Dårlig tilvekst


Publisert: 08.03.2017 Oppdatert: 08.06.2017

Dårlig tilvekst hos lam er en problemstilling som kan være krevende å utrede, og for å komme til bunns i problemet er det nødvendig å følge opp besetningen over tid. Figuren under viser prinsippet i arbeidsgangen ved en utredning av dårlig tilvekst som besetningsproblem. Hvordan man skal legge opp arbeidet vil avhenge litt av hvor i årssyklusen man er, men ofte kommer slike problemstillinger opp etter en problematisk beitesesong eller et dårlig slakteresultat om høsten. Å starte en slik utredning om høsten kan være et godt tidspunkt fordi man da har mulighet for å følge fôring, hold og andre driftsrutiner i besetningen gjennom innefôringsperioden. Kommer man tidlig i gang er det også mulig å få gjort noe diagnostikk på årets lam, men ofte må dette planlegges for neste sesong.

Kartlegge problemet

For å få oversikt over problemet og mulige årsaker er det viktig med en grundig besetningsanamnese. I en tilvekstutredning er det til stor hjelp å kjenne den gjennomsnittlige daglige tilveksten i besetningen, og lamma bør derfor veies ved fødsel og hvis mulig også flere ganger gjennom beitesesongen. Dette gir informasjon om omfanget av problemet, og tilveksten i ulike tidsperioder (vårbeite, utmarksbeite osv.) kan si mye om årsaksforholdene og hvordan man skal gripe an problemet videre.

Slaktedata (vekt og klassifisering) og produksjonsdata fra Sauekontrollen er nyttige for å vurdere resultatene i besetningen. Sammenligningsgrunnlaget finner du i årsmeldingen til Sauekontrollen.

For NKS var gjennomsnittlig tilvekst i 2014:

  • Fødsel til vårvekt: 343 g/dag
  • Vårvekt til høstvekt: 264 g/dag
  • Fødsel til høstvekt: 289 g/dag

Forhold som lammetall, rase og andel åringer i besetningen vil påvirke gjennomsnittlig tilvekst. Vurder derfor også andre parametere, som kg produsert per søye, og vurder forskjellene mellom kg produsert per åring (i Sauekontrollen brukes begrepet gimmer) og per voksen søye. Det er også nyttig å se på slaktetilveksten (tilvekst fødsel - slakt per dag), som viser økninga i vekt basert på differanse mellom veid slaktevekt og fødselsvekt/2. I årsrapporten fra Sauekontrollen finnes det også sammenligningsgrunnlag for gjennomsnittlig tilvekst hos ulike raser og på fylkesnivå. Det er nyttig å sammenligne tall fra flere år, og årsrapportene i Sauekontrollen er godt egnet til dette. Produsenter som er medlem i Sauekontrollen kan hente ut egne rapporter over tilveksten i sin besetning. I disse rapportene kan man f.eks. få oversikt over tilveksten på ulike beiter og sammenligne produksjonen hos søyer av ulike årganger.

Det er viktig med en grundig gjennomgang av detaljene i driftsopplegget, og dette kan samtidig bidra til bevisstgjøring om viktige problemstillinger og områder som kan forbedres. Man bør også få klarhet i bondens motivasjon og mål. Aktuelle spørsmål er gjengitt i de sammenleggbare tabellene nedenfor:

Generelt

Aktuelle spørsmål
Hvilke dyr affiseres (eks. alder, kjønn, kullstørrelse, mors alder, evt. mor og fars avlsindeks) Hvilke aldersgrupper som affiseres kan indikere aktuelle årsaker. Store kull vil disponere for sjukdom og kunne gi redusert tilvekst per lam. Avlsindekser og mødrenes alder vil kunne si noe om forventet produksjon.
Når oppstår problemet Hvilke årsaker som er mest aktuelle. Hvilke beiter man må vurdere.
Omfanget av problemet Noen av årsakene vil ramme enkeltdyr, andre store deler av flokken. F.eks. gir koboltmangel ofte stor variasjon innad i flokken, mens dårlige beiter ofte gir generell dårlig tilvekst.
Resultater fra tidligere år Skyldes problemet tilfeldige variasjoner, spesielle årsaker en sesong eller en konstant årsak? Mange av sjukdommene (mineralmangler, parasitter, flåttbårne sjukdommer) vil man forvente at gjentar seg år etter år, men med noe variasjon.

