Kopplam


Publisert: 09.05.2016 Oppdatert: 08.06.2017

Kopplamoppdrett er aktuelt i de fleste sauebesetninger av en viss størrelse. Høye lammetall gjør at mange søyer ikke har nok mjølk til å fostre opp alle lammene i kullet, og i situasjoner med sjukdom eller død hos søya kan det også bli nødvendig å fôre opp lammene som kopplam. God helse og dyrevelferd kan være en utfordring i kopplamoppdrett. Noen produsenter plages med sjukdom og dårlig tilvekst hos kopplammene, mens andre får det bra til.

Fôring og stell av kopplam

Utvelgelse av kopplam

De fleste kopplammene blir tatt fra mora kort tid etter fødsel, mens noen blir tatt fra først når det viser seg at søya har for lite mjølk (ved sjukdom o.l.) eller de blir morløse. Antall lam som hver enkelt søye kan gå med på beite må vurderes ut i fra søyas morsegenskaper og mjølkeproduksjon, samt kvaliteten på beitet og tidligere erfaringer i besetningen. Det vil nok være en fordel å adoptere vekk flest mulig av de lammene mora selv ikke kan ta seg av i de fleste besetninger, siden kopplamoppdrett er arbeidskrevende og det kan være krevende å få til en god fortjeneste. Fostertelling med ultralyd er et godt hjelpemiddel for å utjevne lammetallet mellom søyene.

Det er en fordel at lammene som går med mora er jevnstore og derfor anbefales det å ta fra det lammet i kullet som avviker mest i størrelse. Hva som er mest gunstig vil allikevel variere mellom ulike typer kopplamoppdrett. Hvis lammene skal slaktes tidlig er det fordelaktig å velge ut gode emner (store og livskraftige lam) til kopplam, og ikke de små og svake som har fått en dårlig start.

Fôring av kopplam

 

ULIKE TYPER KOPPLAMOPPDRETT

Kopplammene fôres frem på en kombinasjon av mjølk, kraftfôr og gras, og fôringsregimet varierer en del mellom ulike besetninger. Det varierer også om kopplammene holdes innendørs helt til de skal slaktes eller om de slippes på beite. Mange produsenter satser på høstslakting, mens andre driver en mer intensiv oppfôring der lammene slaktes ved ca. 6-8 ukers alder som «sommerlam /grillam». Det er bare noen slakterier som tar i mot «sommerlam», og prisen per kg kjøtt er da vesentlig høyere enn hvis lammene slaktes om høsten.

RÅMJØLK

Det varierer hvor lenge lammene får gå sammen med søya før de tas over i kopplambingen. Noen lar dem gå ca. et døgn så de får i seg råmjølka fra mora, mens andre tar dem i fra rett etter fødsel. Uansett er det viktig at lammet får rikelig med råmjølk det første døgnet. Les mer om råmjølk her

