Andre sjukdommer under

Kampylobakteriose


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 08.03.2017

Etiologi

Kampylobakteriose skyldes infeksjon med bakteriene Campylobacter fetus subspecies fetus eller Campylobacter jejuni. Denne infeksjonen er ikke veldig vanlig som årsak til kasting i Norge, men forekommer fra tid til annen. Sjukdommen er svært smittsom Smitte skjer ved opptak av infisert fôr. Noen dyr kan trolig være friske smittebærere og dra med seg smitte til nye flokker.

Symptomer

Kampylobakteriose fører vanligvis til abort i den siste halvannen måneden av drektigheten. Det kan eventuelt bli født svaktfødte lam. Ved et besetningsutbrudd ser en ofte at 10-20 % av søyene kaster, unntaksvis kan en større andel av flokken kaste (opptil 90 %). Søyene kan i tillegg bli alvorlig sjuke av børbetennelse. Gjennomgått sjukdom angis å gi livsvarig immunitet.

Diagnostikk

Kampylobakteriose gir ingen karakteristiske synlige forandringer på lamma bortsett fra abort og svakfødte lam. Noen ganger kan sees oppsvulmet buk fylt med blodfarget væske eller ødemer hos fostrene. Ved histologi kan det ofte sees små nekroser i leveren. Påvisning av bakterien fra foster eller fosterhinner gir sikker diagnose.

Behandling

Allmenpåkjente dyr bør behandles med antibiotika. Det er viktig at søyer som kaster isoleres. Foster og fosterhinner vil inneholde mye smitte, og ettersom infeksjonen har kort inkubasjonstid (7 – 25 dager) kan nye søyer, som ikke har lammet ennå, smittes.

Behandling av hele flokken med antibakterielle midler for å redusere omfanget av et utbrudd, gis det litt ulike anbefalinger om i litteraturen. De fleste kildene angir at dette vurderes forsøksvis, men at effekten er usikker og i de mange tilfeller antakeligvis ikke kost-nytte-effektiv. Dette kan ha sammenheng med at når de første kastingene observeres i en besetning, har smitten allerede blitt spredd i flokken. Det er derfor ofte for sent å behandle når utbruddet allerede har startet.

Forebygging

Campylobacter er ikke noen vanlig abortårsak i Norge, og det er viktig å hindre spredning mellom besetninger. Hvordan bakterien sprees er ikke fullstendig kartlagt, men man tror at enkelte dyr kan være friske smittebærere. Det er derfor også viktig å redusere livdyrkjøp og livdyrkontakt til det som er absolutt nødvendig. Man tror også at bakterien kan spres ved persontrafikk, noe som gjør det viktig å ha gode smitteforebyggende rutiner i besetningen.

Når man først har fått bakterien inn i besetningen er det viktig å redusere skadeomfanget.

Bakterien smitter med kontaminert fôr og vann. Når man har identifisert Cambylobacter som årsak til kasting bør man om mulig fjerne de mottakelige drektige dyrene fra huset hvor det har vært kasting. En reduksjon av dyretettheten vil også hjelpe.

Campylobacter er svært smittsomt. Isolering av søyer som kaste, fjerning av foster og fosterhinner samt desinfisering av området der søya kasta, er derfor viktig. Det er også viktig å hindre at fugler og hunder (m.m) får komme til kastefostrene, da disse kan være med å spre smitten videre.