– Det er bred politisk enighet om å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet. For at dette skal skje, må nasjonal matproduksjon være et styrende premiss for all politikk og alle offentlige prosesser på matområdet. I 2023 var det flere eksempler på politisk styrte prosesser som fremfor å styrke norsk selvforsyning, vil bidra til mindre nasjonal matproduksjon, sier Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.
Arbeid med NNR-prosessen
Våren 2023 var sluttfasen for prosessen rundt de nye nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2023). Rett før påske kom en sammenstilling av rapporten på høring, som blant annet oppsummerte anbefalingene for næringsstoffer og matvaregrupper. Animalia har i samarbeid med MatPrat hatt flere innspill til enkeltkapitler og den endelige rapporten på rådene som omfatter kjøtt og egg. En ekstern gjennomgang av den endelige rapporten, og med særskilt fokus på rådet om rødt kjøtt, viser at det er flere svakheter ved NNR-prosessen. Det trekkes blant annet frem manglende dokumentasjon knyttet til metodevalg, ikke minst i siste fase av prosessen der de kvantitative kostrådene har blitt definert av NNR-komiteen.
Oppdatering Matvaretabellen
Animalia startet i 2021 flere analyseprosjekter for å undersøke innhold av energi og næringsstoffer i storfe, svin og lam. Kunnskap om matvarers innhold av energi og næringsstoffer er en forutsetning for å vurdere norsk kosthold og næringsinntak hos enkeltpersoner og grupper av befolkningen. Matvaretabellen (MVT) gir en samlet oversikt over energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene i norsk kosthold. Næringsinnholdet i matvarene brukes blant annet som datagrunnlag i kostholdsundersøkelser og til helsemyndighetenes vurdering av kostholdet. Basert på Animalias analyser, ble MVT i 2022 oppdatert med nye tall for storfe, og i 2023 for lam og svin.
Gradvis endring av kostholdet
Norsk kosthold er i gradvis endring. Over tid kan det føre til betydelige endringer i kostholdets sammensetning. Kjøtt, meieriprodukter, fisk og egg har en viktig rolle i det norske kostholdet. I samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at inntaket av enkelte animalske matvarer er høyt og økende og at dette er uheldig for folkehelsa. Det bildet er ikke helt riktig. En artikkel skrevet av Animalia og publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring høsten 2023, viser at til tross for at vi spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt, er energi – og proteinbidraget fra animalske matvarer redusert med henholdsvis 20 og 9 prosent siden 1930-tallet. Dette skyldes i hovedsak en betydelig reduksjon i inntaket av meieriprodukter som ikke fullt ut har blitt erstattet av økningen i kjøttinntaket. Det er derfor viktig å se endringer i kostholdet i sammenheng.