Salmonella-kasting

Etiologi

Ulike serotyper av salmonella er satt i sammenheng med kasting. I Norge har vi svært liten forekomst av salmonella, med unntak av Salmonella enterica subsp. diarizonae (S. diarizonae) som er påvist hos sau i flere deler av Norge. Denne serotypen har vanligvis liten patogen betydning både for sau og menneske, men er satt i sammenheng med abortproblemer i enkelte sauebesetninger. Bakterien er isolert fra kastefostre, dødfødte lam og tilfeller med diaré. Smitten er vanligere i store besetninger enn i små.

I land der salmonella er mer vanlig forekommende er det Salmonella abortusovis, som er spesifikk for sau, som oftest gir abort hos sau. Denne bakterien regner en med at ikke forekommer i Norge. Infeksjon med salmonella er en liste 2-sjukdom i Norge.

Symptomer

Aborter forekommer stort sett i siste tredjedel av drektigheten. Symptomene vil variere med de ulike variantene av salmonella-bakterier. I noen tilfeller ser man diaré og tap av hold hos voksne dyr, men dette er mindre aktuelt når det gjelder Salmonella enterica subsp. diarizonae..

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved bakteriologisk undersøkelse av kastefostre.

Behandling

Dersom søya blir sjuk etter å ha kastet gis det symptomatisk behandling. Det er imidlertid ikke vanlig at søya blir sjuk når kastingen skyldes S. diarizonae. Generelt bør alle søyer som kaster isoleres.

Forebygging

Det er viktig å unngå spredning av denne bakterien til områder der den er lite utbredt. Det antas at spredning av bakterien til nye besetninger foregår først og fremst ved livdyrkontakt, for eksempel via væreringer, salg av livdyr, utstillinger o.l.

Dersom en først har bakterien i besetningen er gode smitteverntiltak innad i besetningen viktig. Dette innebærer mellom annet isolering av dyr som kaster for å redusere smittefaren. I Storbritannia angis det at andre serotyper enn S. abortus ovis sjelden blir endemiske i en flokk. De andre serotypende forsvinner ofte fra flokken en stund etter introduksjon.