God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne. Norsk husdyrnæring jobber med å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å bedre dyrevelferden. Spørsmålet om hva god dyrevelferd egentlig er har det opp gjennom årene vært gitt mange ulike svar på. Brambellkomiteen i Storbritannia lanserte de første velferdskriteriene for husdyr i 1965. Disse «Husdyra 5 friheter» blir fortsatt mye brukt.
De fem frihetene er:
- Frihet fra sult, tørste og feilernæring
- Frihet fra ubehag
- Frihet fra frykt og stress
- Frihet fra skade og sjukdom
- Frihet til å utøve normal atferd
Etter hvert har vi fått mer kunnskap om hva dyrevelferd innebærer, og nye elementer har kommet inn i velferdsbegrepet. I dag går diskusjonen hovedsakelig rundt tre forhold:
- Dyrets biologiske funksjon: helse og produksjon
- Dyrets subjektive opplevelse av sitt daglige miljø: negative og positive følelser og opplevelser, f.eks. frykt og smerte
- Muligheten for «et naturlig liv» / mulighet for å utøve normal artsspesifikk atferd
Helse og produksjon er relativt lett å vurdere, men tar man med atferd og dyrets subjektive opplevelser blir det vanskeligere å vurdere/måle velferd. Det er ikke så lett å avgjøre hvordan en gris egentlig opplever tilværelsen. Som utgangspunkt for å evaluere og bedre velferden hos husdyra våre må vi derfor benytte den kunnskapen vi har om dyras behov, og sammenholde dette med det vi observerer i fjøset.
Forutsetninger for god dyrevelferd
Kunnskap om dyras atferd, fysiologiske behov, miljøkrav og helse er en viktig forutsetning for å sikre dyras velferd. Kunnskap er imidlertid ikke den eneste forutsetningen. Velferd handler også om holdninger og verdisyn, og om hvordan vi omsetter kunnskapen til praktisk handling.
I det daglige er det dyreeieren/røkteren som har størst betydning for dyras velferd, og det er stor forskjell på hva ulike røktere anser som godt dyrestell og hvor de mener lista bør ligge. Det samme gjelder selvfølgelig også andre aktører, for eksempel rådgivere, veterinærer og forbrukere. Hvilket nivå av sjukdom i en besetning kan vi for eksempel akseptere før vi sier at dette er et velferdsproblem, og når blir dårlig fôring eller vått og skittent underlag et problem mht. til dyrevelferd? Når er det ikke lenger «godt nok»?
En tredje faktor som er av betydning for dyrevelferd hos produksjonsdyr er de økonomiske rammebetingelsene. I en del tilfeller er kanskje den mest optimale løsningen, sett fra dyrenes ståsted, ikke økonomisk gjennomførbar når også produsenten skal ha akseptabel inntjening. Dette handler igjen om hva som er «godt nok».
Svinenæringen har etablert et dyrevelferdsprogram for å sikre god dyrevelferd for alle norske griser. God dyrevelferd belønnes økonomisk.
Dyrevelferdsprogrammet for svin består blant annet av:
- Tettere samarbeid med veterinær, dette innebærer regelmessige veterinærbesøk
- Registreringer og bedre dokumentasjon av dyrevelferden
- Bedre økonomi med god dyrevelferd