Andre sjukdommer under

Alveld


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 06.03.2017

Etiologi og patogenese

Detaljene i patogenesen ved alveld er fortsatt ikke kjent, men det er klart at romegras, Narthecium ossifragum, er medvirkende årsak til sjukdommen. Romegras er en plante som vokser på myrlendte strøk, den har vakre gule blomster som kommer forholdsvis tidlig på sommeren. Romegras er svært vanlig langs kysten, fra Jæren og til Helgeland. Sauer spiser normalt ikke særlig mye romegras, men særlig i år med fuktige og kalde vårer med dårlig grasvekst kan sauene spise en del. Planten inneholder kjemiske stoffer (saponiner) som fører til leverskade.

Alle grønne planteslag inneholder klorofyll, i vomma hos drøvtyggere omdannes klorofyll til fylloerytrin. Fylloerytrin skilles normalt ut via leveren. Leverskaden som oppstår når sauer har spist romegras, fører til at fylloerytrin ikke utskilles i normal hastighet, og det blir en opphoping av fylloerytrin i kroppen. Fylloerytrin i store mengder gjør at dyr blir overfølsomme for sollys, noe som fører til skade på celler og blodkar med utvikling av ødem i huden.

Symptomer

Alveld starter med at huden hovner opp der sollyset treffer huden, det vil si hos hvite sauer i områder der det er lite ull. Svarte sauer får normalt ikke hudsymptomer. Første symptom er kløe og smerter i huden. Underhuden hovner sterkt opp, og det vil i løpet av noen dager kunne oppstå hudnekroser. Fordi øyelokkene hovner opp kan dyra bli blinde. Dermed klarer de ikke å orientere seg, de kan gå utfor stup eller de blir stående uten å få i seg verken mat eller drikke. Allmenntilstanden blir sterkt påvirket. En stor andel av angrepne dyr stryker med i sterkt forkommen tilstand. Det er særlig lam og unge sauer som får alveld. Dette kan skyldes at leveren er mer umoden og ikke ennå har utviklet metabolismeveier for de toksiske stoffene.

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling mot selve alvelden. Men dyra må settes inn (beskyttes mot sollys) og man må sørge for at de får i seg mat (høy e.l., ikke fôr med mye klosrofyll) og væske. Eventuelle sekundærinfeksjoner i huden må behandles.

Diagnostikk

Symptomene ved alveld er forholdsvis karakteristiske slik at diagnosen oftest stilles på grunn av kliniske funn. Ved alveld vil det være en stigning i leverenzymer (AST, GD og GGT).

Forebygging

Det er ikke noen annen måte å forebygge alveld enn å unngå beiter med mye romegras. Siden romegras vokser på fuktige, kalkfattige områder kan tiltak som grøfting og kalkgjødsling av beiter vurderes.

Høstalveld

Høstalveld er en spesiell variant av alveld som oppstår hos lam som kommer på gode høstbeiter. En antar at denne sjukdommen oppstår fordi levra sin kapasitet til å skille ut fylloerytrin overskrides, uten at leveren er skadet.