Mosjon i drektigheten

Feltforsøk

Feltforsøket ble gjennomført våren 2019 i et samarbeid mellom Helsetjenesten for sau (Animalia) og Team småfe (Nortura). I forsøket undersøkte man betydningen av mosjon i drektigheten for bl.a. fødselsvansker, dødfødte lam og søyas helse. Forsøket ble gjennomført i 11 besetninger i ulike deler av landet, og inkluderte totalt 1122 søyer.

I perioden fra fostertelling til lamming ble søyene i hver besetning delt i to grupper. Inndelingen ble gjort slik at alder, rase, antall foster og fôring var lik i de to gruppene.

• “Mosjonsgruppen” hadde god plass (minst 3 kvadratmeter per sau), og fri tilgang til uteareal eller jevnlig lufting.
• “Kontrollgruppen” stod inne hele perioden på forholdsvis lite areal, med maks 1 kvadratmeter per sau.

Underveis gjorde produsentene registreringer i Sauekontrollen og i et eget registreringsskjema. Følgende ble registrert:

• Behov for fødselshjelp hos søyer
• Sykdom hos søyer (Bukbrokk/”vom i skinn”, skjedefremfall, tarmfremfall)
• Dødfødsel
• Fødselsvekter på lam

Resultater

	Antall dyr	Antall fødte lam	vekt, lam (gj.snitt)	prosentandel med fødselshjelp	prosentandel dødfødte
Mosjonsgruppen	497	1259	5,26	45,80	2,46
Kontrollgruppen	625	1589	5,16	44,63	3,21
Totalt	1122	2848	5,20	45,15	2,88

Tabellen oppsummerer noen nøkkeltall fra feltforsøket.

Figuren nedenfor viser andel lamminger med fødselshjelp i mosjons- og kontrollgruppen. Figuren viser resultatene for hver enkelt produsent i forsøket (merket A-K) og totalt. Som vist i figuren er det lite variasjon mellom de to gruppene, mens det er stor variasjon mellom produsentene. Dette viser tydelig at det er ulike rutiner for bl.a. å gi fødselshjelp. Andre faktorer som dødfødsler viste også samme variasjon mellom produsentene.

Figuren nedenfor viser andel dødfødte lam i de to gruppene. Den viser også samme tall fordelt på åringer og voksne søyer. For åringer ser det ut til å være forskjell i de to gruppene, med lavere andel dødfødsler i mosjonsgruppen. Ellers er det liten forskjell mellom de to gruppene.

Figuren nedenfor oppsummerer helseregistreringer av typen bukbrokk, skjedefremfall og tarmfremfall. Figuren viser en høyere andel med disse diagnosekode i kontrollgruppen sammenlignet med mosjonsgruppen. Det er viktig å merke seg at det er snakk om veldig få tilfeller (av totalt 1122 søyer er det registrer 20 tilfeller av de aktuelle diagnosene).

Analyser

Det var ikke statistisk signifikant effekt av mosjon for fødselsforløp, dødfødsler eller helse i dette datasettet. Man ser effekt av andre faktorer som alder på søye, antall lam og snittvekt på lam. Det er også en signifikant forskjell mellom produsentene.

Vurdering av resultatene

Antageligvis er antallet produsenter, dyr og sykdomstilfeller for lite til å få fram eventuelle statistiske forskjeller mellom mosjonsgruppen og kontrollgruppen. I tillegg antas det at det er noe underrapportering av data, særlig for helseregistreringer i Sauekontrollen. I tillegg vet man at produsenter har ulike rutiner, for eksempel når det gjelder fødselshjelp, og det er vanskelig å standardisere dette i et forsøk. Dette kan forklare hvorfor man ser såpass stor variasjon i dataene mellom produsenter. Det kunne være interessant å gjennomføre et tilsvarende forsøk i større skala på et senere tidspunkt, men det vil være svært ressurskrevende.

Erfaringer fra produsenter tyder fortsatt på en positiv effekt av mosjon, og det er viktig å påpeke at lufting/mosjon i drektigheten i de aller fleste tilfeller også vil ha en stor gevinst for dyra i form av økt trivsel og velferd.

Helsetjenesten for sau og Team småfe ønsker å takke sauebøndene som deltok i feltforsøket.

 

Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelsen ble sendt ut desember 2019 til alle medlemmer i Sauekontrollen. Den besto av 59 spørsmål knyttet til rutiner rundt lufting/mosjon av søyer i drektighetsperioden, lamming og fødselshjelp. I tillegg ba vi om opplysninger om fôring og oppstalling.

Vi mottok svar fra totalt 1225 produsenter.

Hva spurte vi om?