Fôropptak - lam

Aktuelle spørsmål
Fôring av drektige og lakterende søyer (grovfôrtype, mengde og kvalitet, eventuelle fôrprøver, kraftfôrmengde osv.) Tilvekst hos lamma henger nøye sammen med fôring av søya og søyas hold. Dette påvirker fødselsvekt, råmjølksproduksjon og søyas mjølkeevne. Fôring kan også si noe om søyas mineralstatus og risiko for mangelsjukdommer.
Tildeling av mineraler og vitaminer Mengde, kjemisk formulering og tildelingsmåte bør vurderes.
Utviklingen av søyas hold i drektigheten, tidlig laktasjon og utover sommeren Forteller noe om næringstilgangen og potensialet for mjølkeproduksjon gjennom sesongen. Spesielt viktig for vurdering av tilveksten i første halvdel av laktasjonen.

Ei søye med to eller flere lam, som mjølker godt, legger sjeldent på seg i høylaktasjonen. Hold og endringer i hold, i kombinasjon med lammas tilvekst, kan derfor brukes til å vurdere søyas mjølkeproduksjon.
Antall lam per søye Næringstilgangen per lam er avhengig av kullstørrelsen. Man må derfor vurdere søyas samlede produksjon.
Areal per dyr på beitet Areal per dyr kan brukes som en rettesnor på tilgjengelig fôrmengde.
Type beite Tilgjengelig fôrmengde - gjelder både søyene (i laktasjonsperioden) og lamma.

Enkelte tilstander er mest aktuelt på innmarksbeite (f.eks. kobolt- og kobbermangel), andre tilstander er vanligere på utmarksbeiter.
Kvaliteten på beitet Tilgjengelig fôrmengde. Den botaniske sammensetningen sier mye om både smakelighet og næringsinnhold, og dermed mye om potensialet for produksjon.
Tilleggsfôring Dersom lamma får kraftfôr gjennom beitesesongen er f.eks. koboltmangel uaktuelt. Tilleggsfôring kan dekke opp for dårlige beiter, og mengden kraftfôr som brukes per dyr er derfor også en indikator på hvor gode beitene er.

Sjukdom

Aktuelle spørsmål
Håndtering av spelam En dårlig start vil ofte gi en dårlig fortsettelse. Råmjølkstildeling og andre rutiner i lammingsperioden er derfor viktig også for tilveksten seinere i sesongen.
Tidligere sjukdom (spesielt alvorlig sjukdom i spedyrperioden) Mange lam som blir sjuke vil bli satt tilbake og få et tilveksttap som de aldri tar igjen.
Vaksineringsrutiner Vaksinering kan ha betydning dersom man ser symptomer på pasteruellose hos lamma
Håndtering av koksidier Kan si noe om sannsynligheten for koksidiose som årsak til dårlig tilvekst. Må ses i sammenheng med reelt smittepress og behandlingsbehov.
Håndtering av rundorm Kan si noe om sannsynligheten for produksjonstap som følge av rundorm og om risiko for anthelmintikaresistens.
Håndtering av ektoparasitter Kan si noe om sannsynligheten for flåttbårne sjukdommer som aktuell årsak til dårlig tilvekst (avhengig av område).

 

Registreringer i besetningen

Klinisk undersøkelse

Det bør alltid gjøres en klinisk vurdering av flokken som helhet for å få oversikt over problemet. Vurderingen bør omfatte hold, variasjon i størrelse og vekt, eventuelle sjukdomssymptomer og hvor stor andel av dyra som evt. viser symptomer. Vurdering av jurhelsestatus i besetningen ved å ta en grundig sjekk av juret til søyene om høsten kan også være aktuelt.

Kommer man inn i en slik utredning i løpet av eller rett etter beitesesongen, kan man ofte finne spesifikke sjukdomstegn som kan si noe mer om sannsynlige årsaksforhold.
En grundigere klinisk undersøkelse av f.eks. 5-6 lam med symptomer som er representative for flokken kan gi mye informasjon om årsaken til problemet. Symptomer som kan være viktige i forbindelse med dårlig tilvekst er:

  • Diaré
  • Symptomer fra luftveiene
  • Nedstemthet evt. feber
  • Struktur og kvalitet på ulla
  • Sår og skorper rundt ører og øyne
  • Stiv, stolpete gange eller halthet

I områder der sjodogg er aktuelt bør man i tillegg registrere forekomsten av flått.

Kommer man inn på et seinere tidspunkt er det ofte ikke mulig å finne spesifikke sjukdomstegn, men man bør allikevel vurdere flokkens generelle tilstand.

