Listeriose

Etiologi og patogenese

Listeriose skyldes infeksjon med bakterien Listeria monocytogenes. Den vanligste formen av listeriose er encefalitt - den såkalte hjerneformen. Listeriabakterien kan også forårsake abort og sepsis hos nyfødte lam.

Listeria-bakterien er svært robust og vokser selv ved kjøleskaptemperatur. Den tåler også lave pH verdier og kan vokse helt ned til en pH på 5. Bakterien finnes nesten overalt, men særlig i sauemøkk og jord der det har gått sau. Sauer kan være friske smittebærere, men smitte mellom sauer regnes ikke for å være av betydning.

De viktigste smittekildene for sau er jord- eller gjødselforurensing i fôret. Bakterien kan finnes i stort antall i surfôr av dårlig kvalitet. Sjukdommen opptrer ofte 2-3 uker etter at slikt fôr er tatt i bruk. Jo høyere pH og varmere temperatur, desto bedre vokser bakterien. Det kan derfor skje en kraftig oppformering på fôrbrettet dersom silofôret blir liggende der lenge. I høy av normal kvalitet finnes listeriabakterier kun i små mengder.

Ved hjelp av innrapporterte tilfeller til Sauekontrollen kan vi danne oss et bilde av hvilke dyr som er mest utsatt for listeriose. En ser klart at frekvensen faller med økende alder. Dersom vi sammenligner aldersfordelingen i populasjonen (Sauekontrollen) med fordelingen av de innrapporterte tilfellene, ser vi at de yngste og da særlig 2-åringene (fra 2 til 3 år) er overrepresentert. Det antas at tannfelling har en betydning i den sammenheng. Sår i munnhula gjør at bakteriene kan trenge gjennom slimhinna, og det er vist at tannfelling utgjør en ekstra risiko.

Det foregår i liten grad smitte fra dyr til dyr, men når sjukdom oppstår har som regel flere dyr vært utsatt for samme smittepress. Dermed er det ofte flere tilfeller av listeriose i en besetning til samme tid. De fleste tilfellene av listeriose opptrer i vintermånedene, fra november til mars.

Symptomer

Ved listeriaencefalitt er det betennelse i hjernen og hjernehinnene. Dette fører til at sjuke dyr viser symptomer fra sentralnervesystemet. Symptomene ved listeriose domineres av lammelser, fra små knapt synlige lammelser til tilfeller der sauen ligger flatsides. I starten kan sauen ha noe feber. Første symptom er ofte endret oppførsel med nedsatt matlyst og fôrrester og spytt i munnviken. Etterhvert kan en se lammelser i hodet, hengende øre, svelglammelse eller skjev hodeholdning. Symptomene er oftest ensidige. Gradvis utvikles sterkere symptomer der sauen går i ring, har vansker med å stå og blir liggende. En kan også se kramper. Høyt drektige søyer kan bli generelt nedstemte og sløve uten spesielle påviselige lammelser, og man ser verken ensidig ørelammelse eller skeiv hodeholdning. Dette kalles gjerne “stille form” av listeriose.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på kliniske funn deriblant fascialis-lammelse, eventuelt supplert med histologisk og bakteriologisk undersøkelse av hjernen. Diagnostikk av den den stille formen kan være vanskelig, da de klassiske symptomene uteblir.

På levende dyr kan laboratorieundersøkelse av cerebrospinalvæske være et diagnostisk hjelpemiddel. En slik prøve tas ut ved aspirasjon gjennom Foramen lumbosacrale. Ved listeriose vil en finne forhøyet proteininnhold (over 0,6 g/liter, normalt >0,3 g/l) og forhøyet antall hvite blodlegemer i cerebrospinalvæske. Dette er sjelden aktuelt i praksis.

Ved dødsfall bør hjernen undersøkes histologisk for å verifisere diagnosen.

Behandling

Tidlig diagnostikk og behandling er avgjørende for utfallet av infeksjonen. Utfallet av sjukdommen er videre avhengig av hvor sterke symptomene er, og hvor raskt sjukdommen utvikler seg. Uansett er listeriose en alvorlig sjukdom med relativt dårlig prognose og høy dødelighet, blant annet fordi skadene i hjernen allerede er store når sjukdommen først oppdages.

