PCV2-SD rammer oftest grisunger etter avvenning og fram til ca. 4 mnd. alder. Avmagring og økt dødelighet er de vanligste symptomene. Smitten skjer etter fødsel og sykdommen utvikler seg gradvis. Dyr som får PCV2-SD har store mengder virus – opptil 10 milliarder viruspartikler pr ml blod. Man regner med at PCV2 er vanlig forekommende i alle svinebesetninger, og man kjenner ikke hele forklaringen på hvorfor sykdommen bryter ut hos enkeltgriser og i noen besetninger. Samspillet mellom miljø, immunstatus og smittepress er imidlertid viktig. Vi ser at godt miljø fører til lavt smittepress og mindre risiko for sykdom.
For reproduksjonsformen så er ikke årsaksforholdene fullt ut kjent, men en antar at mekanismen er noe av den samme som for parvovirus ved at fostrene blir smittet under drektighetstiden. PCV2 kan også gi svartfoster, men det er vanligere med senaborter og dødfødte og/eller svakfødte grisunger.
PCV2 kan også gi en hud- og nyresykdom som spesielt sees hos slaktegriser. På grunn av at viruset er satt i sammenheng med flere ulike sykdomsproblemer snakker man nå oftest om PCV2-relaterte sykdommer.
Det finnes to prinsipielt forskjellige vaksinasjonsregimer for PCV2-relaterte sykdommer; Man kan enten vaksinere smågrisen direkte for å beskytte mot PCV2-SD, eller man kan vaksinere purkene. Ved vaksinasjon av purkene beskyttes purka mot reproduksjonsproblemer og dersom det gis en dose til før grising, er smågrisen beskyttet i ca. 5 uker pga. antistoffer i råmelka.
Smågrisvaksinen bør brukes når det oppstår klare kliniske problemer med PCV2-SD, altså brukes målrettet når det er sykdomsproblemer forårsaket av PCV2 hos smågrisen.
Purkevaksinen kan brukes på mer permanent basis som en forebyggende vaksine. Ungpurkene bør da grunnvaksineres en eller to ganger før bedekning, avhengig av hvilken vaksine som brukes. I tillegg bør det revaksineres ca. tre uker før grising. Da beskyttes fostrene gjennom drektighetstida, og revaksinasjonen før grising fører til at smågrisene blir beskyttet de første fem ukene. Vaksinasjon av purkene gir svakere beskyttelse av smågrisene sammenliknet med den spesialiserte smågrisvaksinen, men i en godt drevet besetning uten spesielle PCV2-SD-problemer burde det være tilstrekkelig som rutinevaksinasjon. Vaksinering av purkene mot PCV2 anbefales i alle avlsbesetninger og andre besetninger hvor en har en høy andel ungpurker. Det kan også være en fordel ved oppstart av nye besetninger.