjon og oppfølging av helse og velferd i svinebesetninger. Det viktigste tiltaket i dyrevelferdsprogrammet har vært å etablere et tett samarbeid mellom slaktegrisprodusenter og veterinærer om å ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd i besetningene.

Les mer om tiltakene for slaktegrisprodusentene: Dyrevelferdsprogram for slaktegris

Purkebesetningene kan få flere veterinærbesøk

Fra 1. juli 2019 skal alle besetningstyper, også de som har purker, omfattes av dyrevelferdsprogrammet, som dermed endrer navn til Dyrevelferdsprogram for svin. Purkebesetningene har på flere måter vært i forkant av dyrevelferdsprogrammet siden disse besetningene startet å registrere forhold rundt velferd og miljø på en systematisk måte da fagsystemet Helsegris ble digitalt i 2016. Den største endringen for purkebesetningene er at de nå kan få behov for flere besøk av veterinær. De aller fleste vil få to eller tre årlige besøk – avhengig av størrelsen på produksjonen.

Antall årlig leverte

Minimum antall veterinære rådgivingsbesøk dokumentert i Helsegris

Smågris

Slaktegris

0-200

<750

1

>200

751-1500

2

 

>1500

3


Avvik følges opp

Slakteriene vil følge opp avvik i Helsegris overfor produsent. Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene og avtaleveterinæren skal lukke avvikene. Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret eller smågrissalget.

Helsegris er fullt tilpasset dyrevelferdsprogrammet hvor oppfølgingen skal føres og dokumenteres. Det er utarbeidet veiledningsmateriell og fjøslogg til produsenter og avholdt kurs og fagmøter for produsenter, veterinærer, rådgivere og ansatte i Mattilsynet. Skreddersydde e-læringskurs og studiehefter i dyrevelferd er utviklet.