Koksidier

Ane Odden, privatpraktiserende veterinær

Forekomst

Koksidier (Eimeria) er en familie med encellede parasitter som er vanlig i hele landet, og kan gi kraftig diaré hos lam om våren. Eimeria-artene er artsspesifikke, det vil si at koksidier fra sau, geit og storfe ikke kan smitte mellom dyreartene. Det er 11 Eimeria-arter som smitter sau, hvorav bare to, E. crandallis og E. ovinoidalis, regnes som sjukdomsfremkallende.

Livssyklus

Lam spiser oocyster (koksidie-egg) som er utskilt i avføring fra tidligere smitta lam. Koksidiene oppformerer seg i tarmcellene, og 11 til 21 dager etter smitteopptak (avhengig av koksidie-art) skilles det ut nye oocyster i avføringen. Etter oocystene er skilt ut i avføring trenger de noen dager med riktig temperatur og fuktighet der de «sporulerer», så de blir i stand til å smitte nye dyr.
Oocystene er svært overlevelsesdyktige og overlever minst en vinter på beite. Det skal mye til å drepe oocystene, men de tåler dårlig uttørking og sollys.

Symptomer

Koksidiene forårsaker skader i tarmen som gir kraftig, ofte mørkfarget diaré, uttørking/dehydrering, redusert tilvekst, og i alvorlige tilfeller død. Koksidiose opptrer vanligvis 2-3 uker etter utslipp på vårbeite, men kan av og til opptre hos lam som står lenge inne, særlig på tett gulv der det blir fuktig. Koksidiose er i all hovedsak en sjukdom som ses på unge dyr i første del av beitesesongen. Dette er fordi lam som smittes raskt utvikler immunitet som beskytter mot senere infeksjoner. Selv om dyrene blir immune, vil de fortsatt kunne skille ut oocyster. Eldre dyr vil derfor bidra til utsmitting i små mengder, men de blir ikke selv sjuke. Det er også sett at sjukdom kan oppstå etter slipp i utmark hvis lammene ikke har opparbeidet god nok immunitet på hjemmebeite.

Symptomene på koksidiose ligner på infeksjoner med rundormen Nematodirus battus, og det er viktig å skille mellom disse siden de krever ulik behandling. N. battus-infeksjoner vil vanligvis opptre noe seinere enn koksidiose, men kan gi sjukdom på samme tidspunkt. Infeksjoner med begge parasitter samtidig kan gi alvorlig sjukdom. Det er ikke mulig å skille disse sjukdommene på grunnlag av symptomer. Andre årsaker som kan forveksles med koksidiose kan være fôringsbetinget diaré (mest aktuelt hos kopplam), og tarminfeksjoner forårsaket av ulike virus og bakterier.

Diagnostikk

Diagnosen settes på bakgrunn av symptomer og avføringsprøver. Det bør tas prøver av minst 5 lam. Prøvene vil analyseres for oocyster, og det blir oppgitt antall oocyster per gram avføring (OPG). Les om tolkning av prøvesvar i her.

Tidspunktet for når det skal tas prøver er avhengig av hensikten med prøvetakingen:
• Klinisk sjukdom. Ved diaré og/eller redusert tilvekst bør prøvene tas fra lam med typiske symptomer, helst 1-2 dager etter symptomstart. Med en korrekt diagnose kan man gi riktig behandling, forebygge og planlegge for senere i sesongen og kommende år.
• Vurdering av behandlingsbehov. I besetninger som ikke har sjukdom, men har behandlet mot koksidiose i flere år, bør/kan behandlingsbehovet vurderes ved å la noen lam være ubehandlede for så å ta prøve en uke etter behandling av de andre lammene.
• Resistensdiagnostikk. Det er viktig å utføre diagnostikk i besetninger der man år etter år opplever dårligere effekt av behandling enn forventet. Både redusert tilvekst over tid og redusert effekt av behandling kan være tegn på manglede effekt av behandlingen. Første ledd i diagnostikk er å ta avføringsprøver ca. 1 uke etter behandling. Oocyste-tallene skal være lave dersom behandlingen har hatt ønsket effekt. Det finnes metoder for å diagnostisere resistens hos koksidier, men disse er ikke innarbeidet hos laboratoriene, så ved klar mistanke om resistens og ønske om en definitiv diagnose må det tas kontakt med laboratoriet for nærmere avtale.

