Vurdering av råmelkskvalitet er viktig

Les om tolking av IgG- resultater og riktig bruk av kolostrometer.

Oppbygningen av morkaka hos kyr hindrer overføring av immunglobuliner (antistoffer) fra mor til avkom i fosterlivet. Derfor er tilførsel av tilstrekkelig mengde råmelk av god kvalitet så fort som mulig etter fødsel livsviktig for kalven. Det finnes en rekke bevis for at kalver som har fått for lite råmelk har betydelig økt risiko for sjukdom og død. Kalven har begrenset evne til opptak av store molekyler som IgG over tarmveggen. Opptaksevnen er størst de første 4 timene etter fødsel og reduseres betraktelig allerede etter 12 timer.

Tommelfingerregel: Alle kalver bør oppnå et antistoffnivå på minimum 10 g/l ved opptak fra råmelka!

Halveringstiden til IgG er oppgitt å være ca. 20 dager, men dette varierer. Alt fra 11 til 21 dager er gitt i litteraturen. Hos kalver hvor blodprøven er tatt ved ca. 2 ukers alder, vil derfor IgG-verdien være noe redusert pga. halveringstid.

IgG i råmelk

For å oppnå et nivå av minimum 10 g IgG/l serum må kalven få tilført minimum 100 g IgG fra råmelka. Ut i fra gjennomsnittlig absorpsjon og anbefalinger om ca. 2 liter råmelk tilført første mål, skal råmelk av god kvalitet inneholde minimum 50 g IgG/l.

Ut fra våre resultater ser råmelkskvaliteten hos norske kyr ut til å variere veldig, og over halvparten av de analyserte prøvene til nå ligger under den anbefalte grensen på 50 g/l. Å kontrollere råmelkskvaliteten er derfor svært viktig.

I dag er kolostrometeret den enkleste måten å gjøre dette på i felt. Hos kyr som produserer råmelk som inneholder under 50 g IgG/l vil dette kunne oppveies til en viss grad ved å gi kalven mer råmelk. Har du f. eks råmelk som inneholder 30 g IgG/l bør råmelksmengden som gis første mål økes fra 2 til 3,3 liter (100g : 30g/l = 3,33 l). Dette begrenses selvfølgelig av mengden råmelk kalven er i stand til å ta opp. I Danmark anbefales nå opp mot 4 liter råmelk første mål for å sikre tilstrekkelig tilførsel av IgG. I tilfeller hvor råmelka er av dårlig kvalitet, bør man ha frossen råmelk av god kvalitet som reserve.

Råmelkskvaliteten påvirkes bl.a. av

  • Laktasjonsnummer: Eldre kyr ser ut til å produsere råmelk av bedre kvalitet enn 1. og 2. gangs kalvere.
  • Mengde råmelk produsert: Hos høytytende kyr kan volum melk forårsake en fortynningseffekt mtp. IgG
  • Lekkasje i tida rett før kalving: tap av råmelk fra første mål
  • Mastitter: mindre råmelk produseres i infiserte kjertler, og dermed mindre IgG totalt
  • Miljø og smittepress i fjøset

Anbefalte råmelksrutiner (fra Go'kalven)

  1. Kalven bør få minimum 2-3 l råmelk snarest mulig etter fødsel (helst innen 2 timer).
  2. Gi minst 1,5 dl/ kg levendevekt 1.døgn, dvs. minst 6 liter til en 40 kilos kalv. I råmelksperioden skal kalven ha 4-5 liter melk/dag avhengig av kalvens størrelse. Melken skal være spenevarm (35-40˚C), og bør fordeles på minst 3-4 mål.
  3. Stol ikke på amming alene som råmelkstilførsel. Bruk tilleggsfôring med flaske for å sikre råmelksmengden til kalver som går med mora. Vær oppmerksom på avvikende jur- og speneform, og dårlige morsegenskaper.
  4. Bruk all råmelk fra 1.mål før annen råmelk. Innholdet av antistoffer i råmelka reduseres betraktelig fra første til senere mål. Allerede 2. målet er mengden antistoffer halvert.
  5. Vurder råmelkskvaliteten kritisk. Bruk gjerne kolostrometer. OBS! Må måles ved romtemperatur (ca. 20˚C). Lavere temp. vil underestimere mengden IgG, høyere temperaturer vil overestimere mengden.
  6. Ha alltid frossen råmelk av god kvalitet i reserve.