Vurdering av næringstilgang/fôring

Det er viktig å starte med en holdvurdering og gjennomgang av fôringa i god tid før neste beitesesong, siden fôringa gjennom hele innefôringsperioden har betydning for søyas mjølkeproduksjon neste sesong. I tillegg til holdet på dyra bør man danne seg et inntrykk av hvordan fôrtildelinga fungerer, f.eks. om det er nok eteplasser (den mest kritiske perioden er på slutten av drektigheten) og om dyra er gruppert etter alder og evt. hold. For å få et inntrykk av drifta gjennom året kan det i tillegg være lurt å gjøre noen observasjoner når man er innom besetningen i ulike ærender.

Bonden bør selv vurdere søyenes hold jevnlig fra avvenning om høsten og frem til lamming. For å vurdere hvordan fôringa virker inn på søyas mjølkeevne er det lurt å registrere holdet også etter en periode på vårbeite. Det kan være lurt å gå gjennom holdvurdering sammen med bonden slik at man har en felles forståelse av holdvurderinga og hvordan status i flokken er.

Mjølkeproduksjon

Lamma har mjølk som viktigste næringskilde til de er 1-2 måneder gamle. Ved 6-7 ukers alder får de omtrent like mye energi fra beitet som fra mjølka. Ved dårlig tilvekst om våren/forsommeren, uten spesifikke sjukdomssymptomer, er sannsynligheten relativt stor for at årsaken er at lamma får for lite mjølk. Søyas mjølkeevne om våren blir påvirket av fôring og hold gjennom vinteren, overgangen mellom innefôring og beite, samt mengde og kvalitet på beitet om våren. Blir det først en knekk i mjølkeproduksjonen vil den ofte ikke ta seg opp igjen, og høylaktasjonsperioden blir gjerne kortere.

Søya er god til å mobilisere hold. Ved negativ energibalanse tidlig i laktasjonen kan holdmobiliseringa som regel dekke energiunderskuddet i flere uker etter lamming. Dersom man kun bruker lammas vårtilvekst til å vurdere søyas næringstilgang og mjølkeevne, kan søyas holdmobilisering kamuflere dårlige vårbeiter. Holdmobiliseringa kan gjøre at mjølkeproduksjonen holdes oppe tidlig i laktasjonen, og at man dermed ser tilvekstproblemene på lamma først seinere i sesongen når holdreservene er brukt opp. Det er derfor viktig å vurdere søyas hold og endringer i holdet i tillegg til tilveksten hos lamma.

En forutsetning for at søya skal kunne mobilisere holdet til mjølkeproduksjon, er at hun har holdreserver å tære på ved laktasjonens start. Søyer som er tynne allerede ved lamming vil ha liten mulighet til å mobilisere hold, og da ser man gjerne tilvekstproblemene tidligere.

For å vurdere hvordan fôringa virker inn på søyas mjølkeevne kan man registrere holdet til søyene ved lamming, etter en periode på vårbeite og i løpet av sommeren. Dersom søya tar av mye (Anbefales at de ikke går ned mer enn 1 holdpoeng, og at søya aldri blir tynner enn holdpoeng 2) på vårbeite for så å legge på seg igjen utover sommeren, samtidig som lamma vokser bra om våren men dårlig utover i beitesesongen, kan det være et tegn på at søya har tært for mye på holdet tidlig i laktasjon. Les mer om holdvurdering og vurdering av fôring av søyene her.

I tillegg til søyas melkeproduksjon er antall lam per søye avgjørende for lammas næringstilgang. Det krever store mengder energi for at søya skal kunne mjølke til god tilvekst på tre lam. Skal det være mulig, må alle forhold ligge til rette for at søya skal ha et stort fôropptak. Dette inkluderer lang nok etetid (nok eteplasser per dyr), energitett fôr, smakelig fôr, godt vommiljø, friske søyer (halthet og annen sjukdom vil redusere etetida) og lite forstyrrelser i eteperioden (lam på fôrbrettet, stressfaktorer i miljøet m.m.).

Det er også viktig å utelukke mastitt og annen sjukdom hos søyene som en bakenforliggende årsak til dårlig mjølkeproduksjon.

