Dyrevelferd i ulike driftssystemer

I 2001 ble det vedtatt at alle verpehøner skal ha tilgang til strøbad, vagle og rede fra 1.1.2012, og tillatte driftsformer er da innredede bur og systemer for frittgående høns. Samtidig ble det innført forbud mot nakne nettingbur.

Helt siden regelverket ble vedtatt, har debatten omkring hvilken driftsform som gir hønene best dyrevelferd pågått. Etter at flere markedsaktører har bestemt seg for å selge egg kun fra frittgående høner, har debatten blitt stadig mer aktuell. Hva er egentlig best for høna?

Det er fordeler og ulemper ved de ulike driftssystemene.

I innredede bur har hønene tilgang til rede, strøbad og vagle. Hønene får dermed dekket noen av sine viktigste atferdsbehov. Samtidig er gruppestørrelsen begrenset, og det er mulig for hønene å opprettholde et stabilt hierarki.

Et system for frittgående høns gir større mulighet for å utføre naturlig adferd. Gruppestørrelsen er større, så det er ikke mulig å opprettholde et stabilt hierarki.I frittgående systemer har hønene større totalareal, og dermed har hønene større mulighet til bevegelse. Økt mulighet for bevegelse gir et sterkere skjelett. I frittgående systemer med utegang og økologisk produksjon har hønene tilgang til uteareal. Det er noe større risiko for smitte fra ville fugler og dyr, men hønene får dekket flere atferdsbehov.

Forekomst av uønsket atferd er et tegn på dårlig dyrevelferd. Det er derfor ønskelig å forebygge utvikling av slike atferder ved å sørge for at dyra får dekket atferdsbehov, at fôret er av god kvalitet og miljøet i huset er bra. Hvis uønsket atferd oppstår i en miljøinnredning, vil problemet ofte avgrenses til enkeltbur/avdelinger, mens man i et frittgående anlegg kan få en spredning til hele huset.

Helse og hygiene

Helsestatusen i norsk eggproduksjon er generelt god, og det er liten forekomst av sykdom. Produksjon i innredede bur/miljøinnredning har gode resultater når det gjelder helse og dødelighet. Hygienen er god, siden møkka ramler gjennom nettingen og ned på gjødselbåndet, der det blir transportert ut av huset. Dyrene kommer derfor i mindre grad i kontakt med egen eller andres gjødsel, og smittepresset blir lavt. Av den grunn er luftkvaliteten ofte bedre i hus med miljøinnredning. Tall fra Norturas eggkontroll viser at dødeligheten i 2017 var 2,25 % for innredede bur, og 5,46 % for frittgående (til 76 uker). 

Hva er best for høna?

De tillatte driftsformene skal dekke de krav som stilles i forskrift om hold av høns og kalkun. Ulemper og fordeler finnes ved både innredede bur og frittgående systemer, inkludert økologisk drift med utegang. Det er vanskelig å si om den ene driftsformen er bedre velferdsmessig enn den andre, da det kommer litt an på hva en vektlegger høyest. Rapporter fra undersøkelser der man sammenligner velferd i innredede bur og frittgående systemer gir motstridende konklusjoner, alt etter hva slags parametere som vektlegges mest. Vektlegges mulighet for å få dekket atferdsbehov, kommer frittgående systemer godt ut, med utegang enda bedre. Men med fokus på sykdom, dødelighet og hygiene, kommer innredede bur godt ut. Miljøinnredning skal dekke viktige atferdsbehov, men plassen dyra har til rådighet begrenset.  

En av de viktigste faktorene for å lykkes i fjørfeproduksjonen og for å sikre god dyrevelferd, er produsenten selv. Derfor er produsentens arbeidsinnsats og kompetanse viktig. Dette gjelder for alle produksjonsformer.