Kalver i store besetninger og løsdrifter ser ut til å ha større risiko for både diaré og luftveissjukdom, og kalver i store besetninger har økt risiko for død i alle aldersgrupper i løpet av første leveår. Sjukdomsregistreringene hos kalv i ammekubesetninger er dessverre svært begrenset, så vi har per i dag ingen mulighet til å si noe om forekomsten av disse sjukdommene i rene kjøttbesetninger.
Infeksjoner i mage-tarmkanalen er svært vanlig hos unge storfe. Symptomene er diaré, eventuell inntørking (dehydrering) og påkjent allmenntilstand. I tillegg til å føre til redusert tilvekst og økt risiko for tidlig død, viser mange studier at kalver som får diaré tidlig i livet også har økt risiko for å få annen sjukdom seinere, bl.a. luftveissjukdom. Kalver har størst risiko for å få mage- og tarmsjukdom i løpet av den første måneden etter fødsel. Dette gjelder smitte med både virus og bakterier. Årsakene til kalvediaré er mange, og i tillegg til infeksjoner, er ofte miljø, fôring og andre driftsfaktorer vel så viktige i utviklingen av sjukdom. Da de kliniske symptomene er svært like ved diaré uavhengig av årsak, er prøvetaking og laboratorieanalyser nødvendig for å stille en sikker diagnose.
Diaré hos kalv kan forårsakes av både virus, bakterier og parasitter, og ofte er mer enn ett agens tilstede. Rotavirus, Coronavirus, bakterien E.coli og parasitten Cryptosporidium er de vanligste årsakene til diaré hos helt unge kalver. Hos kalver som er eldre enn 3 uker, er parasitten Eimeria (koksidier) en av de vanligste årsakene til diaré.
Resultater fra analyser av avføring fra over 5000 kalver i Norge tyder blant annet på at parasitten Cryptosporidium er svært utbredt i den norske storfepopulasjonen, og er av vesentlig betydning for utvikling av diaré hos de yngste kalvene. Kua og miljøet i fødebingen er i denne forbindelse et viktig smittereservoar. I enkelte besetninger kan dette føre til store problemer med diaré hos spedkalvene. God hygiene i kalvingsbingen er derfor svært viktig for å unngå sjukdom hos den nyfødte kalven.
Luftveissjukdom ser ut til å være et økende problem i mange storfebesetninger i dag. Smittsom luftveissjukdom viser seg når smittepresset overskrider dyrenes motstandskraft. Dyrenes immunitet, oppstallingsmiljø og fôring er avgjørende for god motstandskraft. Økning i smittepress kan skje ved kontakt med andre besetninger, når besetningsstørrelsen øker eller slås sammen, når dyr omgrupperes, eller når dyr innad i besetningen blir sjuke. Denne sjukdommen ser ut til å ramme kalv i flere aldersgrupper, selv om det er vanligst hos kalver yngre enn 2 mnd.
Virus er mest vanlig årsak til luftveissjukdom hos kalv, og kan ha et relativt mildt forløp. De vanligste er BRS-virus, Coronavirus og Parainfluensavirus. Slike virusinfeksjoner kan være svært smittsomme. Smitte med virus skader luftveiene og reduserer motstandkrafta hos dyret, også i tilfeller hvor det gir lite eller ingen sjukdomstegn. Derfor kommer bakterier ofte til senere ved en slik smitte, og kompliserer og forverrer sjukdomsutviklingen. De mest vanlige bakteriene, er i slike tilfeller bakterier som finnes normalt i miljøet og hos dyrene. Smitte skjer ved direktekontakt mellom dyr, via innåndingsluft eller med forurensede klær eller utstyr som brukes i flere fjøs. Virusene er vanlige i Norge, men forekomsten varierer mellom besetninger og regioner.
Ulike miljøfaktorer har stor betydning ved utvikling av luftveissjukdom. Å optimalisere miljøet er derfor svært viktig for å unngå luftveissjukdom. Dyrenes miljø må til enhver tid vurderes i sammenheng med immunitet, dyreflyt og fôring. Noen krav er absolutte, for eksempel kravet til tett, trekkfri liggeplass, mens andre er relative i forhold til dyrenes alder, fôringssystem osv.
Leddbetennelse og navlebetennelse er også vanlige infeksjoner hos unge kalver. Smittestoffene varierer, men ofte er det stafylokokker og streptokokker, eller E.coli som er involvert. Etter at bakteriene har kommet inn i kroppen, ofte gjennom navle, tarmkanalen eller tilfeldige sår, vil de komme over i blodet og spres til ulike vev og organer. Dersom spredning med bakterier i blodet utvikler seg til blodforgiftning, vil sjukdommen utvikle seg svært raskt og kan ha dødelig utgang dersom kalven ikke får rask og effektiv behandling med antibiotika.