Beitet

En viktig forutsetning for at dyra, både søyer og lam, skal spise nok er at plantene/graset i beitet har god smakelighet. Smakeligheten er direkte knyttet til hvilke planter man finner i beitet. Mange av kulturplantene våre, som timotei, raigras, engrapp og kløver, er mer smakelige og næringsrike enn de ville beiteplantene. Det finnes også en del ville beiteplanter som dyra liker godt, og som kan gi god tilvekst, for eksempel løvetann. Dersom man ser at deler av beitet er godt nedbeitet, mens det andre steder står igjen mye «vrakgras», kan det tyde på at det er forskjell i smakeligheten i beitet. Videre er det viktig at de plantene dyra velger å spise har høyt næringsinnhold. Mange faktorer påvirker dette, men plantesammensetningen, eller botaniseringen, i beitet er trolig den viktigste. Botaniseringen blir igjen påvirket av pH og næringstilgang i jorda, jordstruktur (vått, pakka osv.) og fysiske forhold som beitetrykk, pussing av beite og mekaniske/kjemiske tiltak for å fjerne planter (ugras).

I tillegg til smakelighet og kvalitet, er det viktig at det er nok mat i beitet. Man må da vurdere graden av nedbeiting, og om dyra har begynt å beite på de mindre smakelige plantene. Slike planter kan være sølvbunke og lyssiv m.fl.. Man kan også bruke areal per dyr som en rettesnor på tilgjengelig fôrmengde. Arealkravet til ei søye vil variere med tidspunktet i beitesesongen, antall lam og kvaliteten på beitet (lengde på graset, plantesammensetning, gjødsling osv). På innmarksbeite om våren, mens grasveksten er på topp, er minimumskravet 0,7 dekar per søye med lam. Utover sommeren øker behovet, slik at en på seinsommeren trenger rundt 1,0 dekar per søye med lam på innmarksbeite.

Man ønsker ikke at dyra skal gå på for store innmarksbeiter, da dette kan gi overvokste beiter og mindre smakelig og næringsrikt fôr. Samtidig på en huske på at høy dyretetthet gir økt smittepress når det gjelder parasitter. Organisering av beitebruken må derfor bli en avveining mellom flere hensyn.

For å få hjelp til beitevurdering kan man ta kontakt med Norsk Landbruksrådgivning lokalt.

 

Stressorer

Man kan tenke seg at ulike stressfaktorer kan påvirke dyras beitetid, fôropptak og energiforbruk. Dette er noe man observerer blant annet i områder med mye rovdyr. Det er også en oppfatning at været kan påvirke dyra, men dette vet man relativt lite om. 

Aktuelle årsaker

Fôring og stell gjennom innefôringsperioden og fôrtilgangen på beitet kan være medvirkende årsaker til dårlig tilvekst på beitet. I tillegg er parasitter, mangelsjukdommer og annen sjukdom vanlige årsaker. Hvilke årsaker som er mest aktuelle kan variere fra område til område. Det gjelder for eksempel mange av mangeltilstandene. Lokal kunnskap er derfor viktig, samtidig som man skal være åpen for at nye tilstander kan opptre i nye områder, for eksempel sjodogg. Det er også vanlig at problemer med dårlig tilvekst kan skyldes flere faktorer samtidig, f.eks. både kobolt og kobbermangel. 

Prøvetaking

Det er i de fleste tilfeller nødvendig med tilleggsundersøkelser for å komme til bunns i tilvekstproblematikk, men viktig å gjøre en kost - nytte vurdering og en prioritering av hvilke analyser som er mest relevante ut fra kunnskap om de aktuelle årsakene, anamnese og kliniske funn. Unødvendige tilleggsundersøkelser som følge av et dårlig forarbeid kan gjøre utredningen unødvendig dyr. Eiers motivasjon og problemets omfang har også betydning for prioriteringen. I besetninger med store tilvekstproblemer, eller ved tilvekstproblemer i store besetninger, kan de økonomiske konsekvensene bli store. Det kan i slike tilfeller være ønskelig med en bredere kartlegging av årsaker for å redusere produksjonstapet så raskt som mulig.

De mest aktuelle tilleggsundersøkelsene ved redusert tilvekst er avføringsprøver for å undersøke forekomst av endoparasitter, og blodprøver for å vurdere nivåer av ulike mineraler, eventuelt infeksjonsstatus, leververdier o.l. 

Avføringsprøver 

I en utredning av dårlig tilvekst, hører det alltid med å vurdere parasittbelastningen. Det er store forskjeller mellom besetninger og driftsformer når det gjelder hvor sannsynlig det er at parasitter er en viktig årsak til problemene. Besetninger med utstrakt bruk av innmarksbeiter/kulturbeiter og høy dyretetthet har generelt størst problemer med endoparasitter. Høyt smittepress på vårbeite, eller ansamling av dyr i enkelte områder på utmarksbeite (saltingsplasser, grønne bøer o.l.), kan likevel gjøre at besetninger som bruker utmarksbeitebeite også kan ha problemer med endoparasitter.