MJØLKEERSTATNING

  • Kopplammene trenger mjølk fram til vomma kan utnytte annet fôr (minst 4 uker), og mjølka kan tildeles fra smokkbøtte, mjølkeautomat eller flaske. Tidligere var det vanlig å bruke syrnet mjølkeerstatning, mens det nå finnes mjølkeerstatninger på markedet som er spesielt tilpasset lam og kan brukes ferske. Det er viktig å sette seg godt inn i produsentens anvisninger for blandingsforhold og fôringsregime.
  • Følg med på at alle kopplammene lærer seg å suge fra smokkene når de flyttes over i kopplambingen. Hvis lammene har gått for lenge sammen med mora og blitt vant til å suge på juret, kan det bli vanskelig å få dem til å suge fra smokkene. Det er en fordel å introdusere lammene til mjølkeautomaten / smokkbøtta når de er sultne og skal ha neste mål med mjølk, og lettere å få dem til å ta smokkene hvis mjølka er lunken.
  • Kontroller jevnlig at smokkene fungerer som de skal og vær nøye med at blandingsforholdet mellom vann og mjølkeerstatningspulver er riktig. Pass på at det ikke er lekkasje fra smokkene.
  • Det er naturlig for lammet å suge ofte og lite hver gang. Bollerennerefleksen som sikrer at mjølka havner i løpen utløses av bl.a. patting på spene eller smokk og stimulering av kjemoreseptorer (sanseceller) i munnhule og svelg. Det er derfor viktig at kopplammene suger i seg mjølka (fra smokk på bøtte, mjølkeautomat eller lignende) for å sikre at den havner i løpen. Åpningene i smokkene bør ikke være for store siden det er gunstig at lammene må bruke litt tid på å suge.  For lav temperatur på mjølka, for store mengder mjølk per mål og stress kan resultere i at noe mjølk havner i vomma.
  • Råd for å unngå at kopplam drikker for mye mjølk om gangen:
    • Kontinuerlig, fri tilgang på mjølkeerstatning fungerer erfaringsmessig bra
    • Hvis mjølka tildeles porsjonsvis bør den helst fordeles på minst fire mål per dag.
    • Det viktigste er at lamma ikke er så sultne ved fôring at de drikker alt for mye på en gang og det bør ikke gis mer enn ca. 0,5 liter mjølk per lam per mål.
  • Mjølkeerstatningen kan syrnes bakterielt ved å tilsette en syrningskultur (f.eks. skummet kulturmjølk) eller ved kjemisk syrning med organiske syrer. Ved bruk av syrnet mjølk er det viktig å følge oppskriften og passe på at syrningsprosessen går som den skal. Lammene må aldri få mjølk som ikke er syrnet ferdig.
  • Kopplam skal ha tilgang på rent, friskt vann.
  • Fôr av dårlig kvalitet og dårlig renhold av fôringsutstyr og kopplambinger kan føre til oppvekst av feil type mikroorganismer i vomma hos kopplammene. Det er derfor viktig at den hygieniske kvaliteten på mjølkeerstatningen, kraftfôret og grovfôret er god, og fôringsutstyret og området rundt smokkene må rengjøres ofte. Grovfôret må skiftes ut ofte og tildeles på en måte som gjør at ikke lammene får dratt det utover i bingen og gjort fra seg i fôret.

AVVENNING

  • Utviklingen av vomma og den mikrobielle fordøyelsen påvirkes av hva slags fôr lammet får, og med riktig fôring vil lammet være i stand til å utnytte kraftfôr og gras som fôr ved 3-4 ukers alder og ha ei fullt utvikla vom ved ca. 8 ukers alder. For å få en normal utvikling av vomma må kopplammene ha tilgang på kraftfôr og litt grovfôr helt fra fødselen av selv om de i begynnelsen bare vil nippe til det. Etter hvert vil de gradvis ta opp mer og mer, omtrent slik det skjer under naturlige forhold. I starten er det en fordel å gi små mengder kraftfôr som byttes ut daglig så den hygieniske kvaliteten og smakeligheten opprettholdes.
  • Kopplammene kan avvennes fra ca. 30 dagers alder og ca. 15 kg levendevekt hvis de spiser godt med grovfôr og kraftfôr. Avvenningen kan gjøres ved at mjølkemengden trappes gradvis ned. Ofte brukes et regime der det gis fri tilgang på mjølkeerstatning i 14 dager, deretter 0,5 liter 2 ganger daglig i uke 3 og 0,5 liter en gang per dag i uke 4. For å unngå smokktygging bør tilgangen til smokkbøtta eller automaten fjernes mellom fôringene når det trappes ned på mjølka. Brå avvenning med appetittfôring av mjølk helt fram til avvenningsdagen kan også fungere godt, men da er det ekstra viktig å påse at alle lammene spiser godt med kraftfôr og gras før mjølka kuttes ut.
  • Avvenninga er en påkjenning for lammene og andre stressfaktorer bør unngås i denne perioden. Dermed er det en fordel å vente til etter avvenning med å gjøre endringer i kraftfôrtype- eller mengde.

FÔRING ETTER AVVENNING

  • Etter avvenning må kraftfôrmengden tilpasses etter hvilken tilvekst man ønsker på kopplammene ut fra beitetilgangen og når de skal slaktes. Alle fôrendringer (nytt fôr og endringer i mengde) skal skje gradvis. Ved tildeling av kraftfôr i porsjoner bør dagsrasjonen alltid fordeles på minst to mål. Ved appetittfôring fra kraftfôrautomat er det viktig at automaten aldri går tom siden lammene da har lett for å forete seg ved påfylling av nytt kraftfôr.
  • Det er viktig at kraftfôrmengden avpasses etter beitetilgangen og ved bruk av kraftig beite bør det ikke gis kraftfôr i tillegg. Hvis lammene skal slippes på kraftig beite bør kraftfôrmengden trappes gradvis ned over ca. en ukes tid før de slippes på dette beitet.
  • For at kopplammene skal bli gode beitedyr må de lære beiteatferd av voksne dyr, og det er fordelaktig hvis de kan slippes på beite sammen med noen kjente, voksne søyer.

