Besetningsutbrudd av leddbetennelse


Publisert: 03.05.2017 Oppdatert: 29.09.2017

Tore Tollersrud og Vibeke Tømmerberg (Helsetjenesten for sau), Are Koren Krohg, Berit Hansen og Linda Mikkelsen (privatpraktiserende veterinærer) og Clare Phythian (NMBU, Sandnes).

Besetningsanamnese

Det er nyttig med en besetningsanamnese for å kartlegge problemet. Opplysninger fra helsekort, Sauekontrollen, behandlingslister o.l. kan brukes til å få oversikt over sjukdomssituasjonen. Tabell 1 (nederst i teksten) viser aktuelle spørsmål om sjukdomshistorikk, rutiner o.l. som kan være til hjelp for å kartlegge problemet.

Registreringer i besetningen

Miljø

  • Førsteinntrykket av lufta (god luft eller «tett» luft med sterk fjøslukt) når man kommer inn i fjøset gir mye informasjon om inneklimaet. Fuktig innemiljø med kondens på vinduer, vegger o.l. og sauer som peser er tegn på at ventilasjonen er for dårlig. Man bør merke seg om det er mekanisk eller naturlig ventilasjon, og om det er isolert eller uisolert fjøs. Det kan også være nyttig å måle temperatur og luftfuktighet inne, men slike målinger må tolkes i sammenheng med observasjonene i fjøset siden de vil påvirkes av værforholdene ute o.l.
  • Få oversikt over dyreflyten i lamminga med bruk av fødebinger, fellesbinger og avlastningsplass, og i hvilke avdelinger lammene blir sjuke.
  • For å vurdere dyretettheten kan det være nyttig å måle areal per dyr i noen representative føde- og fellesbinger.
  • Golvtype, bruk av strø og tett underlag til nyfødte lam
  • Helhetsinntrykket av hygienen i føde- og fellesbinger
  • Vurder om avføringa til søyene generelt er fast eller løs
  • Kvaliteten på grovfôret (tørt eller fuktig surfôr, struktur) 

Dyr

  •  Generelt inntrykk av flokken, f.eks. friske/kvikke dyr, mye uro i bingene og lam som skriker, fylte svanger på lammene, sjuke dyr m.m.
  • Generelt inntrykk av om dyra er rene eller skitne
  • Når ulla på sauene er relativt kort får man nokså god oversikt over holdet på flokknivå bare ved å se på dyra. Vurder om søyene generelt er i passelig hold («runde over ryggen»), tynne (ryggbeinet vises) eller veldig feite. Se hvordan holdvurdering av sau utføres i denne videoen.
  • Klinisk undersøkelse av lam med leddbetennelse. Sjekk om lammene har fortykket/betent navle, betennelse rundt øremerkene, sår o.l. som kan gi informasjon om sannsynlig smittevei. 

Prøvetaking

Bakteriologi og obduksjon

De ulike bakteriene som forårsaker leddbetennelse kan ha ulike reservoar og smitteveier og krever ulike tiltak. Det er derfor viktig å ta gode representative prøver for å finne ut hvilken bakterie som er årsaken til utbruddet.

Det er per i dag kun aktuelt å ta prøver til bakteriologisk dyrkning. Det er ingen relevante serologiske eller molekylærbiologiske metoder tilgjengelige. En viktig forutsetning for å kunne dyrke bakteriene er at dyret ikke er behandlet med antibiotika. Mange leddbetennelser oppstår etter en episode med bakteriemi og det kan ved obduksjon være aktuelt å dyrke også fra andre organer enn ledd.

Aktuelle prøver å sende inn er:

  • Avliva eller nylig døde sjuke lam til obduksjon
  • Ledd og lemmer fra nylig døde lam
  • Kullsvaberprøver fra ledd som er åpnet sterilt
  • Aspirat fra ledd hos levende lam 

Lammene har ofte lite fylning i leddene tidlig i sjukdomsforløpet. Ved uttak av leddaspirat fra levende lam kan det være vanskelig å få ut materiale fra leddene til slike lam. Haseleddet er ofte det letteste leddet å ta aspirat fra, dersom det er betent. Stikkstedet barberes og desinfiseres, og aspiratet tas ut ved bruk av vanlig kanyle og sprøyte. Aspiratet overføres til en kullsvaber, f.eks. ved å ta av stempelet på sprøyta og «dyppe» svaberen i materialet. Det er viktig at prøven ikke kontamineres, så pass på å ikke ta på skaftet på kullsvaberen.

Prøvene sendes inn til Veterinærinstituttet i Oslo, Sandnes, Trondheim, eller Tromsø. Se informasjon om innsending av prøver her. NMBU Veterinærhøgskolen i Sandnes kan også kontaktes. For å få best mulige svar bør prøvene sendes inn tidlig i uka. Ved uttak i slutten av uka kan prøvene oppbevares i kjøleskap til sending.

Immunstatus

Undersøkelse av immunstoffnivå er et godt hjelpemiddel for å vurdere lammenes immunstatus og hvor godt rutinene for råmelkstildeling fungerer i besetningen. Dette kan gjøres ved å ta blodprøver av et utvalg lam som er 1-3 dager gamle og måle nivået av totalprotein med refraktometer. Det er forholdsvis godt samsvar mellom nivået av IgG og nivået av totalprotein i blod hos spelam, og verdiene kan regnes om til Ig G ved bruk av en omregningsformel. Les mer her 

Tiltak

Tabellen under viser spørsmål og tiltak som kan være til hjelp for å kartlegge problemet og identifisere tiltak. Hvor grundig hver del gjennomgås avhenger av «hvor skoen trykker» i den enkelte besetning.

Tabell 1. Besetningsutredning leddbetennelse lam

Aktuelle spørsmål

Tiltak for å forebygge sjukdom

Sjukdomshistorikk

 

Omfanget av leddbetennelse dette året og tidligere år?

Når blir lammene sjuke (alder, når i lamminga)?

Er det noe mønster i hvilke lam som blir sjuke (kullstørrelse, mors alder, fødselsvansker, kopplam eller lam som går med mor o.l.)?

Andre sjukdomsproblemer som kan ha sammenheng med leddbetennelsene, f.eks. søyer i dårlig kondisjon, svakfødte lam eller andre spelamsjukdommer?

Resultater fra tidligere prøvetaking?

Effekt av tiltak som har blitt prøvd ut tidligere?

Endringer i besetningsstørrelse, rutiner o.l. som kan ha sammenheng med problemet?

Disse spørsmålene kan gi mistanke om aktuelle årsaker, undersøkelser og tiltak.

Nok hjelp i lamminga

 

Er det nok folk til å håndtere arbeidsmengden? Kan det gjøres tiltak for å redusere arbeidsmengden?

Ha nok hjelp i lamminga slik at arbeidsmengden kan håndteres. Les om hvordan disse bøndene løser tidsklemma i lamminga. 

Fôring av søyene

 

Fôring gjennom drektigheten (grovfôr, kraftfôr og mineraltilskudd)

Gruppering av søyene i innefôringsperioden

 

Fôring av søya og søyas hold gjennom drektigheten påvirker bl.a. placentautviklingen og lammenes livskraft ved fødsel, risikoen for fødselsvansker, råmelksproduksjon og nivåene av ulike mineraler og vitaminer. Søyene bør være i passelig hold (holdklasse 3-3,5) til paringa, og dette bør holdes stabilt fram til lamming.

Fôring i lamminga

 

Riktig, men ikke for sterk fôring. Kraftfôrmengden bør tilpasses etter hvilket grovfôr man har og konsistensen på søyenes avføring. Unngå løs avføring, siden det fører til skittent og fuktig miljø inne. Tørt grovfôr i lamminga er gunstig fordi det bidrar til fastere avføring hos søyene og tørt innemiljø.