Forebygging

Det er mye som kan gjøres for å forebygge koksidieinfeksjoner. Lam som har fått nok råmelk og er i god vekst er generelt mer motstandsdyktige. Det er derfor viktig at man følger generelle råd for fôring av søyer opp mot og rundt lamming for å sikre råmelk av god kvalitet og kvantitet.
Hygiene er viktig for å få ned smittepresset. I inneperioden kan man redusere antallet oocyster på flere måter: holde bingene rene og tørre og heve fôrkrybber opp fra bakken slik at ikke avføring kommer oppi. I besetninger som benytter talle eller dypstrø er det viktig at det brukes nok strø slik at det holdes tørt.

God beitebruk for å redusere smittepresset om våren er omtalt her.

En loggbok kan være et godt verktøy i en ellers hektisk periode. Det bør noteres utslippstidspunkt, antall dyr, hvilke beiter som benyttes, tidspunkt for behandling, opplevd effekt av behandling og eventuelle tegn på sjukdom. På denne måten kan man gå tilbake påfølgende år for å se hvilke beiter som har vært i bruk når, og eventuelle problemer som har oppstått.

Behandling

I Norge har det vært vanlig å behandle forebyggende mot koksidiose før det oppstår sjukdom, men ikke alle besetninger har et smittepress som gjør det nødvendig å behandle. En spørreundersøkelse fra 2015 blant Sauekontrollens medlemmer viste at 17% av bøndene aldri behandlet mot koksidiose. Dette viser at ved gode forebyggende tiltak kan smittepresset holdes tilstrekkelig lavt til at behandling er unødvendig.
Ved behov behandles lam med toltrazuril (Baycoxine®, Baycox®, Chanox®). Voksne sauer blir normalt ikke sjuke av koksidier, og skal ikke behandles. For at behandlingen skal ha god effekt, må den skje etter smitteopptak (slik at lammene er i ferd med å utvikle immunitet), men før sjukdom utvikles. I Norge har det vært anbefalt å behandle en uke etter utslipp på vårbeite (dag 7), og de siste årene har det også blitt relativt vanlig å behandle ved utslipp (dag 0). Det har imidlertid vist seg at smittetidspunktet kan variere såpass mye at behandlingstidspunktet må vurderes ut fra forholdene i den enkelte besetning. Hvis behandling på dag 0 eller 7 ikke fungerer, er det sannsynlig at behandlingstidspunktet er feil. Erfaring fra tidligere år om når man vanligvis opplever klinisk sjukdom er nyttig å ta med i vurderingen. Det kan ofte være et godt utgangspunkt å behandle ca. en uke før lammene vanligvis får diaré (se eksempler under). Valg av tidspunkt for behandling, riktig dosering og korrekt inngivingsteknikk er de viktigste punktene for å oppnå en vellykket behandling.

Vurdering av behandlingsbehov vil variere mye mellom besetninger og driftsopplegg. Tiltakene som nevnes her er ikke systematisk utprøvd, og er mer å regnes som retningslinjer og må derfor tilpasses de ulike besetningene. Behandlingsbehovet baserer seg på lammenes motstandskraft og smittepresset de utsettes for. Lam som utsettes for stress, som kaldt og vått vær, er mer utsatt for smitte, det samme kan tenkes om lam som er små/har dårlig tilvekst eller lam som har hatt andre sjukdommer. Smittepresset er avhengig av hygienen inne og bruken av beiter. Smittepresset vil for eksempel være lavere på beiter som er nypløyd eller ikke beitet av sau siste år. Besetninger som vårbeiter på innmark har større mulighet til å «vente og se» enn besetninger som slipper direkte til utmark, og kan derfor forsøksvis avvente behandling.
I noen besetninger rapporteres det om at lammene behandles to ganger om våren «for sikkerhets skyld». Dette er sjelden nødvendig, og i slike besetninger bør rutinene gjennomgås.