Mer om diagnostikk og terapi ved endoparasittinfestasjoner.

Koksidier

Koksidier gir sjelden redusert tilvekst uten andre symptomer. Har en derimot diaré et par uker etter utslipp om våren, bør en ta prøver for å se om dette kan skyldes koksidier (les mer om diagnostikk av koksidiose her). Fra samme avføringsprøve vil en også kunne avgjøre om problemet kan skyldes nematoden Nematodirus battus.

Gastrointestinale nematoder (GIN)

Gastrointestinale nematoder bør alltid utelukkes som årsak. Det er stor variasjon i forekomsten av GIN mellom besetninger og mellom ulike deler av landet. Det er derfor viktig å bli kjent med forholdene i den enkelte besetning. Dårlig tilvekst kan i noen tilfeller skyldes GIN selv uten at man ser diaré.
Resistens mot anthelmintika i benzimidazolgruppen er påvist i flere besetninger i Rogaland og Hordaland (Domke et. Al 2012). Besetninger med høy dyretetthet, hyppig behandling og utstrakt bruk av innmarksbeiter har høyeste risiko. I besetninger med dårlig tilvekst kan det derfor være aktuelt å undersøke for anthelmintikaresistens.

 

Blodprøver 

En analyse av ulike blodparametere kan gi mye informasjon om situasjonen i dyret. Hvilke parametere som bør analyseres avhenger av årsaken man mistenker, men i situasjoner der kliniske tegn er usikre kan det være lurt å ta med et større utvalg av analyser. Det kan bl.a. være aktuelt å vurdere mineralstatus (mangel på kobolt, kobber, selen og evt. jod er de mest aktuelle i forbindelse med redusert tilvekst), infeksjonsstatus, leververdier (forhøyede verdier kan indikere f.eks. koboltmangel, leverskade eller leverikter) og undersøke forekomst av Anaplasma phagocytophilum.

Mineraler 

For å undersøke mineralstatus kan man ta blodprøver eller evt. leverprøver av slaktelam.

Sjukdomshistorikk og utelukkelse av andre årsaker til dårlig tilvekst, for eksempel endoparasitter, har betydning for om mineralmangler bør utredes nærmere. Koboltmangel er den mest aktuelle mangeltilstanden når det gjelder redusert tilvekst i beiteperioden. Ulvund (1990) sammenlignet lam som gikk på koboltfattige beiter og lam på beiter med tilstrekkelige koboltnivåer, og fant en forskjell i levendevekt på gjennomsnittlig 17 kg i midten av september. Andre mineraler som kan gi redusert tilvekst hos lam på beite er kobber, selen og evt. jod. Hvilken betydning disse mineralene har for tilvekst under norske forhold er i liten grad undersøkt. Et generelt inntrykk er at man ikke ser et tilsvarende tilvekststopp som ved koboltmangel.

Sivertsen et. al (2009) har i sine undersøkelser funnet store geografiske variasjoner i nivåene av de ulike mineralene. Det gjelder både innhold i dyra og i ulike planter. I tillegg varierer nivåene av de enkelte av mineralene mellom planter man finner i inn- og utmark. For kobber så man de laveste verdiene i lever på Sørlandet, Vestlandet og i Lofoten. De høyeste kobberverdiene i lever så man på Østlandet og i Trøndelag, og i indre deler av Nordland og Troms. Selenverdiene i beiteplantene var generelt lave, men likevel tydelig lavere på Østlandet, enn på Sørvestlandet og Vestlandet. Når det gjelder koboltnivå er det stor variasjon mellom ulike planter. Lauv er blant annet en god kilde til kobolt. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om hvor man bør mistenke mangeltilstander ut fra geografi. For koboltmangel er imidlertid beitebruken avgjørende, ved at det er betydelig økt risiko for mangeltilstander på innmarksbeiter sammenlignet med utmarksbeiter. Dette gjelder også for kobbermangel.

Det er ikke uvanlig å se mangel av flere mineraler samtidig. Marginale mangler kan gi noe redusert tilvekst uten andre symptomer, og kan være vanskelig å diagnostisere.

