Senk smittefaren ved sanking og skilling

Tusenvis av sau skal nå hjem fra sommerbeite. Sanking kan dessverre være en måte å spre smittsomme sjukdommer på, men relativt enkle tiltak kan redusere smittefaren betraktelig.


Publisert: 21.11.2012 Oppdatert: 05.02.2018

Fellesbeite i skog og fjell er, og skal være, en viktig del av norsk sauehold. Vi må leve med at dette medfører en viss risiko for å spre sjukdom, men det er viktig å gjennomføre tiltak for å redusere denne risikoen.

Det er særlig i forbindelse med sanking at det i mange beiteområder er betydelig kontakt mellom dyr fra ulike besetninger. Fotråte er en av sjukdommene som kan smitte i forbindelse med sanking, felles transport og lignende. Andre eksempler er blåtunge, paratuberkulose, mædi, smittsom øyebetennelse og parasitter. Tiltakene som beskrives videre retter seg først og fremst mot fotråte, men vil også redusere risikoen for overføring av andre smittsomme sjukdommer.

SE ETTER HALTE DYR OG UNDERSØK DEM

Dyr som halter under sanking må undersøkes og, av hensyn til dyras velferd, helst slippe å gå for langt. Dersom noen av dyra har symptomer på alvorlig fotråte må man prøve så langt mulig å unngå at dyr fra tilhørende besetning blandes med annen sau. Dersom det har skjedd, må de skilles ut så raskt som mulig. Prioriter å ta ut de halte dyra først, da det er dyr med aktive infeksjoner i klauvene som utgjør den største smittefaren.

TØRT OG KORT OPPHOLD I SANKEKVE

For at fotråtebakterien skal kunne overføres fra ett dyr til et annet må huden i klauvspalten være svekket av fuktighet eller annen påkjenning (spisse steiner, stivt gress o.l.). Fuktighet og søle er ofte ikke til å unngå ved driving og i skillegarder, men jo tørrere grunn og jo kortere tid dyra er samlet, jo mindre er smittefaren. Underlag i sanke– og skillekveer bør være tørt og drenere godt. Å gjøre oppholdet i kveene så kort som mulig og sørge for tørrest mulig underlag også etterpå, bidrar ytterligere. Brukes kveene til mange flokker flere dager på rad, reduseres smittefaren betraktelig dersom det legges inn en hviledag før neste skilling, da de fleste fotråtebakteriene på bakken dør i løpet av den tida.

TRANSPORT

Dyr fra forskjellige besetninger bør ideelt sett alltid transporteres hver for seg.

Mellom transport av dyr fra ulike flokker skal transportmiddelet kostes og det skal has på reint, tørt strø. Dersom samme bil er brukt til transport av dyr fra andre sankeområder må vask og desinfeksjon foretas først.

Transport av dyr fra friske besetninger og flokker med kliniske symptomer på fotråte eller andre alvorlige smittsomme sjukdommer, på samme bil frarådes på det sterkeste!

IKKE KJØP INN SMITTE

Generelt anbefales det å kjøpe friske, kortreiste dyr fra besetninger med god helsestatus. Både det enkelte dyrets helse og helsestatusen i flokken det kjøpes fra er viktig.

Fotråte, så vel som andre smittsomme sjukdommer, er en besetningssjukdom og dyr kan være friske smittebærere. Det er laget en Egenerklæring helse - sau som anbefales brukt ved alt livdyrkjøp. Når det gjelder fotråte er det viktig å ikke kjøpe inn livdyr fra en flokk med halthetsproblemer eller besetninger hvor det regelmessig foretas fotbad. Både selger og kjøper bør selv undersøke klauvene så vel som resten av dyret. Tørr, fin klauvspalte og fine, sunne klauver betyr mindre smitterisiko. Det anbefales alltid å oppstalle nyinnkjøpte dyr isolert og på tørt underlag, helst 3-4 uker, og undersøke dyra grundig før de slippes sammen med resten av flokken. I områder med kjent forekomst av fotråte anbefales også fotbading av innkjøpte dyr både før og etter isolatet. Står værlammet helt isolert bør det få selskap av en av besetningens egne dyr, da sau aldri bør oppstalles alene.

Obs! Egne regler gjelder for overføring av sau mellom besetninger i Rogaland - les mer HER

Skrevet av Synnøve Vatn og Lisbeth Hektoen
Prosjekt Friske føtter og Helsetjenesten for sau
Artikkelen sto på trykk i Sau og Geit 4/2009, sist endret oktober 2012