Vaksinering mot rødsjukeinfeksjoner hos lam

Rødsjukebakterien (Erysipelothrix rhusiopathiae) er en av flere bakterier som kan gi leddbetennelse hos lam. Bakterien finnes hos varmblodige dyr, insekter og fisk og er vidt utbredt i miljøet. Den er funnet i 30-50% av friske griser. Risikoen for rødsjukesmitte er derfor særlig stor hvis en har lam der hvor det har vært gris, men sjukdom kan også oppstå i besetninger der det ikke har vært kontakt med gris.


Publisert: 03.03.2017 Oppdatert: 05.02.2018

Rødsjukeartritt opptrer oftest hos noe eldre lam, - fra 6 til 8 ukers alder. Det er ikke uvanlig at problemene ikke oppdages før lamma sankes om høsten. Man antar likevel at lammene blir infisert tidlig, ofte via navlen, også i disse tilfellene. I akuttfasen kan en sikker etiologisk diagnose stilles ved hjelp av bakteriologisk dyrkning fra affiserte ledd, enten fra leddvæske på levende dyr, eller direkte fra leddet ved obduksjon.

Typiske symptomer ved rødsjuke er halthet og tydelig ømme ledd, men sjukdomsforløpet er ofte mer snikende enn ved de fleste andre artritter. Forandringene i leddet er som regel omfattende og irreversible, med nedbrytning av brusken, fibrose og fortykning av leddkapselen. Etter hvert som sjukdommen utvikler seg til å bli kronisk blir det færre bakterier og vanskeligere å påvise bakterien ved dyrkning. Dersom smittepresset er høyt vil rødsjukeartritt ofte angå mange lam, og lamma blir satt kraftig tilbake i tilvekst. Selv om bakterien er penicillinfølsom, så er rødsjuke-leddbetennelser vanskelig å behandle med godt resultat.

Erysipelothrix rhusiopathiae har tradisjonelt vært delt opp i en rekke serotyper basert på ulike overflatepolysakkarider. Forekomsten av de ulike serotypene varierer mellom vertsartene og geografisk. Serotypene 1, 2, 4, 9, 10 og 11 har vært regnet for å være spesielt patogene. Tidligere var vaksinene mot rødsjuke basert på å blande stammer av flere serotyper for å «matche» stammene som forårsaket sykdom i den aktuelle populasjonen. Det er de senere år vist at det finnes proteiner på overflaten av bakterien som gir bred kryssbeskyttelse mellom de ulike serotypene av E. rhusiopathiae. Nye vaksiner inneholder nå «surface protective antigen A» (SpaA) som er vist å gi god beskyttelse mot de fleste variantene av bakterien.

I besetninger hvor leddbetennelser forårsaket av E. rhusiopathiae er påvist og utgjør et betydelig problem kan forbyggende vaksinering være aktuelt. Det brukes da en vaksine mot rødsjuke som vanligvis brukes til gris. Det anbefales å bruke en ren rødsjukevaksine, og for tiden er det kun en slik vaksine registrert - Porcillis® Ery vet. Dosen er den samme som til gris.

Vaksinering av søyer

Det antas at de fleste infeksjonene med E. rhusiopathiae hos lam skjer tidlig. Det mest hensiktsmessige vaksinasjonsregimet er derfor å vaksinere søyene slik at lamma får antistoffer mot bakterien gjennom råmelka.

Vaksinen gis to ganger, med ca. 4 ukers mellomrom før lamming på samme måten som for den vanlige klostridievaksinen. Årlig revaksinering 6-4 uker før forventet lamming.

Vaksinering av lam

Lam er immunkompetente fra fødselen av og vil respondere bra på vaksinering, betinget at de ikke har fått maternale antistoffer mot rødsjuke. Rødsjukevaksiner har generelt god effekt, men usikkerheten ligger i om immunresponsen kommer tidlig nok i forhold til infeksjonstidspunktet og sjukdomsutviklingen ved leddbetennelser hos lam. For å få god beskyttelse må det gis to vaksiner med ca. 4 ukers mellomrom. Dersom bakteriene kommer via navlen, risikerer man at immunresponsen hos lamma kommer for seint i forhold til etablering av infeksjonen. Resultatet av vaksineringen vil da bli dårligere enn den kunne vært.

Det anbefalte vaksinasjonsregimet er derfor å vaksinere søyene før lamming.

Anbefalte tiltak i besetninger med polyartritt på grunn av rødsjuke

  • Vaske og desinfisere sauefjøset i løpet av sommeren. Det er en fordel å gjøre dette såpass tidlig at det har tørket ordentlig opp før innsett til høsten. Bakterien er vist å kunne overleve opptil 5 måneder i avføring.
  • Vaksinering av søyene
  • Være ekstra nøye med råmjølkstilførsel
  • Bruke navlespray (jod)
  • Fokus på oppstallingsmiljøet i lamminga - "tørt og reint"

Denne teksten ble trykket i Nytt fra Helsetjenestene-spalten i Norsk veterinærtidsskrift nr. 2 2017

Tore Skeidsvoll Tollersrud
Spesialveterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia