Andre sjukdommer under

Mastitt


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 14.09.2017

Mastitt (jurbetennelse) hos sau har stor økonomisk og dyrevelferdsmessig betydning. Den gjennomsnittlige kostnaden er ca 1500 kr per tilfelle, men dette varierer med alvorlighetsgrad og utfall. Kostnadene inkluderer blant annet økt dødelighet (både søyer og lam), redusert melkeproduksjon og redusert tilvekst på lamma, kostnad ved rekruttering av nye søyer etter utrangering av søyer som har hatt mastitt, behandlingskostnader og merarbeid for bonden.

Ut i fra svarene i en spørreundersøkelse Helsetjenesten for sau gjennomførte i 2013, var den gjennomsnittlige forekomsten av mastitt i besetninger i Sauekontrollen minst 6,4 % i 2012.

Etiologi

Det vanligste agens ved mastitt hos søye er Staphylococcus aureus, men andre typer stafylokokker, streptokokker, kolibakterier og bacilllus-arter m.m. er også aktuelle. I en del tilfeller kan det ikke påvises bakterier ved mastitter (Mørk et. al 2007).

Det kan være nyttig å kartlegge etiologisk agens ved innsending av mjølkeprøve til laboratorium, også for resistensundersøkelse. En slik kartlegging er spesielt viktig når mastitt opptrår som et besetningsproblem.

Risikofaktorer

Flere norske undersøkelser viser at det er størst risiko for mastitt de fire første dagene etter fødselen (Waage et. al 2008, Mørk 2007). Deretter er risikoen relativt stabil. Det kan være en ny topp i risiko etter tre-fem uker, noe som trolig skyldes at lammas næringsbehov øker, og at lamma dermed herjer med juret.

Lammetall virker sterkt inn på risikoen for mastitt. Sammenligner man søyer med henholdsvis enklinger og tvillinger, er det en dobbelt så stor risiko for mastitt hos tvillingsøyene. Søyer med trillinger har fire ganger så høy risiko, og søyer med >3 lam har fem ganger så høy risiko for mastitt som søyer med enklinger. Risiko for mastitt er også relatert til rase. I Norge ser en at spælsau har en noe lavere risiko for mastitt enn de tyngre rasene.

Det er økende risiko for mastitt hvis det har vært fødselsvansker, trolig dels på grunn av nedsatt motstandskraft hos søya, og dels fordi det lett blir forurensing og flytning nedover i speilet. Det er også en økende risiko for mastitt med økende alder. Søyer som har hatt mastitt tidligere, har langt høyere risiko for mastitt enn søyer som ikke har hatt mastitt før. Søyer som har hatt mastitt bør derfor utrangeres.

Skader på jur eller spener kan føre til svekkelse av de normale motstandsmekanismene i juret. Dette øker risikoen for mastitt. Normalt skal ikke bakterier kunne trenge inn i spenekanalen, men hvis motstandsevnen er nedsatt, f eks ved at det er skade i spenekanalen, vil bakteriene lettere kunne etablere seg. Munnskurv som smitter over på spener utgjør derfor en stor risiko for mastitt.

Manglende tømming av juret, for eksempel hvis lamma dør, kan øke risikoen for mastitt ved at subkliniske bakterieinfeksjoner blusser opp.

Symptomer

Første tegn på akutt (alvorlig eller moderat) mastitt er ofte at matlysten går ned, og at søya får feber. Juret blir hardt, varmt og ømt. Dette kan føre til at søya halter for å lette trykket på juret, og halthet kan derfor noen ganger være det første symptomet på mastitt som observeres. Det blir tidlig forandringer i mjølka. Mjølka blir gulere enn normalt og med fnokker, noen ganger mer vannaktig.

Schalm-test (CMT) kan brukes på sauemjølk som på kumjølk, men er generelt sett dårlig egnet på råmjølk. Som regel vil mastitt føre til betydelig nedsatt mjølkeproduksjon. I binger med tynne, slappe eller urolige lam bør en derfor alltid sjekke juret til søya. Hos sau fører mastitt relativt ofte til koldbrann (gangren) i juret. I en norsk undersøkelse ble det funnet at det utviklet seg koldbrann i 8 % av mastitt-tilfellene. Ved koldbrann blir huden over juret blå-lilla, kald og følelsesløs, og mjølka blir rødvinsaktig.

Milde mastitter og subkliniske infeksjoner i juret diagnostiseres relativt sjelden (undersøkes ikke), og det er usikkert hvilken betydning dette har for melkeproduksjon hos søya og som smittereservoar i flokken.

Diagnostikk

Diagnosen er som regel enkel, og stilles på grunnlag av kliniske funn og undersøkelse av mjølka. Foreligger det et besetningsproblem, bør det tas mjølkeprøver til bakteriologisk undersøkelse, og resistensundersøkelse.

Behandling

Det er bare aktuelt å behandle akutt mastitt på sau. Det er viktig for resultatet at behandlingen iverksettes tidlig.

Behandlingen består i bruk av antibiotika og evt. NSAIDs. Penicillin er førstevalget ved behandling av mastitt hos søye da de hyppigst forekommende agensene er følsomme for penicillin. Smerte- og antiinflammatorisk behandling med NSAID er erfaringsmessig gunstig.

I Terapianbefalingene for produksjonsdyr angis følgende antibiotikabehandling: Dosering er 45 mg penicillin per kg kroppsvekt (standarddose) intramuskulært, daglig i 3-5 dager. Alternativt 45 mg penicillin per kg intramuskulært initialt samtidig som det gis en intramammarie i den affiserte kjertelen, og deretter 3 dager intramammær etterbehandling. Lamma må hindres fra å patte de første to timene etter intramammær behandling, og utmjølking bør foretas før de slippes til mora.

Hyppig utmjølking, evt. ved bruk av oxytocin, i tillegg til antibakteriell behandling er viktig. Mjølk fra et jur med mastitt inneholder store mengder av bakterier og er en smitterisiko, den skal derfor ikke mjølkes ut i bingen, men samles opp og fjernes.

Ved gangrenøs mastitt bør kirurgisk behandling (amputasjon av affisert kjertel) eller drenasje av den affiserte kjertelen vurderes. I tillegg er bruk av NSAID erfaringsmessig gunstig for dyrets allmenntilstand. Massasje med hyppig tømming av kjertelen kan også være et alternativ i slike tilfeller, men kan være vanskelig å få til. Prognosen for overlevelse er god hvis juramputasjonen skjer tidlig i forløpet, da unngår en den store spredningen av toksiner fra juret og ut i kroppen. Det er også gunstig at det nekrotiske vevet blir fjernet, i stedet for at søya blir gående med et gangrenøst jur i mange uker. Av hensyn til lamma bør man som regel beholde søya til tross for at den affiserte kjertelen er amputert.

Forebygging

Søyer med mastitt bør isoleres slik at mastittsekret ikke kontaminerer miljøet eller spres via lam som suger på flere søyer. Mastittmjølk bør aldri mjølkes rett på underlaget, og bingen må rengjøres etter oppstalling av søyer med mastitt. Mange lam per søye gir økt risiko for mastitt. I besetninger med mye mastitt kan det derfor være aktuelt å gjøre tiltak for å redusere lammetallet. Videre må en gjøre det en kan for å unngå skader på spenene, f eks spenesår ved munnskurv. Om mulig bør en sørge for at søyene gjennomgår munnskurvinfeksjonen utenom laktasjonsperioden.
Trange lammingsbinger øker risikoen for spenetråkk og påfølgende mastitt.

Risikofaktorer Forebyggende tiltak
Redusert immunforsvar rundt lamming Sørg for god hygiene i perioden rundt lamming
Friske søyer i riktig hold
Høyt lammetall Unngå flushing ved paring. Innkryssing av kjøttraser vil gi lavere lammetall.
Vurdere rutiner for tilleggsfôring av lamma og/eller kopplam
Speneskader Nok plass i lammingsbingene
Nok mjølk til lamma og kort innefôringsperiode
Munnskurv Isoler sjuke søyer og lam
Følg nøye med juret til søyer der lamma har munnskurv, slik at en eventuell jurbetennelse kan oppdages tidlig
Høy alder Utrangering av søyer ved 6-8 års alder.
Fødselsvansker Tilpasse fôringa i drektigheten etter lammetal
Godt tilsyn i lamminga
God hygiene ved fødselshjelp, rask oppfølging ved tegn til infeksjon
Tidligere tilfeller Ikke sett på søyer som har hatt mastitt. Dette gjelder også hvis man ikke kjenner forandringer i juret om høsten.
Avvenning Redusert fôring av søya før avvenning. Hos søyer med høy mjølkeproduksjon kan en vurdere gradvis avvenning, f.eks. ved å ta fra værlamma først.
Generelle faktorer
- Dårlig hold
- Dårlig hygiene
- Høy dyretetthet
- Stress
Generell god drift med riktig fôring, godt renhold, minst mulig stress og lav dyretetthet. Regelmessig
holdvurdering gjennom vinteren for tilpassing av fôringa. Les mer om holdvurdering her.

 

Kilder og Referanser:

Indrebø A., (1990) Mastitt hos søya, Doktorgradsavhandling, Norges veterinærhøgskole, Oslo

Mørk T., Waage S., Tollersrud T., Kvitle B., Sviland S., (2007)  Clinical mastitis in ewes; bacteriology, epidemiology and clinical features, Acta Veterinaria Scandinavica 2007, 49:23 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2048968/

Reksen O., (2009) Jur og spenesjukdommer hos drøvtyggere, studentkompendium, NVH 

Vatn S., Hektoen L., Nafstad O., (2008) Helse og velferd hos sau, Tun forlag, Oslo, Norge

Waage S., Vatn S., (2008) Individual animal risk factors for clinical mastitis in meat sheep in Norway. Preventive Veterinary Medicine 87, pp 229-243

 

Andre sjukdommer under "Jur og spener"