Andre sjukdommer under

Fotråte


Publisert: 19.02.2016 Oppdatert: 13.09.2017

Fotråte er en smittsom infeksjon i klauv og klauvspalte. Den kan føre til alvorlig halthet og smerter, redusert produksjon og økte kostnader. Alvorlig/ ondartet fotråte er en B-sjukdom i Norge, og som følge av de alvorlige konsekvensene sjukdommen har for dyrevelferd og økonomi ønsker en å utrydde alvorlig fotråte.

Les mer om fotråte og bekjempelsesprosjektet Friske Føtter

Årsak

Fotråte skyldes en infeksjon med bakterien Dichelobacter nodosus. Bakterien kan gi symptomer hos både sau, geit og storfe. Ulike varianter av D. nodosus gir ulik grad av sjukdom. En kan dele bakteriene inn i virulente og lavvirulente stammer avhengig av bakteriens virulensegenskaper, blant annet produksjon av enzymer (proteaser) og graden av bevegelighet. Det er påvisning av D.nodosus som er positive ved gelatinase-gel-testen (GG+) som per i dag danner grunnlag for diagnosen alvorlig fotråte og offentlige restriksjoner.

Utviklingen av fotråte skjer i samspill med bakterien Fusobacterium nechrophorum. Denne bakterien finnes over alt i miljøet. D. nodosus overlever kun i ca 2 uker utenfor klauvspalten.

Symptomer

Fotråte er en smittsom sjukdom. En vil derfor vanligvis se symptomer på flere dyr i flokken. Det er også vanlig at et dyr har symptomer på flere klauver. Avhengig av hvilke varianter av D.nodosus en har i flokken, og hvor i sjukdomsforløpet dyra er, kan symptomene variere fra svært milde til svært alvorlige.

Sjukdommen starter med en betennelse i huden i klauvspalten. I denne fasen vil huden bli fuktig, rødlig og hårløs. Dyra kan bli alvorlig halte allerede på dette stadiet. Det dannes ofte et lyst belegg i klauvspalten, og i mange tilfeller kjennes en karakteristisk vond lukt.

Virulente varianter av Dichelobacter nodosus vil produsere proteaser som løser opp hornet i klauva. Nedsmelting av hornet starter i klauvspalten, typisk i området rundt aksialfura. Undermineringen sprer seg videre inn under sålen og kan etter hvert også affisere ytterveggen. Dette er en svært smertefull prosess.

Forandringene i klauvene på grunn av fotråte graderes fra 0 (normal) til 5:

  • Grad 1: Mild betennelse i huden i klauvspalten: irritasjon, mild rødme og fuktighet. Dette stadiet kan en ikke skille klinisk fra interdigital dermatitt av andre årsaker.
  • Grad 2: Tydeligere betennelse i klauvspalten og evt. begynnende nedsmelting i overgangen mellom hud og horn. Ingen underminering av horn i sålen.
  • Grad 3: Underminering (begynnende løsning) av sålen. Undermineringen begynner fra klauvspalten og får ofte en halvmåneform.
  • Grad 4: Underminering av sålen helt ut til det harde hornet i klauvens yttervegg.
  • Grad 5: Underminering av hornet som også angår klauvkapselens yttervegg (den abaksiale veggen)

Grad 3-5 forekommer normalt bare ved infeksjon med virulente varianter av D.nodosus, men kan i noen tilfeller også ses hos enkeltdyr infisert med lavvirulente varianter.

Diagnostikk

Påvisning av fotråte-bakterien D. nodosus kan gjøres ved PCR-undersøkelse (påvisning av gener fra bakterien) eller ved dyrkning. Dyrkning er nødvendig for å teste bakterienes virulensegenskaper i laboratoriet (gelatinase-gel-test). Dyrkning av D.nodosus kan være vanskelig, og krever spesialmedier. Diagnostikk ved fotråte gjøres av Veterinærinstituttet i Oslo. Prøvetakingsinnstruks for prøvetaking og forsendelse finnes på fotråte-sida.

Behandling

Aktuell behandling ved fotråte er avhengig av målet med behandlingen. Man kan ikke bli kvitt sjukdommen i en besetning kun ved behandling av enkeltdyr med symptomer.

Behandlingen av dyr med akutte symptomer på fotråte vil være avhengig av det enkelte tilfelle, men fotbad med sinksulfat, evt. andre desinfiserende fotbad, generell antibiotikabehandling, smertebehandling og isolering av dyret er aktuelt.

Ved medisinsk sanering for fotråte består behandlingen av utrangering av alvorlig og kronisk infiserte dyr samt beskjæring og gjentatte systematiske fotbad (i 15% sinksulfat) av resten av flokken.

Les mer om sanering på fotråtesida.

Forebygging

Forebygging av fotråte kan foregå på to plan:

  • hindre at en får introdusert fotråte i besetningen
  • hindre spredningen innad i en smittet besetning

For å hindre at fotråte introduseres i besetningen er generell smitteforebyggende tiltak viktig. Forsiktighet ved overføring av livdyr er spesielt viktig.

For å hindre spredning av fotråte innad i en smittet besetning er isolering av sjuke dyr og rutinemessig fotbad viktig. Et varmt og fuktig miljø vil disponere for smittespredning.

Les mer om smittebeskyttelse for å unngå fotråte på fotråtesida.