Andre sjukdommer under

Koksidier


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 10.11.2017

Den vanligste formen for koksidiose i Norge er sjukdom hos lam på vårbeite, 2-3 uker etter utslipp. Oocyster av koksidier er svært motstandsdyktige, og overlever minst én vinter på beite og i miljøet der dyra oppholder seg. Lam som går forholdsvis lenge inne, særlig på talle, kan også bli smittet og utvikle klinisk koksidiose inne. Smitten kan også finnes på fjellbeite, og det er sett at sjukdom kan oppstå på fjellbeiter hvis lamma ikke har opparbeidet sterk nok immunitet på hjemmebeite. Dette ser imidlertid ut for å forekomme sjelden.

Etiologi

Koksidier er artsspesifikke parasitter. Hos sau er det koksidier av slekten Eimeria som gir sjukdom. Det finnes ulike arter av Eimeiria hos sau, som igjen har ulik grad av patogenitet. De mest aktuelle patogene artene hos sau er Eimeria ovinoidalis og Eimeria crandallis. De ulike koksidieartene har spesifikke predileksjonssteder i tarmen. Koksidiene gjennomgår flere utviklingstrinn i tarmen før oocyster, som kan smitte nye dyr, skilles ut med avføringen. Smitteutskillelsen starter et par uker etter at lamma er smitta, og varer som regel bare i noen få dager.

Symptomer

Det er kun de patogene artene Eimeria ovinoidalis og Eimeria crandallis som er angitt å gi klinisk sjukdom. Koksidier gir skade på epitelcellene i ileum og caecum, noe som kan gi en kraftig diaré. Diaréen kan være svartfarget på grunn av blod. Lamma blir raskt dehydrert, og dødsfall som følge av koksidiose skyldes primært dehydrering. Lamma kan bli satt kraftig tilbake i tilvekst og trivsel. Hardt rammede lam vil trolig aldri ta igjen den tapte tilveksten. Gjennomgått sjukdom gir livsvarig immunitet. Immuniteten er artsspesifikk. Friske lam og voksne dyr kan også skille ut en del oocyster. Man finner noe oocyster også hos søyer og lam utover i beitesesongen. Disse er vanligvis uten klinisk betydning.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved telling av oocyster i feces eller ved mikroskopisk undersøkelse av direkte utstryk fra ileumslimhinna. For en sikker diagnose bør en også artsbestemme oocystene etter sporulering. I praksis er artsbestemmelse mest aktuelt når en ut fra avføringsprøven ikke kan avgjøre om det er koksidiene som er årsak til symptomene. Dette kan være når en finner andre agens som kan gi diaré hos lam på vårbeite (eks. Nematodirus battus) eller når symptomene oppstår på uvanlige tidspunkt.

Funn av mer enn 50 000 OPG (oocyster per gram feces) tyder på sterk smitte, men det er ikke uvanlig med > 1 000 000 OPG. Avføringsprøver bør tas tidlig i forløpet, da oocysteutskilling kun foregår i 1-2 uker med en topp etter 3-4 dager. Et lavt funn av oocyster trenger derfor ikke bety at eventuell sjukdom ikke er forårsaket av koksidier. Lam kan ha diaré og krepere av koksidiose før oocyster opptrer i feces.

Behandling

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling med koksidiostatika er aktuelt i besetninger der koksidiose er et problem, ut i fra tidligere erfaringer og diagnostikk i besetningen. I Norge er forebyggende behandling med koksidiostatika relativt vanlig.   Målet her er å behandle på et tidspunkt der lamma har vært utsatt for et visst smittepress, slik at de er i ferd med å opparbeide seg immunitet, men avbryte utviklingen før lamma blir klinisk sjuke. Det er per i dag (20102) registrert to spesialpreparater mot koksidiose, Baycox sheep® (toltrazuril) og Vecoxan® (diclazuril). Toltrazuril har effekt på alle intracellulære stadier av koksidier, mens diclazuril har mer variabel effekt på de tidlige ukjønnede stadiene.

