Andre sjukdommer under

Hjernebarksår (CCN)


Publisert: 18.02.2016 Oppdatert: 08.03.2017

Etiologi

Hjernebarksår (cerebrocortical nekrose (CCN), polioencephalomalaci) skyldes mangel på vitamin B1, tiamin. Normalt dannes alle B-vitaminer i tilstrekkelige mengder i vomma hos aktive drøvtyggere, men særlig hos unge dyr kan det finnes tilfeller der vomfunksjonen er så labil at produksjonen av B-vitaminer ikke er stor nok. Det kan også foregå spalting av tiamin i vomma. Enzymer som spalter tiamin, tiaminaser, finnes i visse planteslag, blant annet kjerringrokk og einstape. Normalt vil tiaminase brytes ned i vomma, men hvis det blir tatt opp store mengder fôr med tiaminase, kan det føre til at tiaminasen spalter vitaminet.

Symptomer

Symptomene ved CCN er kramper, særlig i nakkemuskulaturen, slik at sauen står med løftet hode (“stjernekikkere”). Denne tilstanden vil gradvis forverres slik at sauen blir liggende flatsides med hodet kraftig slått tilbake (opistotonus). Sjukdommen opptrer hos unge dyr, mest hos lam i høst- og vintermånedene. Det er vanskelig å stille sikker diagnose klinisk, men obduksjon og histologi av hjerne gir sikker diagnose.

Behandling

Ved CCN får en nekrose i hjernebarken. Hvis skaden har gått for langt er tilstanden uhelbredelig, men hvis den behandles tidlig er prognosen ganske god. Behandling mot CCN består i injeksjon av store mengder tiamin (10 mg/kg i.v., 2 ganger daglig ), helst i 3 dager. Ofte vil en for sikkerhets skyld samtidig behandle mot listeriose. Gjentatt i.v. behandling må utføres av veterinær og blir kostbart, alternativt kan man forsøke at den initielle behandlingen gis i.v., mens etterbehandlingen gis i.m. eller s.c. Vi har ikke funnet kilder som har undersøkt forskjeller i prognose ved ulike administrasjonsmåter.

Ved en vellykket behandling ses vanligvis bedring i løpet av 24 timer (dyret eter og står på beina), men det kan ta flere dager før synet normaliseres.

Sjuke dyr bør oppstalles mørkt, i rolige omgivelser og fortrinnsvis plasseres i brystleie.

Forebygging

Det viktigste er å sørge for at dyra har en velutviklet og stabil vomfunksjon. Det er viktig å unngå brå fôrskifter og for kraftig fôring. Ølgjær kan forsøksvis gis forebyggende i perioder med stort tiaminbehov. Dersom tiaminaseholdige planter er medvirkende må en unngå å lage høy av eng med slike planter.