Behandlingen bør påbegynnes så snart som mulig med store doser antibiotika, og bør pågå over flere dager. For å oppnå terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken, bør behandlingen starte med intravenøs injeksjon med en vandig løsning av krystallinsk penicillin. Det bør benyttes høye doser av natriumsaltet av benzylpenicillin (minst 60 mg/kg), det vil si 6 g intravenøst til en voksen sau (ved 100 kg levende vekt). Samtidig med den intravenøse behandlingen gis en høy dose med prokainpenicillin i.m. (60 mg/kg). Intramuskulær injeksjon med lavere dosering (standard dosering 45 mg/kg) prokainpenicillin gis så daglig de påfølgende 3-4 dagene.

Det kan også være en fordel å gi tiamin, da forhøyet pyruvat-nivå er påvist hos en del sauer med listeriaencefalitt, og cerebrokortikal nekrose (CCN) er en differensialdiagnose. Tidligere fantes det et tiamin-preparat som kunne brukes til å lage den vandige oppløsningen av krystallinsk penicillin. Med dagens tilgjengelige preparater bør tiamin og krystallinsk penicillin gis som separate injeksjoner.

Kortikoider (dexametasonfosfat 0,1 mg/kg i.v) kan gis som en engangsdose for å redusere inflammasjon i hjernen. Vær oppmerksom på at dexametason kan indusere abort/kasting.

I tillegg er det viktig med intensiv pleie og støttebehandling. En del dyr har svelglammelse og det er viktig å sørge for at dyret får i seg nok væske/drikke. Ved eventuell sondefôring må en huske at endringer i fôringa må skje gradvis, slik at vommikrobene får tid til å omstille seg. Man må for eksempels ikke starter med å gi store mengder kraftfôr med sonde til sauer som bare er vant til grovfôr.

Prognosen er dårlig ved sen igangsatt behandling, uttalte kliniske symptomer og dersom behandlingen (inklusive støtteterapi) ikke har hatt effekt i løpet av 3-4 dager.

Forebygging

Det viktigste er god kvalitet på grovfôret, spesielt til utsatte aldersgrupper og i utsatte årstider. Ideelt bør det derfor fôres med høy til unge dyr i de mest utsatte vintermånedene, mens silo kan brukes til eldre dyr som har bedre immunitet, og i perioder der risikoen for listeriose er lavere. Faren for listeriose er trolig større ved bruk av rundballer enn ved bruk av plan- og tårnsilo fordi pH i rundballene ofte er høyere, noe som kan gi bedre vekstvilkår for bakterien.  Det er og viktig å ha god fôrhygiene, og å fjerne gamle rester.

Generell god allmenntilstand hos sauene vil også være med på å gi beskyttelse mot listeriose. Nedsatt immunforsvar pga stress anses å være viktig for utviklingen av sjukdommen. Flytting, omgruppering, klipping eller annen håndtering av dyra i perioder med dårlig fôr kan derfor utløse sjukdomsutbrudd. En bør derfor unngå å gjøre flere endringer samtidig, spesielt i perioder med dårlig surfôr.

Oppsummering av forebyggende tiltak mot listeriose:

 

1. Unngå jord og gjødsel i fôret - sørg for god fôrhygiene	Hev fôrhøsteren, ta spesielle hensyn ved mye regn Unngå sauegjødsel på eng som skal høstes til silo Lag høy dersom mulig Silo fra fôrhekk: fôr som detter på bakken blir forurenset av avføring. Unngå/ fjern forurenset fôr
2. Unngå oppformering av bakteriene	Lav pH i silofôret Ensileringsmiddel senker pH raskt For-tørking er bra da det gir bedre gjæring Unngå lufttilgang – skade på plasten i rundballene gir bedre vekstforhold for bakteriene, bruk nok plast Kost fôrbrettet – unngå oppformering ved økt temperatur  Kast gamle fôr-rester
3. Unngå at bakteriene som er i fôret, gir sjukdom hos sauene	Ikke bruk muggent fôr, det er tegn på feilgjæring og dårlig kvalitet Unge dyr er ekstra utsatt. Prioriter høy og godt grovfôr til dyr med størst risiko for sjukdommen. Høyfôring om mulig, kun surfôr av god kvalitet Unngå alle former for stress Godt miljø Jevn fôring Ta ekstra hensyn rundt lamming – da har søyene nedsatt immunforsvar og er ekstra utsatt for infeksjoner