Andre sjukdommer under

Flått


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 14.09.2017

Flått er en temporær ektoparasitt med stor økonomisk og dyrevelferdsmessig betydning. Som for de andre temporære ektoparasittene, er det vanskelig å kontrollere flått. Dette skyldes at de kun er på dyra en kort periode, har et vidt spekter av mulige verter og har gode strategier for å overleve i naturen. En blir derfor ikke kvitt de temporære ektoparasittene, men må finne metoder som minimaliserer skadeomfanget for sauen.

Flåttbårne sjukdommer

Skogflått (Ixodes ricinus) er den flåttarten som har størst betydning. Den finnes langs kysten fra svenskegrensa og (minst) til Brønnøysund, med hovedutbredelse på Vestlandet. Det er tegn til at utbredelsen øker. Den viktigste betydningen av flått hos sau er at den kan overføre ulike smittestoffer. Det mest aktuelle smittestoffet for sauen er Anaplasma phagocytophilium som gir sjodogg. Louping-ill virus overføres også av flått, men er kun diagnostisert et fåtall ganger på sau i Norge, og ikke de siste 10 årene. Borreliose (infeksjon med Borrelia burgdorferi) er en viktig flåttbåren sjukdom hos mennesker. Det er funnet antistoffer mot B. burgdorferi også hos sau, men borreliose regnes ikke som noe sjukdomsproblem hos sau, og sauen anses heller ikke som reservoar for smitte til menneske.

Anaplasma phagocytophilum er utbredt i områder der det finnes flått. Når flåtten har sugd blod fra et infisert dyr vil den ta med seg smittestoffet som finnes i blodet videre til verten den suger blod fra neste gang. På denne måten opprettholdes og spres Anaplasma phagocytophilum mellom dyra.

Flått går på alle varmblodige dyreslag. Den voksne flåtten legger egg. Anaplasma phagocytophilum overføres ikke til egget. Larvene som klekkes fra egget er derfor ikke infisert med Anaplasma. Den videre utviklingen går over tre stadier, fra larve til nymfe og så til voksen (imago). Alle stadier har noenlunde samme utseende, men med ulik størrelse. Larvene har tre par bein, mens nymfer og voksne har fire par. Alle stadier av flått suger blod, før de forlater dyret, for så å utvikles til neste stadium. Det er vanlig at flåtten overvintrer før den igjen søker etter en vert. Voksen flått er lett å se da den blir opp til 1 centimeter når den er full av blod. Den finnes helst på tynnhårede steder, oppunder buken og på innsiden av beina.

Symptomer

Sauen vil normalt ikke vise symptomer på flåttbitt. Det er sjukdommene flåtten eventuelt overfører som har betydning.

Behandling og forebygging

Forebygging av flåttinfestasjon gjøres for å forebygge sjukdommene flåtten kan overføre.

Forebyggende medikamentell behandling gjøres primært for å forhindre at flåtten fester seg på dyra. Dette kan gjøres med egnet parasittmiddel. Av preparater registrert i Norge finnes per i dag Coopersect, Bayticol og Dysect.

Dersom man finner flått som allerede har festet seg på dyret bør disse helst fjernes manuelt, fordi sannsynligheten for overføring av smitte øker jo lengre flåtten sitter på dyret. Manuell flåttfjerning på sau er imidlertid lite gjennomførbart i praksis.

Les mer om behandling og forebygging av sjodogg her. 

Les mer om flått og flåttbårne sjukdommer på andre sider:

Veterinærinstituttets faktabank
Flått og flue

 

Andre sjukdommer under "Hud og ull"