Riktig fôring av søyene har betydning for lammetall, lammevekter, søyas melkeevne og for å unngå ulike sjukdommer i drektigheten. God planlegging av fôringa er viktig, og man må ha oversikt over tilgjengelig fôr på gården. Man bør ta ut fôrprøver for å se på energi, protein, gjæringskvalitet og helst mineralinnhold. Har man godt grovfôr trenger man knapt å supplere med ekstra kraftfôr. Andre ganger er derimot grovforet dårlig og behovet for kraftfôr kan da være betydelig. Målet med fôrplanlegginga er å se hvordan man bør disponere grovfôret og supplere med kraftfôr o.l.  Les mer om fôrprøver.

I tillegg til å planlegge fôringa må en vurdere dyra jevnlig. Holdvurdering er et godt verktøy for overvåking i første og midtre tredjedel av drektigheten. Mot slutten av drektigheten er fosterveksten stor, og energiunderskuddet kan bli betydelig før man ser endringer i holdet. Det kan derfor være aktuelt å supplere holdvurderingen med måling av metabolitter i blod i denne perioden (se lenger ned på sida).

Holdvurdering

Les mer om vurdering av hold og anbefalinger for hold gjennom året her.

Blodparametere for å overvåke ernæringsstatus

I siste del av drektigheten er fosterveksten, og dermed energibehovet, stort. I denne perioden kan feil fôring gi sjukdom før man ser endring i hold. Ønsker man å vurdere fôringa i denne perioden kan man bruke blodparametere for å evaluere bl.a. energi og proteintilgangen. Slike prøver kan tas om lag en måned før lamming, eventuelt før tidspunktet problemene i besetningen pleier å oppstå. En slik vurdering vil være spesielt viktig i besetninger som sliter med problemer som kan relateres til fôring, som ketose, melkefeber, jurbetennelse eller høy lammedødlighet, men er og aktuelt som overvåking i besetninger uten spesielle sjukdomsproblemer.

Man bør ta prøver av dyr som er representative for de dyregruppene man ønsker å vurdere.  Det er særlig de høytytende dyra som er aktuelle for prøvetaking, da de er mest utsatt for underdekning av energi og næringsstoffer. Aktuelle dyr er søyer med trillinger og firlinger og påsettlam med to eller flere lam.

Protein

Albumin

Albumin er et protein produsert i leveren. Ved dårleg proteintilgang over lengre tid vil albuminnivået i blodet falle. Albumin kan derfor brukes til å evaluere hvordan proteintilførselen har vært tilbake i tid. Albuminnivået vil normalt falle noe mot slutten av drektigheten, noe man må ha med i vurderingen ved tolking av prøvene.
Parasittinfestasjoner, spesielt infestasjoner med H. contortus og F. hepatica, vil kunne gi tap av albumin. Ser man lave albuminverdier bør man derfor også vurdere disse parasittene som mulig årsak.

Urea

Urea gir et bilde på hvordan proteinforsyningen (og energiforsyninga) har vært den senere tida. Ubalanse i forholdet mellom tilgjengelig energi og protein i vomma vil resultere i et forhøyet eller et redusert nivå av urea i blod. Et relativt underskudd på energi i forhold til protein vil gi en høy ureaverdi, mens et relativt underskudd på protein vil gi en lav ureaverdi.

Energi

β-hydroksysmørsyre (BHBA)

Ved underskudd av energi vil kroppen mobilisere fettreserver som gir produksjon av ketonlegemer. BHBA er et av disse ketonlegemene. Denne prosessen er i utgangspunktet ikke assosiert med sjukdom, og er en fysiologisk tilpasning i drektigheten. Er energiunderskuddet derimot omfattende vil det oppstå sjukdom (ketose).

I drektigheten kan en måle nivået av BHBA i blod, og ut fra dette vurdere energiforsyninga til søya. Det er vist at det er en klar sammenheng mellom hold, energiforsyning og nivået av BHBA i blod. Hos drektige søyer vil man få en viss økning i BHBA mot slutten av drektigheten, som følge av økt energibehov til fostrene. Økning utover referansegrensene er et uttrykk for mobilisering av fettreserver utover det som er normalt fysiologisk.