Anbefalingen har lenge vært å behandle lamma ca en uke etter beiteslipp for å forebygge koksidiose på beite (dag 7 behandling). Det har også vært prøvd å behandle ved beiteslipp (dag 0 behandling). Behandling med toltrazuril på dag 0 viste seg å fungere godt i forsøk. På grunn av de praktiske fordelene denne behandlingsstrategien gir, er dag 0 behandling blitt utbredt i praksis. Man må imidlertid være spesielt påpasselig når man endrer behandlingspraksis på denne måten, og følge med på at behandlingsregimet fungerer i den enkelte besetning.

I det nevnte forsøket ble det også funnet manglende effekt av behandling i to besetninger i Rogaland, både ved dag 0 og dag 7 behandling.  En mulig forklaring på dette kan være begynnende resistens.

Behandling av klinisk sjuke

Ved behandling av klinisk syke dyr er væskebehandling det viktigste tiltaket. Som følge av at diaré vil en ha tap av bikarbonat, og lammene bør derfor helst få tilført væske som inneholder dette. Per orale rehydreringsløsninger brukes lite til lam, og kunne nok gjerne vært brukt mer.

I tillegg til væskebehandling bør en også ved klinisk sjukdom bruke koksidiostatika, da dette vil stoppe videre utvikling av koksidiene i tarmen. Antibakteriell behandling med trimetoprim-sulfa el.l. kan være aktuelt som tilleggsbehandling med tanke på sekundære bakterielle infeksjoner hos lam med klinisk koksidiose.

Forebygging

Lamma utvikler artsspesifikk immunitet etter å ha blitt infisert med koksidier. I forebygging av  koksidiose ønsker man at dyra oppnår immunitet uten at de får symptomer av betydning, og samtidig forhindre at smittepresset i beitet får bygge seg opp. Forebyggende behandling med koksidiostatika (se over) og gjennomtenkt bruk av beitene er de viktigste tiltakene.

Generell god immunstatus er også viktig for at dyra ikke skal bli sjuke av koksidiose. Immunstoffer i råmjølka gir ikke en spesifikk immunitet mot koksidier, men gjør dyra generelt mer motstandsdyktige mot infeksjoner, og derfor et viktig tiltak også for å forebygge koksidiose.

Beitebruk

Ved bruk av samme vårbeite år etter år vil smittepresset kunne bygge seg opp slik at en til slutt får problemer med koksidiose. Aller størst smittepress vil det være på beiter der det gikk lam med klinisk koksidiose våren før. 

Har en mulighet til å rullere mellom vårbeitene, slik at hvert beite bare blir brukt annet hver vår, vil dette redusere smittepresset betraktelig. Ved slik veksling mellom vårbeiter vil det fremdeles være nok oocyster i beitet til at lamma utvikler immunitet, samtidig som smittepresset holdes lavt slik at man unngår en klinisk sjukdom. Hvis lamma slippes på helt reine beiter vil ikke immunitet utvikles, og lamma kan bli sjuke på et senere tidspunkt dersom de flyttes til et beite med stort smittepress.

Oocystene overlever i jord. Fuktige områder med lite gress og mye jord/søle vil derfor være “hot spots” for opptak av smitte. Slike områder kan med fordel gjerdes inn slik at lamma ikke har tilgang på slike områder før de har oppnådd immunitet.

Lam med jernmangel i større grad vil rote jorda, og opptak av oocyster kan dermed være en uheldig konsekvens av jernmangel. Det er ikke undersøkt om tilskudd av jern forebygger koksidiose, men i problembesetninger kan det vurderes som et tiltak.

Referanser:

Gjerde B., Vatn S., Nielsen B., Dahl J. Forebyggende effekt av toltrazuril (Baycox Sheep vet ®) og diclazuril (Vecoxan vet ®) mot koksidiose hos lam på beite. Norske veterinærtidsskrift nr 3, 2009, s 259- 266.

Gjerde B., Enemark J.M.D., Apeland, MJ., Dahl J. Redusert effekt av diclazuril og toltrazuril mot Eimeria-infeksjoner hos lam i en besetning i Rogaland. Norsk veterinærtidsskrift nr 5, 2010 s 301 – 304.