Hematologi og biokjemi

Aktuell problemstilling Parametre
Anemi Rbc, Hgb, Hct, MCHC, MCH
Dehydrering Hct, Rbc, Total protein
Infeksjoner WBC, celledifferensiering
Leverstatus (koboltmangel, leverskade, leverikter) GLDH og g-gt
Proteinstatus Urea (korttidsmål), totalprotein og albumin (langtidsmål)
Selenstatus GSH-Px (glutathion peroksidase)
Kobberstatus Cu, Ceruloplasmin og Cu:ceruloplasmin ratio
Koboltstatus Vit B12 (evt. Co)
Andre mineraler P, Fe, Mg, Ca

 

Obduksjon

Obduksjon av døde lam kan være nyttig i en tilvekstvurdering, men obduksjonssvaret må vurderes sammen med anamnese og andre funn i besetningen.

Fôrprøver

Det er nyttig å ta ut prøver av grovfôret som benyttes i innefôringsperioden for å se på energi, protein, gjæringskvalitet og helst mineralinnhold. Dette gir informasjon om hvordan man bør disponere grovfôret, supplere med kraftfôr o.l. Les mer her.

Når bør prøvetakinga gjøres

De sammenleggbare tabellene nedenfor gir en oversikt over aktuell diagnostikk til ulike tider av året.  

Rundorm

Vinter Vår Sommer Høst
  Søyer i spring-rise:

Avføringsprøver rundt lamming, gjerne1-2 uker etter lamming. Gir informasjon om effekten av evt. behandling ved innsett/i innefôringsperioden og utsmitting av vårbeitet.

Lam på vårbeite:

I besetninger med diarè og dårlig tilvekst på vårbeite er det aktuelt å ta prøver 3-4 uker etter beiteslipp med tanke på N. battus og evt. koksidier.

Prøver 4-6 uker etter beiteslipp kan gi informasjon om smittepress på vårbeite og behov for behandling før slipp på utmarksbeite.

Avføringsprøver primært fra lam. Vurdere smittepress og behov for tiltak/behandling (mest aktuelt på innmarksbeite /hjemmebeite). Bruk av utmarksbeite om sommeren:

Avføringsprøver fra lam første uka etter sanking for å vurdere smittepress på utmarksbeite.

Bruk av hjemmebeite hele beitesesongen:

Spesielt viktig i flokker der det er mistanke om atHaemonchus er et problem. August er ofte et godt tidspunkt å ta ut prøvene på.

Mangelsjukdommer

Vinter Vår Sommer Høst
  Det kan tas blodprøver av f.eks. 10 drektige søyer 1-2 mnd. før lamming, og analysere selen, kobber og evt. også jod (i innlandsstrøk) og vitamin E. Prøvene gir informasjon om forsyningen til søyene i drektigheten og dermed risiko for mangel hos lammene ved fødsel. Ved å ta prøvene en stund før lamming har man tid til å iverksette tiltak. I situasjoner der tilveksten stopper opp utpå sommeren er det aktuelt å ta blodprøver av f.eks. 10 lam og analysere vitamin B12 (evt. kobolt), kobber og selen. I praksis er problemstillingen mest aktuell hos lam som går på innmarksbeite hele sommeren. For å kartlegge mineralstatus hos lammene kan det tas leverprøver fra f.eks. 10 slaktelam (analysere kobber, kobolt og selen ).

Fôring

Vinter Vår Sommer Høst
Holdvurdering og gjennomgang av fôringa.

Bonden bør selv vurdere søyenes hold jevnlig fra avvenning om høsten og frem til lamming. For å vurdere hvordan fôringa virker inn på søyas mjølkeevne er det lurt å registrere holdet også etter en periode på vårbeite.

Evt. fôrprøve.

 

Tiltak

Tiltakene bør være målretta og konkrete, og effekten av tiltakene bør følges opp. I de sammenleggbare tabellene nedenfor finner du en oversikt over aktuelle tiltak, sjukdomstegn og diagnostikk. 

Parasitter

Årsak Få mistanke Aktuell diagnostikk Aktuelle tiltak
Endoparasitter (rundorm og koksidier, evt. bendelorm) Diaré: Mange lam som er skitne bak.

Dårlig tilvekst og utrivelige lam, evt. lam som dør.
Haemonchus: Bleike slimhinner, hevelse (ødem) under haka hos lam og søyer utover sommeren og høsten.
Avføringsprøver

Evt. obduksjon (funn av synlige parasitter i mage/tarm).
Tilpasset opplegg for medikamentell behandling

Beitetiltak

Friske dyr (god fôring, godt stell osv.)
Ektoparasitter (flått/sjodogg) Stor forekomst av flått.

Dyr med feber.

Mange dyr med infeksjoner (f.eks. lungebetennelse og leddbetennelse) i beitesesongen.
Blodprøver: Påvisning avA. phagocytophilum i blodutstryk, evt. antistoffer.

