Bakteriologi
I de fleste tilfeller der en mistenker en bakteriell tilstand som årsak til et flokkproblem, vil det være indisert å sende inn prøver for bakteriologisk undersøkelse. Bakteriologiske undersøkelser vil i tillegg til informasjon om årsaksforhold kunne gi opplysninger om resistensmønster.
Uttak av prøver
Prøver bør tas tidlig i sjukdomsforløpet og før behandling er igangsatt. Prøveuttaket bør gjøres med standardisert teknikk for å øke sikkerheten rundt diagnostikken. Uttak av prøver fra dyr som har dødd under behandling kan lett gi misvisende resultater med hensyn på både etiologi og resistensmønster.
Pøvemateriale:
Tolkning av prøvesvar
Ved diagnostikk av infeksjonssjukdommer kan diagnosen dels være knyttet til direkte påvisning av agens, dels indirekte til påvisning av antistoffer mot smittestoffet eller produkter fra smittestoffet, eventuelt påvisning av patognomoniske organforandringer.
Ved påvisning av spesifikt patogene mikrober eller isolering av ett bestemt agens fra karakteristiske organlesjoner er laboratoriediagnosen klar. I mange tilfeller viser laboratorieundersøkelsene imidlertid potensielt patogene agens som kan forekomme både hos friske og sjuke individer (E. coli, Pasteurella spp, streptokokker osv) og hvor samspillet med drift, miljø, stell og fôring er avgjørende for om det skal oppstå sjukdom eller ikke. I slike tilfeller må det legges vekt på mengde påvist smittestoff, og om mikroben påvises i renkultur. Det er udiskutabelt at vedkommende mikrobe har vært til stede, men det behøver ikke nødvendigvis å bety at den har vært årsak til det aktuelle sjukdomsproblemet. Sjukdom på grunn av potensielt patogene mikrober indikerer ofte svikt ved drift, miljø eller stell. Ved slike flokkproblemer anbefales gjennomgang av driftsforholdene og iverksetting av forebyggende tiltak
Tolkning av negative mikrobiologiske svar
Ingen funn, påvisning av "normalflora" eller uspesifikk blandingsflora kan bety:
- At sjukdomsproblemet ikke har infeksiøs bakgrunn
- At agens er til stede, men en har ikke klart å isolere det
- At den akutte infeksjonsfasen er over og at primær agens ikke lenger er tilstede
- At dyret har vært behandlet med antibiotikum som hindrer vekst av agens
- At organene er overvokst av kadaverbakterier
- At prøvematerialet ikke har vært tatt ut eller håndtert på en adekvat måte, f.eks at mikrobene har gått til grunne før prøven har nådd laboratoriet
Aktuelle laboratorier
Veterinærinstituttet
For mer informasjon om prøvetaking og innsending, priser, og aktuelle analyser les i Veterinærinstituttets brukerhåndbok
NVH, seksjon for småfeforskning, Sandnes
Tar i mot prøver etter avtale.