Villfugl og smitterisiko til fjørfe

Tamfugl som holdes innendørs er i liten grad utsatt for direkte smitte fra villfugl. For tamfugl holdt utendørs, er det alltid en viss smitterisiko.

Ved å ta visse forholdsregler, så går det som regel bra. Minst risiko er knyttet til hold av høns. Større risiko er knyttet til hold av duer og and, fordi de kan ha direkte eller indirekte kontakt med viltlevende due- og vannfugler. Disse vet vi er viktige smittereservoar for alvorlig smittsomme sjukdommer, som Newcastle disease og fugleinfluensa.

Urbane fugler som kråke- og måkefugl er først og fremst knyttet til salmonella. Det samme gjelder småfugl – spesielt sjuke fugler vinterstid, som tiltrekkes av utlagt fuglemat.

Drikkevann og fôr skal gis innendørs, eller i det minste være skjermet for villfugl. Drikkevann fra overflatevannkilde må være av hygienisk god kvalitet, det vil blant annet si at det er desinfisert. Kommunalt drikkevann er alltid desinfisert.

Skjerming av dyrene fra villfugler det viktigste tiltaket for å forhindre smitte. Er det mistanke om Newcastle disease eller fugleinfluensa i nærheten, så skal tamfuglene holdes innendørs, eller i det minste avskjermes med nett og gjerne tak. Dobbeltnett er bedre enn enkeltnett ved at det hindrer direkte kontakt. Søk informasjon og råd hos Mattilsynet.

Les mer i smittebeskyttelsebrosjyren:

Smittebeskyttelsebrosjyre (Flashbook)

Smittebeskyttelsebrosjyre (pdf)

Se også Forskrift om høypatogen aviær influensaunder www.lovdata.no