Evt. obduksjon (sterkt forstørret milt).
Behandling av klinisk sjuke dyr.

Forebyggende behandling med ektoparasittmiddel (pour-on preparater).

Rydding og drenering av beiteområder.

Slipp lammene tidlig ut på flåttbeiter.

Hyppig tilsyn med dyra.

Mangelsjukdommer

Årsak Få mistanke Aktuell diagnostikk Aktuelle tiltak
Koboltmangel Vanligst på kalka og gjødsla innmarksbeite langs kysten, særlig på Vestlandet.

Kan få stopp i tilvekst fra 3-5 mnd. alder. Tilveksten er ofte ujevn med stor variasjon innad i flokken. Rennende øyne, skorper på ørene. Ru og bustete ull.
Blodprøver: vitamin B12, evt. kobolt.

Leverprøver fra slaktelam.

Se på effekten av langtidsvirkende kobolttilskudd til et av lamma i tvillingpar.
Sikre god status hos søyene i drektigheten.

Nok råmjølk.

Kobolttilskudd (koboltbolus e.l.) til lammene.

Alvorlig klinisk sjuke lam: Vitamin B12-injeksjon.

Koboltholdig gjødsel på beitene.
Kobbermangel Mest aktuelt på innmarksbeite langs kysten.

Uttalt mangel (swayback) ser man på nyfødte lam, men dette er lite aktuelt i Norge.

I beitesesongen: lite kartlagt i Norge, dårleg tilvekst, dårleg ull - gjerne uten krøller, anemi.
Blodprøver: kobber, evt. ceruloplasmin.

Leverprøver gir det sikreste målet på kobberstatus.

Se på effekten av langtidsvirkende kobbertilskudd til et av lamma i tvillingpar.

Kan vere vanskelig å diagnostisere.
Kobberholdig tilskudd (bolus, saltslikkestein, kraftfôr beregnet til ku o.l.).

Kobberholdig gjødsel.

NB! Kobberstatus bør utredes først på grunn av faren for forgiftning.
Selen og vitamin E-mangel Selenmangel er vanligst i innlandet, men nivået kan være lavt i hele landet.

Høy (og evt. godt fortørka surfôr) inneholder lite vitamin E, ferskt gras inneholder mye.

Dødfødte eller svakfødte lam.

Lam 3-6 uker: stiv gange og problemer med å reise seg opp.

Eldre lam: Dårlig tilvekst og vantrivsel.
Obduksjon kan gi en sikker diagnose (lyse skjolder og striper i hjerte- og skjelettmuskulatur).

Blodprøver: analyse av GSH-Px eller selen, evt. også vitamin E. Evt. muskelenzymer (CK, AST) hos klinisk sjuke dyr.

Leverprøver.

Kan ellers være vanskelig å diagnostisere, særlig hvis redusert tilvekst og vantrivsel er eneste symptom.
Klinisk sjuke lam: injeksjon med selen og vitamin E.

Selentilskudd (mineraltilskudd hvis lite kraftfôr, slikkestein, evt. bolus) til drektige søyer.

\ Ekstra vitamin E-tilskudd de siste 7 ukene før lamming til søyer som er fostertelt til minst 3 lam reduserer andelen dødfødte.

Selenholdig gjødsel.
Jod Mest aktuelt i innlandsstrøk, i besetninger som ikke gir kraftfôr eller mineraltilskudd. Evt. ved høye nivåer av jodbindende stoffer i fôret (bruk av raps o.l.).

De vanligste symptomene er kasting seint i drektigheten, mange dødfødte og svakfødte lam, brunstmangel og mange tomme søyer, men kan også påvirke tilveksten hos lammene.
Forstørret skjoldbruskkjertel (struma) hos nyfødte lam. Kan påvises klinisk, evt. ved obduksjon.

Evt. blodprøver (jod, evt. T4 og T3), men resultatene kan være vanskelig å tolke.
Lam med jodmangel kan behandles p.o. med kaliumjodid-løsning, eller kaliumjodid tabletter (NB! humanpreparat - spesielt godkjenningsfritak).

Forebygges ved å gi kraftfôr og/eller mineraltilskudd i innefôringsperioden.

Annen sjukdom

Årsak Få mistanke Aktuell diagnostikk Aktuelle tiltak
Søye Jurbetennelse Påvisning av jurbetennelse hos søya. Kliniske symptomer.

