Andre sjukdommer under

Lungeorm


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 08.03.2017

Etiologi

Hos sau forekommer minst tre ulike arter av lungeorm. To av disse, protostrongylidene Protostrongylus rufescens og Muellerius capillaris, er avhengig av ulike sneglearter som mellomvert, mens Dictyocaulus filaria (den store lungeormen) har en direkte utvikling. Lungeorm betyr mindre hos sau enn hos geit, der særlig Muellerius capillaris er en viktig årsak til lungebetennelse.

Forekomsten av lungeorm hos sau er generelt lav. Dette kommer trolig av at endoparasittmidlene som brukes på sau også tar lungeorm.

Symptomer

D. filaria er den mest patogene av lungeormene. Symptomer avhenger i stor grad av hvor sterk infeksjonen er. I Norge ser man stort sett lette til moderate infeksjoner og sjelden kliniske symptomer. I noen tilfeller kan det være en katarralsk bronkitt med hoste. Protostrongylidene (Protostrongylus og Muellerius) gir sjelden kliniske symptomer utover litt hoste, men kan føre til kassasjon av lunger på slakteriet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske symptomer, beitehistorie og funn av L1 i avføringsprøver. L1-larver kan påvises i feces ved hjelp av Baermann-metoden. Undersøkelsen er ikke en del av rutineundersøkelsen ved undersøkelse av avføringsprøver med tanke på parasitter. Det må derfor spørres spesielt etter denne undersøkelsen.

Ved obduksjon kan en se lungeorm av D. filaria i bronchier og trachea. Protostrongylidene  ses ikke på samme måte, men kan gi knuter og misfargede partier i lungene. Inne i disse områdene kan det finnes voksne ormer, egg og larver.

Behandling og forebygging

D. filaria kontrolleres gjennom de forbyggende behandlingene som benyttes mot løpe-tarmnematodene, og dette er antakeligvis årsaken til at den har blitt relativ sjelden. De små lungeormene er vanskeligere å kontrollere fordi smitten overlever lenge i beitet og det også er vanskelig å eliminere de voksne ormene medikamentelt.