Les mer om hendelser og anbefalt hold gjennom drektigheten i de sammenleggbare tabellene nedenfor:

Parring

Periode	Hendelser og kritiske faktorer i perioden	Mål for fôring og hold
	Ovulasjon
Anbefalt hold: 3-3,5	Ovulasjonsraten blir påvirket av hold. For feite og for tynne søyer vil ha lavere ovulasjonsrate. Stigende hold ved paring vil gi en flushingeffekt (øke ovulasjonsraten). Denne effekten sees spesielt hos søyer som opprinnelig var i dårlig hold. Det er ikke å anbefale å ha dårlig fôring/ tynne søyer som strategi for et lavere lammetall, da dette vil kunne få negative følger senere i drektigheten. Ønsker man et lavere lammetall er det derimot viktig å regulere holdet til søya før parring, slik at man unngår flushing-effekten.	Søyene bør være i riktig hold ved paring, både med tanke på ovulasjonsraten, og for å unngå de negative effektene ved å måtte regulere holdet senere i drektigheten. Tynne søyer som flushes vil kunne få problemer med et høyt lammetall. Skal en utnytte flushingeffekten bør en kun ha en moderat flushing av søyer som vil nå rett hold til paring.

Tidlig drektighet

Periode	Hendelser og kritiske faktorer i perioden	Mål for fôring og hold
	Implantasjon og vekst
Anbefalt hold: Holdklasse 3-3,5 Unngå store endringer	Sterk proteinfôring er vist å kunne gi økt embryodød og mange tomsøyer. Hard fôring (over norm) er vist å kunne gi redusert blodåredannelse rundt placentomene	Det er et mål å opprettholde holdet, evt. opp til 5-10 % reduksjon i kroppsvekt for feite søyer.

Midtdrektighet (dag 30 -90)

Periode	Hendelser og kritiske faktorer i perioden	Mål for fôring og hold
	Utvikling av placenta
Anbefalt hold: Holdklasse 3-3.5 Unngå store endringer	Dette krever lite energi, men alvorlig og langvarig ernæringsstress påvirker lammetallet Både underfôring og overfôring av søyer i forhold til energinorm, er vist å virke negativt inn på lam og søya. Underfôring i forhold til norm à Redusert placenta utvikling Økt perinatal lammedød Lam av ulik størrelse Metabolsk sjukdom Overfôring i forhold til norm à Kan påvirke fosterutviklinga negativt Ovin ketose	Dyr som var i rett hold ved paring bør opprettholde holdet (verken legge på seg eller ta av). Dersom søya var feit ved paring kan man tillate en moderat reduksjon (opptil 9 %) i kroppsvekt. Dersom søya var tynn ved paring anbefales det oppfôring. Oppfôringa bør gå over lengre tid, men søya bør være i rett hold før fosterveksten starter for fullt i siste del av drektigheten.

Sein drektighet

Periode	Hendelser og kritiske faktorer i perioden	Mål for fôring og hold
	Fostervekst
Anbefalt hold: rundt holdklasse 3,5.	Underfôring i forhold til norm: Ovin ketose Lave lammevekter à økt lammedødelighet Hypoglykemiske lam Slappe lam à økt lammedødelighet Overfôring i forhold til norm: Økt lammedødelighet Sjukdom som gir redusert mjølkeproduksjon Ovin ketose Lavere IgGnivå i serum hos lam Høg fôrstyrke kan gi lavere råmelksmengde hos søya. Effekter av for tynne søyer: Økt lammedød Dårligere overlevelseevne hos lamma Redusert mjølkeproduksjon à økt lammedødlighet, økt mastittrisiko og dårlig tilvekst Effekter av for feite søyer: Fødselsvansker og feilstillinger Vaginal prolaps	Søya kan mobilisere noe av holdet (omlag 0,5 holdpoeng i tida før lamming). Viktig at søyene ikke er for tynne, da dette i stor grad påvirker melkeproduksjonen.