Oppfølging av nyfødte lam

 

Rutiner for oppfølging av nyfødte lam, råmelkstildeling og kullutjevning (hvor mange lam går åringer og voksne med).

Råmelk, raskt og rikelig (RRR). Les mer om oppfølging av nyfødte lam her

Hygiene og smittevern

 

Fødselshjelp

Vask eller tørk av søya bak før fødselshjelp utføres. Bruk hansker ved fødselshjelp og bytt alltid hansker mellom hver sau. Oppbevar hanskene hygienisk og vreng hansken før bruk. Bruk rikelig glidemiddel. Ved fjerning av fosterhinner fra lammets nese og munn bør man unngå å grave inni munnen, siden dette medfører unødvendig forurensning.

Navlebehandling (blir det brukt, hvilket produkt, når?)

Navledesinfeksjon (jodsprit, klorheksidin el.l.) anbefales i besetninger som har problemer med leddbetennelser eller andre spelamssjukdommer som smitter via navlen. Les mer om navlebehandling her 

Merking av lam

Oppbevar merkene hygienisk, unngå å ta på tappen av øremerket og vær nøye med å plassere merkene på riktig sted i øret. Lammene bør ikke merkes før de er tørre. Følg merkeprodusentenes anvisninger om riktig merking.

Renhold av utstyr

Det er viktig med godt renhold av sonder, smokker og annet utstyr. God rengjøring med såpe og varmt vann er det viktigste, men ved spesielle sjukdomsproblemer bør utstyret rengjøres ekstra grundig, helst med koking (evt. desinfeksjonsmidler som Virkon el.l.). Det bør brukes egne sjukesonder til sjuke lam som bør rengjøres med koking.  

Rutiner for renhold  

Renhold i bingene er viktig for å hindre at smittepresset bygger seg opp i lamminga. Fødebingene bør rengjøres mellom hver sau. Fjern etterbyrder og annet «graps» etter fødselen, halm o.l., og vask hvis det er skittent. Mye spyling mens dyra står inne og det ikke får tørket opp gir fuktig miljø, og bør unngås. Vask og tørk ut fjøset i løpet av sommeren.

Bruk av sjukebinger

For å hindre smittespredning bør sauer med sjuke lam samles i egne binger, avdelinger o.l. Bruk engangshansker ved håndtering av sjuke dyr.

Miljø

 

Tett underlag til nyfødte lam

 

Lammene bør ha tilgang til tett, tørt og trekkfritt (TTT) underlag i fødebingene minimum de par første levedøgnene. Underlaget bør skiftes ut eller vaskes og tørkes mellom hvert kull for å unngå oppbygging av smittepress.

Tørt miljø i fjøset i lamminga

 

Tilstrekkelig ventilasjon for å redusere fuktigheten i fjøset. Aktuelle tiltak er å åpne vinduer, porter o.l. for å få bedre lufting, samt å slippe ut dyr for å redusere dyretettheten inne. Bruk av tørt grovfôr i lamminga bidrar til tørt innemiljø, siden fuktig grovfôr frigjør mye fuktighet. Alle sauer bør klippes i god tid før lamming. Dersom mye gjenvekst gjør at sauene står og peser i lamminga, kan det bli fuktig miljø inne og man bør man vurdere om tidspunktet for vårklippinga bør justeres.

Dyretetthet inne

Tilpass saue- og lammetall til areal i lamminga.

Hvor lenge står dyra vanligvis inne etter lamming?

Legg lammingstidspunktet slik at lammene kan slippes ut tidlig.

Evaluering av tiltak

En viktig del av en slik utredning er å evaluere hvordan tiltakene har fungert. Det er lurt å beskrive tiltakene slik at man husker dem og vet hva som har blitt gjennomført.