Kunnskapsgenerering og -formidling sentralt i helsetjenestene

God dyrehelse er en viktig forutsetning for god dyrevelferd. Derfor er forebyggende helsearbeid, helseovervåkning, kontroll og bekjempelse av dyresjukdommer også sentrale oppgaver for helsetjenestene.

Fotograf : Animalia/ Grethe Ringdal

I april 2021 trer EUs nye dyrehelselov i kraft. Det nye regelverket - Animal Health Law – AHL, er en del av EØS-avtalen og vil derfor gjelde i Norge. Animalia har i 2020 deltatt i arbeidsgruppen som har jobbet med en nasjonal dyrehelsestrategi for å håndtere konsekvenser av det nye EU-regelverket.

– Forslag til strategi skisserer viktige bærebjelker for å sikre god dyrehelse under AHL med endrede rammebetingelser, sier Animalias fagdirektør for dyrehelse og beredskap Nina Svendsby og peker på at samarbeid, nasjonalt regelverk på området, kontinuerlig overvåkning av risiko og utfordringer samt å utnytte nasjonalt handlingsrom er viktige faktorer for å sikre fortsatt god dyrehelse i Norge.

Gjennomføringen av EU-regelverket i norske forskrifter blir også fulgt opp, blant annet med høringssvar på vegne av husdyrnæringen. Samtlige helsetjenester leder og deltar i FoU-prosjekter på respektive fagområder og det var, i likhet med tidligere år, også stor aktivitet relatert til faglig rådgivning og formidling i en rekke ulike kanaler.

Dyrevelferden til de matproduserende dyra er stadig viktigere for forbrukerne og vekker oppmerksomhet i samfunnet og mediene. Dyrevelferdsprogrammer er en av metodene husdyrnæringen bruker for forbedring av dyrevelferden. Regelmessige veterinærbesøk, dokumentasjon av status og forbedringstiltak og sanksjoner ved manglende oppfølging og forhøyet risiko for dårlig dyrevelferd er sentrale elementer. Helsetjenestene har ansvar for faglig innhold og drift av dyrevelferdsprogrammene for fjørfe og svin, og for etablering av dyrevelferdsprogrammene for storfe og sau. Arbeidet har hatt høy prioritet i hele 2020.

KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Veiledning av personer som vurderer å importere dyr eller avlsmateriale er en viktig oppgave. I 2020 ble det ikke importert noen levende sauer, geiter, griser eller storfe til vanlige besetninger. Import av avlsmateriale ligger omtrent på samme nivå som før og det ble innført krav om testing av oksesæd for Mycoplasma bovis. KOORIMP arrangerte et nordisk møte om smittebeskyttelse ved import og koordinerte flere høringer på vegne av husdyrnæringen.

På beredskapsområdet ble arbeidet med forekomst av ringorm prioritert i 2020. I samarbeid med lokale aktører i Rogaland, Mattilsynet og Veterinærinstituttet ble det iverksatt en rekke tiltak. Det ble etablert forvaltningspraksis og vilkår for omsetning i næringens egen regi. Deltagelse i Mattilsynets arbeidsgruppe for bekjempelse av mædi var også prioritert. Funn av høypatogen fugleinfluensa hos villfugl flere steder medførte høy beredskapsaktivitet mot slutten av 2020 og beredskap opprettholdes inn i 2021.

Les mer: