Andre sjukdommer under

Hypotermi-hypoglykemi


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 14.09.2017

Hypotermi – hypoglykemi er en viktig årsak til tap av nyfødte lam. Nedkjøling henger nært sammen med mangel på næring, og det er derfor vanlig å se disse under ett.

Årsaker

Flere forhold gjør det nyfødte lammet utsatt for nedkjøling:

  • Små energilagre
  • Stor kroppsoverflate i forhold til vekt noe som disponerer for varmetap
  • Våt ull og lite isolasjon på kroppen

For å opprettholde normal kroppstemperatur trenger lammet mye energi. Før lammet har fått i seg råmjølk må det tære på medfødte energireserver. Dette er sukkerlagrene i lever og muskulatur og brunt fett. Hvor store disse lagrene er avhenger bl.a. av holdet til mora, men det brune fettet vil vanligvis rekke til varmeproduksjon i ca 5 timer.

Varmetapet, eller energien lammet forbruker for å holde en normal kroppstemperatur, vil avhenge av omgivelsene. Lammet kommer fuktig til verden, og det bruker mye energi for å tørke, særlig dersom søya ikke slikker lammet grundig. Søyas slikking er i tillegg til å være viktig for å tørke lammet, med på å styrke bindingen mellom søye og lam, noe som øker sannsynligheten for at lammet får nok mjølk og en trygg oppvekst.

Trekk, vått underlag og lave temperaturer vil øke varmetapet betraktelig. Dersom varmeproduksjonen er mindre enn varmetapet vil kroppstemperaturen synke.

Lam yngre 5 timer

Hos helt unge lam vil lav kroppstemperatur vanligvis skyldes varmetap på grunn av ugunstige miljøforhold, eventuelt også en vanskelig fødsel som kan medføre oksygenmangel og nedsatt forbrenning. Lam med jodmangel vil være spesielt utsatt. Lam som ikke har tilstrekkelig energireserver på grunn av dårlig hold hos mordyret, vil heller ikke klare å produsere nok varme.

Lam eldre enn 5 timer

Hos lam som er eldre enn ca 5 timer, vil årsaken oftest være manglende opptak av råmjølk. De medfødte energireservene er brukt opp på dette tidspunktet og lammet er avhengig av å få tilført energi. Mastitt, speneskader, dårlige morsegenskaper og dårlig hold med tilhørende dårlig råmjølksproduksjon, er faktorer hos søya som disponerer som dårlig råmjølksopptak hos lamma. Disponerende forhold hos lammet er blant annet sjukdom, skader, hypoksi i forbindelse med en hard fødsel og mangelsjukdom. Små lam i store kull er spesielt utsatt. 

Symptomer

Temperaturmåling er viktig. Et nyfødt lam har en normal kroppstemperatur på mellom 39-40oC. Lam med en temperatur på mellom 37-39oC betegnes som moderat nedkjølte, mens lam som har en temperatur på under 37oC er alvorlig nedkjølte.

I tillegg til å ha lav kroppstemperatur, vil mange lam innta en kroppsholdning hvor de i størst mulig grad minker kroppsoverflata for å redusere ytterligere varmetap. De står ofte med krum rygg og understilte bein. Skjelving kan også være et symptom. Alvorlig nedkjølte lam vil bli tiltagende slappe og etter hvert miste bevisstheten.

Ved obduksjon av døde lam vil en hos mange av disse lammene ikke finne mjølk i verken løpe eller tarm. Atrofi av det brune fettet rundt nyrene er et tegn på at lammet ikke har fått næring. Normalt brunt fett er gråhvitt, mens atrofiert fett er fiolett-farget og gelatinaktig.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av graden av nedkjøling og alder på lammet. Første skritt er å måle temperaturen og tørke lammet. I de fleste tilfeller (lam eldre enn 5 timer) er det nødvendig å tilføre energi/ næring før en varmer opp lammet. En direkte oppvarming vil ta livet av lammet fordi hjernen ikke har tilgang til glukose når forbrenningen kommer i gang igjen. Hos nyfødte lam yngre enn 5 timer vil det brune fettet gi tilstrekkelig energi til at oppvarming kan skje direkte.

Næring kan tilføres via magesonde (råmjølk) dersom lammet er i stand til å svelge, eller via intraperitonal injeksjon av glukose hos bevisstløse lam. Når næringstilgangen er sikret, må alvorlig nedkjølte lam varmes opp til det når en kroppstemperatur på 37 oC grader. Det vil kreve et lunt og varmt rom/ varmekasse, fortrinnsvis med omgivelsestemperatur på ca 40 oC grader. Deretter trenger lammet en ny dose med råmjølk før det kan plasseres hos mora eller på en ekstra lun plass til det kvikner skikkelig til.

Eventuell glukoseinjeksjon i buken må gjøres aseptisk. Det bør brukes en kroppsvarm løsning. Avhengig av størrelse gis et lam 25 – 50 ml av en 20% glukoseløsning.


Behandlingen av ulike kategorier av nedkjølte lam er skissert i dette flytskjemaet.

Oppvarming

En lun kasse med lufttemperatur på 40 oC er det optimale. Det er da viktig å overvåke lammet slik at det ikke blir overopphetet. Det må derfor fjernes når kroppstemperaturen er ca 37 oC grader. Da de fleste ikke har en slik kasse, må en velge den løsningen som passer best, enten det er en pappkasse med varmelampe over (pass opp for forbrenning), et varmt badegulv, brusflasker med varmt vann som legges inntil lammet eller lignende. Fuktige håndklær i plastikkposer som varmes i mikrobølgeovn, kan være et alternativ da disse lett lar seg forme rundt lammet. Husk å tørke lammet først! En hårføner vil bidra både til tørking og oppvarming. Når det er nødvendig å varme opp ett lam, kan det være lurt å fjerne alle lam under søya da det letter tilbakeføringen av det sjuke lammet. Dersom en kun fjerner det ene lammet, øker sjansen for at søya avviser lammet.

Forebygging

Behandling av nedkjølte lam er arbeidskrevende, og forebygging er derfor det beste. Det viktigste leddet i forebygging er å sikre at lamma får råmjølk så raskt som mulig etter fødselen.

Enkelte lam har større risiko enn andre for å få for lite råmjølk. Dette gjelder små lam, den minste trillingen, enklinger, lam under søyer med side jur, svakfødte lam, sjuke lam og kopplam. En risikobasert oppfølging av disse lamma kan derfor være lurt. Skal en gi råmjølk med sonde, er behovet 50 ml per kg lam per mål, totalt minst 1 liter per døgn til et 5 kg stort lam.

Søyas mjølkemengde har direkte sammenheng med søyas hold. For å sikre at søya har nok råmjølk er det derfor svært viktig at hun er i riktig hold (holdklasse 3-3,5) ved lamming. Det er derfor viktig å planlegge fôringa av de drektige søyene godt, og overvåke holdutviklingen gjennom drektigheten. Les mer om hold- og energivurdering av søyer i drektigheten her. I tillegg til energi- og proteinforsyning er det viktig at søyene får tilstrekkelig mengder mineraler i drektigheten, da ulike mangeltilstander kan gi svakfødte lam som har redusert overlevelses evne. Jodmangel er et eksempel på slik mineralmangel som kan gi problemer med svakfødte lam som dør av hypotermi.

Har ikke søya nok råmjølk, er det beste å mjølke ei annen søye som har rikelig med råmjølk. Kuråmjølk kan brukes, men enkelte kyr har antistoffer som gjør at lammets røde blodlegemer blir ødelagt, og lammene kan dø etter 2-3 uker. Vær oppmerksom på at kuråmjølk er mindre næringsrik en saueråmjølka, slik at lamma trenger større volum kuråmjølk. Geiteråmjølk skal bare brukes så sant en vet at geitene er fri for CAE (besetninger som er sanert gjennom Friskere geiter) da lammene ellers blir livslange bærere av CAE viruset. CAE er nå en B-sjukdom både hos sau og geit.

I tillegg til råmjølk er det viktig med et lunt oppholdsstedsted med tett, tørt og reint underlag. Fuktighet og trekk må unngås. Det er viktig å forebygge og behandle hypotermi/hypoglykemi. Samtidig må det fokuseres på robuste, livskraftige lam i det langsiktige avlsarbeidet hos sau, slik at flest mulig lam klarer seg uten ekstra tiltak.