På lag med dyra

Hilde Buer og Anders Braanaas bor på Værlandet som er ei øy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Her driver de med villsau, og har en flokk på totalt ca. 350 dyr av rasen gammelnorsk sau.

Forstå din sau

Hilde har holdt kurs for villsauprodusenter i over 14 år, og «Forstå din sau» er fast innslag på kursene og et tema som Hilde brenner for. Det handler bl.a. om sauens atferd, riktig håndtering og hvordan man med enkle grep kan få dyra tamme. – For å etablere et tillitsforhold til sauen er det viktig å forstå noen grunnleggende atferdstrekk hos dyrearten, sier Hilde. – Sauen er et byttedyr, og hvis dyra lærer at det skjer noe negativt de få gangene de er i hendene på folk så er det ikke rart at de blir redde og uhåndterlige. De må lære seg til å forbinde eieren med noe positivt, forklarer hun. Et effektivt tidspunkt å lære dem dette på, er når lammene skilles fra mora om høsten, fordi de er sårbare og har behov for kontakt etter avvenninga. Det er også naturlig for en sau å følge eldre søyer i gruppa, og hvis sauene ser på eieren som en «ledersau» som de stoler på, er det overraskende lett å håndtere dem.

Hilde og Anders bruker følgende metode for å temme lammene etter avvenning:

• Dag 1: Lammene samles i en innhegning. Hilde fanger ett og ett lam, holder lammet mellom beina, klør det i brystet og putter samtidig litt kraftfôr i munnviken. Det er viktig å gjøre håndteringen så behagelig som mulig for lammene, og Hilde er nøye med å ikke rive i ulla når lammene fanges og bruker ferskt kraftfôr. De fleste lammene vil i løpet av noen minutter begynne å smatte litt på kraftfôret og vise tegn på at de slapper av og liker å bli klødd. Da slipper hun lammet mens hun prøver å holde hånden med kraftfôret rolig og fortsette å klø hvis det går. Mange lam fortsetter å ete av handa etter at de er sluppet løs.
• Dag 2: Hilde lokker lammene fra beitet og inn i innhegningen der de blir klødd og får kraftfôr fra hånden hennes.
• Dag 3-7: De påfølgende dagene gjentas prosedyren fra dag 2 helt til alle lammene er tamme. Hilde bruker konsekvent samme lokkelyd (plystring) hver gang hun lokker dem til seg, så de skal lære hva det betyr. Lammene tas ut av «treningsprogrammet» etter hvert som de blir såpass tillitsfulle at de kommer bort til Hilde og Anders og ikke viser frykt. De fleste lammene er tamme etter et par dager med trening, mens prosedyren må gjentas i inntil en uke for de lammene som er mest sky. Det er likevel overraskende hvor fort lammene lærer, og Hilde forteller at total tidsbruk per lam i hele treningsperioden vanligvis er ca. 3-5 minutter, og 5-10 minutter på de som er mest redde.

Hilde forklarer at prinsippet med denne metoden er at lammene skal lære seg å forbinde henne og Anders med noe positivt. Når de først har lært det, er hennes erfaring at de forblir tillitsfulle mot dem resten av livet. – Lammene til ei tillitsfull søye er også lettere å få tamme enn lammene til ei som er sky, så de minuttene vi investerer i temminga spares fort inn, forteller Hilde. Når hun må gjøre noe som er ubehagelig for dyra (f.eks. klipping eller parasittbehandling) avslutter hun alltid med at dyra blir klødd eller får kraftfôr. På denne måten ødelegges ikke tillitsforholdet.

– En viktig fordel med tamme dyr er at hvis en sau er sjuk eller trenger en sjekk ute i marka, så kan man bare sjekke den der og da og trenger ikke å samle sammen hele flokken, forklarer Hilde. Foto: Grethe Ringdal

Tilsyn er viktig for dyrevelferden

I Forskrift om velferd for småfe står det at sau som holdes på utmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang i uka i områder uten særskilt risiko, og oftere ved mistanke om økt fare. "Mistanke om økt fare" i utedrift kan f.eks. være paringa (der rivalisering mellom værene kan føre til stygge skader), store snøfall eller perioder der dyra må tilleggsfôres. Tilsynet skal også intensiveres før og under lamming. Det er viktig at tilsyn med dyra blir fulgt godt opp i en villsauflokk, sånn at sjukdom, skader o.l. blir oppdaget og det kan gjøres tiltak.

Her er noen tips fra Hilde:

• Redde dyr står helt stille når man leiter etter dem og er dermed vanskelig å finne, så det er mye lettere å føre tilsyn hvis sauene er tamme. Det er lurt å gi en belønning (f.eks. kraftfôr) når sauene kommer til deg ute på beitet.
• Sørg for å nærme deg flokken fra riktig kant sånn at vindretninga går mot sauene, da vil de kjenne lukta av kraftfôret og av deg. Det er også lurt å være lavere i terrenget enn sauene når man passerer eller nærmer seg dem ute i marka, da har de oversikt over situasjonen og føler seg tryggere.
• Sett deg på kne eller huk når dyra kommer mot deg, det er tryggere for sauen. Unngå brå bevegelser, opptre forutsigbart og bruk samme måte å kalle dyra til deg på hver gang.
• Om sommeren må man være påpasselig med at alle beiter har ly mot sterk sol og varme dager, og at sauene har tilgang til vann.
• Følg med at det er nok areal til hver sau, både av lyng- og grasmark. Lyngbrenning ved behov er en forutsetning for at lyngheiene skal være egnet som beite, og reduserer også problemer med flått og romegras (alveld).
• Det er lurt å sette opp informasjonsplakater der sauene går ute hele året, slik at folk ikke uvitende slipper hunder løse. Slike plakater kan man f.eks. få hos NSG.

Grethe Ringdal og Vibeke Tømmerberg, Animalia

Sau og geit nr. 3/2015