Evt. mjølkeprøver ved besetningsproblemer.
Jursjekk om høsten og utrangere søyer som har hatt jurbetennelse.

Kartlegge årsaksforhold i besetningen, og gjøre tiltak ut fra det.
Lam Sjukdom som spedyr Mange lam som blir sjuke vil bli satt tilbake og få et tilveksttap som de aldri tar igjen.
Lungebetennelse Lam som dør (akutt form). Hoste og tungpusta dyr. Surkling når lammene puster.

Smittsomt.
Kliniske symptomer

Obduksjon vil gi en sikker diagnose (evt. innsending av døde lam eller lunger fra slakteriet).
Behandling av sjuke dyr.

Vaksinasjon mot pasteurellose.

Nok råmjølk.
Munnskurv Skorper og sår. Kliniske symptomer. Evt. lokal behandling (blåspray o.l.). Smittehygieniske tiltak.
Leddbetennelse Halthet og hevelse i ett eller flere ledd. Kliniske symptomer.

Evt. dyrking fra leddvæske hos obduserte eller evt. levende lam.

Evt. undersøke forekomst av A. phagocytophilum(leddbetennelser som sekundærinfeksjoner)
Behandling av sjuke lam.

Nok råmjølk.

Spraying/dypping av navlen.

Tiltak mot flått.

Rødsjuke: vaksinere søyene mot rødsjuke før lamming, grundig rengjøring før innsett av sau hvis gris har vært oppstallet i fjøset.

Næringstilgang/fôring

Årsak Få mistanke Aktuell diagnostikk Aktuelle tiltak
Lav mjølkeproduksjon hos søya< Dårlig tilvekst om våren/forsommeren, uten spesifikke symptomer på sjukdom.

Tilveksten er ofte ujevn med variasjon innad i flokken.

Søyene er i dårlig hold.

Søyene går med mange lam.

Sjukdom hos søya (jurbetennelse o.l.).
Holdvurdering og gjennomgang av fôringa.

Evt. fôrprøver.

I forbindelse med vurdering av fôr og besetningsproblemer relatert til fôring kan det være aktuelt å ta kontakt med for eksempel Norsk Landbruksrådgivning, eller rådgivere i slakteriene.
Innefôringsperioden:

Jevnlig holdvurdering og justering av fôringa.  

Holdklasse 3-3,5 anbefales fra paring til lamming. Søya taper seg ofte noe gjennom laktasjonen, men bør ikke komme lavere enn holdklasse 2.

Gruppering av dyr etter alder, antall foster (og evt. hold).

Nok eteplasser.

Unngå brå endringer i fôringa.

Godt grovfôr (riktig høstetidspunkt osv.).

Ta fra overskuddslam hvis søya ikke har nok mjølk til alle.

Beiteperioden:

Prøv å få til en mjuk overgang mellom innefôring og vårbeite.

Godt beite.
Dårlige beiter Ofte jevnt dårlig tilvekst (lite variasjon innad i flokken).

Nedbeitet, høy dyretetthet.

Mye «vrakgras» (ujevnt beitet).
Hjelp fra Norsk landbruksrådgiving el.l. lokalt. Hjelp fra Norsk landbruksrådgiving el.l, lokalt.

 

Kilder

Avdem F. (2011, oppdatert 10.03.2014). Temahefte: Fôring av sau og lam, Nortura

Domke A.V., et. al (2012): Prevalence of anthelmintic resistance in gastrointestinal nematodes of sheep and goats in Norway. Parasitol Res (2012) 111:185–193

Sivertsen T. (2015): Mineral- og vitaminmangel hos sau. Diagnostikk og profylakse. Bruk av vombolus. Foredrag på Veterinære fagdager.

Sivertsen T. (2012): Sporelementforsyningen til sau – er det forskjell på ulike deler av landet?. Praksisnytt nr 3 2012, 14-17

Sivertsen T, Garmo T.H., Lierhagen S., Bernhoft A., Waaler T., Steinnes E. (2009) Sporelementer i planteprøver fra sommerbeiter for sau og kjøttfe - geografisk og botanisk variasjon. Husdyrforsøksmøtet 2009.

Suttle N.F., (2010): Mineral Nutrition of lifestock, 4th edition, Cabi

Ulvund M.J. (1990): Ovine white-liver disease. Manifestations of cobalt/vitamin B12 deficiency in lambs. Doktoravhandling (Dr.med.vet) NVH, Oslo

Ulvund M.J. (2012): Mangelsykdom som årsak til redusert tilvekst hos lam. Praksisnytt nr 3 2012, 6-12