• Mosjon: dette ble registrert som «Ingen regelmessig lufting», «Deler av besetningen får lufting», «Alle søyer luftes».
• Dødfødte: «prosent dødfødte» ble beregnet på grunnlag av opplysninger om antall dødfødte og totalt antall fødte lam i 2019. Ekstremverdier (dødfødte > 30%) ble fjernet.
• Fødselshjelp: produsentene ble bedt om å anslå hvor stor andel av søyene som lammet uten hjelp i 2019.
• Rase: dette ble delt inn i to kategorier; «hovedvekt av NKS» og «hovedvekt av andre raser».

Analyse av resultatene

Tallene fra spørreundersøkelsen ble analysert for å vurdere hvorvidt lufting/mosjon har en effekt på: 1) prosent dødfødte og 2) andel lamminger med fødselshjelp.

I analysen har man sett på forskjeller hos de tre mosjonsgruppene og undersøkt om eventuelle forskjeller er statistisk signifikante, det vil si at forskjellene ikke skyldes tilfeldigheter. Det er også gjort analyser som justerer for effekten av andre faktorer av betydning, for eksempel rase.

Resultater

Figuren nedenfor viser prosentandel innen hver mosjonsgruppe for besetninger med flest NKS og flest annen rase. Hos produsenter hvor flesteparten av søyene var av rasen NKS var det 21% som luftet alle søyer, mens blant produsenter med flest søyer av andre raser var det 41% som luftet alle søyer.

Figuren nedenfor viser andel lamminger med fødselshjelp og prosent dødfødte i besetninger med flest søyer av rasen NKS og besetninger med hovedvekt av andre raser. Det ble gitt fødselshjelp for større andel av lammingene der besetningen bestod av flest NKS søyer sammenliknet med besetninger der det var flest søyer av andre raser. Prosent dødfødte var også høyere i besetninger med overvekt av NKS søyer. Man må derfor ta hensyn til effekten av rase når man vurdere effekten av mosjon.

Mosjon og fødselshjelp

Det var en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene for utfallet «andel lamminger med fødselshjelp». Det vil si at informasjonen fra spørreundersøkelsen taler for at mosjon/lufting i drektigheten har en positiv effekt på fødselsforløpet. Når man korrigerer for effekten av rase, totalt antall lamminger og gjennomsnittlig antall lam per søye ser man fortsatt en sammenheng mellom mosjon og fødselshjelp.

Oversikt over andelen lamminger der det er gitt fødselshjelp i de tre mosjonsgruppene er vist i tabellen nedenfor.

	Antall produsenter	Andel lamminger med fødselshjelp, gj.snitt (%)
Ingen regelmessig lufting	666	43
Deler av besetningen får lufting	112	41
Alle søyer luftes	124	32

Mosjon og dødfødsler

Tabellen nedenfor vider gjennomsnittlig prosentandel dødfødte i de tre mosjonsgruppene. Prosent dødfødte var lavest i mosjonsgruppen «alle søyer». Analyse av tallene viste statistisk signifikant forskjell mellom de tre mosjonsgruppene. Når man korrigerte for effekten av rase, så var det ikke lenger noen signifikant forskjell. Dette tyder på at det er andre faktorer enn de registrerte som har størst betydning for prosent dødfødte.

	Antall produsenter	Andel dødfødte, gj.snitt (%)
Ingen regelmessig lufting	474	4,7
Deler av besetningen får lufting	85	4,6
Alle søyer luftes	227	4,0

Produsentens egen oppfatning

Produsenter som oppga at de tilbyr lufting/mosjon til voksne søyer ble bedt om å vurdere hvorvidt de selv opplevde en forskjell mellom søyer som luftes og ikke luftes for ulike utfall knyttet til fødselsforløp, samt helse til søye og lam.

For de fleste utfallene rapporterte produsentene enten «vet ikke» eller at de observerte lite forskjell. Den overordnede trenden var likevel at dersom det var rapportert forskjeller var dette i favør av mosjonsgruppen. Den største forskjellen ble rapportert for fødselshjelp, hvor 14% rapporterte at det var mindre behov i mosjonsgruppen. Det ble også rapportert om forskjeller med hensyn på hvor fort søya kommer seg etter lamming og hvor kvikke lammene er. For disse to utfallene rapporterte henholdsvis 12% og 10% en positiv forskjell i favør av mosjonsgruppen.

Konklusjon

Blant produsentene som deltok i spørreundersøkelsen oppgir en stor andel at de opplever en positiv effekt av mosjon i drektighetsperioden, spesielt i forhold til lammingsvansker. Dette stemmer godt overens med det man har hørt på forhånd. Datasettet viser også en signifikant sammenheng mellom mosjon og mindre behov for fødselshjelp, også når det korrigeres for rase og andre faktorer. Man finner imidlertid ikke signifikant sammenheng mellom mosjon og dødfødsler etter korrigering, og man antar at det er andre faktorer enn de vi har sett på som har størst betydning for dette utfallet.

Tusen takk til alle som svarte på spørreundersøkelsen, og takk til Ingrid Toftaker og Ane Nødtvedt ved NMBU for hjelp med analyser.