Ingen besetning er lik, og smittesituasjonen kan variere fra år til år. Her er eksempler på vanlige situasjoner:
1. Lammene har stått inne ca. fire uker, og får diaré ved utslipp: Diaré ved utslipp tilsier at lammene har blitt smittet i inneperioden, og stresspåvirkningen ved utslipp kan ha vært medvirkende til at det utvikles sjukdom. I denne besetningen bør lammene behandles ved eller like før utslipp for å hindre at skadene i tarmen blir for omfattende. Det er også svært viktig med grundig renhold i fjøset og opptørking gjennom sommeren, for å redusere smittepresset til neste år. Det kan være mulig å forebygge problemer senere år med hygienetiltak inne.
2. Diaré to til tre uker etter utslipp: Tidspunktet tilsier at lammene har blitt smittet like etter utslipp. Disse lammene bør behandles ca. en uke etter utslipp, og man bør unngå å slippe nye lam på dette beitet denne sesongen. I tillegg vet man at det vil ligge en del smitte igjen til neste år også.
3. Besetningen har ikke kliniske problemer med koksidiose, og har behandlet mot koksidiose i flere år: Siden besetningen ikke har sjukdom og heller ikke har gjort diagnostikk, er det usikkert om det er behov for behandling. Bonden kan her avvente behandling av en del av lammene, og heller følge godt med lammene på vårbeite, ved tegn til diaré bør prøvetakning og behandling gjennomføres.
4. Kopplam som står inne til avvenning før utslipp på beite: Kopplam kommer ofte i en særstilling når det gjelder smittepress. De har ofte fått lite råmelk, og oppstalles lenge inne. Ved diaréutbrudd hos kopplam er det viktig med diagnostikk som avdekker årsaken til diaréen, slik at riktige tiltak kan iverksettes.

Behandling av sjuke lam

Sjuke lam bør behandles med toltrazuril (Baycoxine®, Baycox®, Chanox®), da dette vil stoppe videre utvikling av koksidiene i tarmen. Lam som har kraftig diaré vil ofte trenge støttebehandling. Elektrolyttløsninger (pulver/gelé som kan blandes med vann og gis i munnen) beregnet for kalv og lam bør benyttes for å korrigere en eventuell uttørking (dehydrering). I tillegg kan antibakteriell behandling være aktuelt med tanke på sekundære bakterieinfeksjoner, veterinær må da kontaktes. Lammene bør tas vekk fra beitet de går på og helst flyttes til et beite med lavere smittepress, eventuelt i nødsituasjon flyttes inn og fôres med høy til diaréen roer seg.

Resistens

Det er diagnostisert resistens hos koksidier mot toltrazuril i flere besetninger i Norge, og man må derfor være på vakt om man opplever dårlig effekt av behandling. Det fins per dags dato ingen alternative midler tilgjengelig mot koksidiose.
Viktige tiltak ved påvist resistens er de samme som de generelle forebyggende tiltakene, med god hygiene, redusert dyretetthet og god fôring for å styrke dyrenes generelle motstandskraft.
Selektiv behandling (behandling av utvalgte grupper av dyrene) kan redusere utviklingen av resistens hos rundormer, men det er ukjent om dette også er tilfelle hos koksidier.

Bønder og veterinærene må sammen legge en god plan for håndtering av koksidier i besetningen, basert på besetningshistorikk og prøvetakning.