Hva leter du etter?

Dyrevelferdsprogram slaktekylling

1. juli 2013 trådte nye endringer i Forskrift om hold av høns og kalkun i kraft. Dette som følge av implementering av EUs rådsdirektiv 2007/43/EF, det såkalte «slaktekyllingdirektivet». Kyllingprodusenter som ønsker å produsere slaktekylling med en dyretetthet på over 25 kg levendevekt/m2, må delta i et eget Dyrevelferdsprogram slaktekylling.


Publisert: 05 jan, 2017 Oppdatert: 05 jan, 2017

Fjørfebransjen ved Nortura og KLF har forpliktet seg til dette programmet gjennom en egen bransjeretningslinje som utfyller forskriften. Forutsatt at kyllingprodusentene oppfyller en rekke strenge krav, åpnes det for dyretettheter inntil 36 kg levendevekt/m2 her i Norge. Til sammenligning er maksimalgrensen i andre land i EU 39 kg/m2 eller 42 kg/m2, så Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.

Kyllingprodusenter som ønsker å produsere ved tettheter over 25 kg/m2 må ha tegnet egen helseovervåkningsavtale med veterinær, med minst to årlige besetningsbesøk. Videre må de gjennomføre KSL egenrevisjon for gården og slaktekyllingproduksjonen årlig, og ha besøk av ekstern KSL-revisor minst hvert tredje år. Det er krav om deltagelse i produksjonskontroll, og omfattende dokumentasjonskrav, med særlige krav om man ønsker å produsere over 33 kg/m2.

Om produsenten har alt dette på plass, er det oppnådde tråputepoeng som avgjør hvor høy tetthet (inntil 36 kg/m2) han til enhver tid kan ha i huset. Tråputene under kyllingenes føtter er en dyrevelferdsindikator, nemlig et mål på hvor godt miljø produsenten har lykkes i å skape i kyllinghuset. For mye fuktighet og/eller ammoniakk i strøbedet, kan gi misfarging og i verste fall skader under kyllingens føtter. Derfor scorer slakteriet 100 føtter for tråputeskader for hver flokk som blir slaktet. Ved dårlige resultater, må kyllingprodusenten sette ned tettheten i neste flokk. For å få lov å øke tettheten igjen, må han dokumentere gjentatte gode resultater i de neste flokkene.

Tanken bak dette systemet er at kun de beste kyllingprodusentene får lov å ha de høyeste dyretetthetene. Du kan lese mer om Dyrevelferdsprogrammet i dokumentene og artiklene under.

Dokumenter

Den norske kjøtt og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Avtale mellom KLF og Nortura om retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Tilsluttede slakterier - dyrevelferdsprogram slaktekylling
Brev fra Mattilsynet: Anerkjennelse av dyrevelferdsprogram for hold av slaktekylling
Forskrift om hold av høns og kalkun (Lovdata)
Prosessbeskrivelse tråputebedømming 1.1
Prosessbeskrivelse sertifikat tråputeskåring 1.2
Prosessbeskrivelse tråputeskåring kontroll og kalibrering 1.3
Prosessbeskrivelse tråputeskåring kalibrering 1.4
Prosessbeskrivelse tråputeskåring internkontroll 1.5
Felles rutiner avvikshåndtering og utestengelse DVP
Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Relevante artikler og fagstoff

Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling virker - Go'mørning nr 1-2015
Dyrevelferd hos slaktekylling – er den ivaretatt? Artikkel fra Kjøttets tilstand 2013
Artikkel Fjørfe 2013-4 Dyrevelferdsprogram slaktekylling - Hva må du ha på plass til 1.juli?
Artikkel Fjørfe 2013-5 Dyrevelferdsprogram slaktekylling Tråputetrappa
Artikkel Fjørfe 2013-6 Dyrevelferdsprogram slaktekylling. Snart 1. juli. Oppsummering av de nye kravene
Nøkkelfaktorer for å lykkes i kyllingproduksjonen