Andre sjukdommer under

Bendelorm


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 08.07.2021

Forekomst

Bendelorm (Moniezia expansa og M. benedini) er vanlig hos lam i hele landet, men gir sjelden sjukdom. Bendelorm har vanligvis ikke betydning for voksne sauer, siden de utvikler immunitet i løpet av første beitesesong.

Livssyklus

Bendelorm er avhengig av en jordmidd som mellomvert for å fullføre utviklingen på beitet. Egg og larver overvintrer i jordmidden, og smitten kan overleve i minst 2 år på beitet. Smittepresset kan særlig bygge seg opp over år på gammel grasmark som ikke blir pløyd.

Symptomer

Bendelorm regnes for å ha liten betydning for helse og tilvekst, men kan ved kraftige infeksjoner gi mild diaré og nedsatt tilvekst, ofte 1-2 måneder etter beiteslipp. Sjukdom oppstår vanligvis hos lam som går på innmarksbeite hele sommeren. Det er oftest lam med nedsatt motstandskraft som blir sjuke, som kopplam eller lam som er satt tilbake av andre grunner.

Diagnostikk

Bendelorm skiller ut hvite ledd som er lett synlig på avføringen. En vurdering av om man ser mye bendelormledd på avføring i beitet gir en bedre pekepinn på om dyra har mye bendelorm enn avføringsprøver. Dette skyldes at eggene finnes inni leddene som ligger utenpå avføringen, og det er derfor tilfeldig om de blir påvist eller ikke ved undersøkelse av prøven.

Figur 11.jpg

Bendelorm-ledd. Foto: Bjørn Gjerde, NMBU Veterinærhøgskolen.

Forebygging

Beiteskifter og andre tiltak som reduserer smittepresset med innvendige parasitter, vil også ha effekt mot bendelorm. Ved problemer med bendelorm vil pløying eller bruk av beitene til sau og hest annethvert år være effektive tiltak, der dette er praktisk mulig. Hesten har en annen type bendelorm enn sau og vil derfor spise opp mye av smitten. Storfe kan ha samme type bendelorm som sau.

Behandling

Det er sjelden nødvendig å behandle spesifikt mot bendelorm, men i tilfeller der man mistenker at bendelorm er årsak til kliniske problemer kan det være aktuelt å prøve behandling. Av parasittmidlene som selges i Norge, er det bare benzimidazoler (Panacur vet.®, Valbazen vet.®, Curaverm vet.®) som virker mot bendelorm. Lammene bør behandles tidligst 6 uker etter beiteslipp (rundt St. Hans), fordi benzimidazolene bare er effektive mot voksne stadier av bendelorm. Dersom en har påvist bendelorm som årsak til problemer i flokken kan veterinær søke om å få bruke preparater med praziquantel (f.eks. Cestocur®), som er spesifikke mot bendelorm, på godkjenningsfritak. Dette er mest aktuelt i beitesesonger der det brukes avermektiner (Ivomec vet.®, Ivermax®, Dectomax®) mot rundorm, siden disse midlene ikke har effekt mot bendelorm.

Hvis dyra går på et begrenset beiteområde, kan man se om det kommer ut mye bendelorm i avføringa etter behandling. Man bør også vurdere å ta avføringsprøver for å overvåke de andre innvendige parasittene, siden smittepresset med andre parasitter ofte er høyt på beiter med mye bendelorm.