 

Vanlige sjukdommer i kopplamoppdrett

Sjukdom Kliniske symptomer Etiologi
Spesifikke infeksjoner    
Lungebetennelse-generelt Tungpustet, hoste og feber. Ofte en kombinasjon av uheldige miljøforhold og stress som disponerer for virus- og mycoplasma-infeksjoner, og bakterieinfeksjoner sekundært til disse.
Pasteurellose Lungebetennelse og blodforgiftning (septikemi). Mannheimia haemolytica er mest vanlig ved lungebetennelser, mens

Bibersteinia trehalosi er mest vanlig ved septikemier. Kopplam er ofte utsatt pga. dårlig motstandskraft og høyt smittepress.
Klostridieinfeksjoner (Pulpanyre) Raskt sjukdomsforløp, ofte blir lammene funnet døde bare et par timer etter at de er blitt sjuke. Klostridier finnes naturlig i miljøet og tarmen hos friske dyr, og kan under gunstige forhold oppformeres og produsere toksiner. Den mest aktuelle klostridieinfeksjonen hos kopplam er pulpanyre som er forårsaket avClostridium perfringens, og den intensive fôringen av kopplam gir gode oppvekstvilkår for bakteriene i tarmen.
Munnskurv Skorpelignende utslett som er vanligst på leppene og nesa. Smitten overføres lett mellom kopplam siden mange lam suger av de samme smokkene og dyretettheten ofte er høy.
Fordøyelsessjukdommer    
Vomforstyrrelser (sur indigestion og alkalisk indigestion) Lammene blir utrivelige, side i buken og har ofte diaré. Feilfôring er et vanlig problem i kopplamoppdrett, og kan gi fôringsbetinget diaré eller andre fordøyelsesforstyrrelser, samt disponere for infeksjoner i mage/tarm.

Vanlige årsaker til fordøyelsessjukdommer hos kopplam er: for lav temperatur på mjølka, for store mengder mjølk per mål, dårlig reinhold av fôringsutstyr og binger, for tidlig avvenning, brå skifter i type eller mengde fôr og manglende tilgang til grovfôr og kraftfôr helt fra starten av.
Koksidier Diaré (ofte svartfarget), dehydrering. Mest aktuelt 2-3 uker etter beiteslipp. Koksidiose er mest aktuelt hos kopplam på beite. Kan også bli et problem hos kopplam som står inne på talle. Sjelden på drenerende golv, men kan forekomme ved dårlig reinhold.
Rundorm Varierende grader av diaré og redusert tilvekst. Bare aktuelt hos kopplam på beite.
Bendelorm Sjelden tydelige symptomer, evt. mild diare. Kan bli problemer med mye bendelorm på kulturbeiter med gammel grasvoll. Lam som i utgangspunktet har redusert motstandskraft (som kan være tilfellet med mange kopplam) er mest utsatt.
E. coli Symptomer på koli-diaré er tyntflytende gulfarget avføring, dehydrering, avmagring og høy dødelighet. Infeksjoner med E.coli kan gi sepsis, diaré, slevelam (watery mouth), evt. polyartritt og encefalitt hos lam.
Rotavirus Diaré hos speddyr Rotavirus er en vanlig årsak til diaré hos speddyr, men vi vet ikke betydningen av dette viruset hos norske lam.
Løpetympani/gastropati Kolikksymptomer, moderat tympani på høyre side. Ofte hos lam som står lenge inne om våren, trolig fordi jernmangel gjør at lammene spiser forurenset talle eller jord. Dette fører til unormal bakterievekst i løpen.
Tarmdreining Akutt forløp med kolikksymptomer, svært utspilt buk, bleike slimhinner og hurtig død. Fôrendringer med brå skifter til kraftigere fôring eller beiter predisponerer.
Mangelsjukdommer    
Rakitt – «hjulbeinte lam» Hjulbeinte lam, vanligvis mest uttalt på frambeina. Mangelfull mineralisering av beinvevet gjør at knoklene blir myke og gradvis mer deformerte siden de bøyer seg under vekten av dyret.

Rakitt er sjelden, men har de seinere årene vært sett hos kopplam i flere besetninger. Årsaken er ikke helt klarlagt, men man tror det skyldes mangel på vitamin D, mangel på kalsium eller ubalanse mellom kalsium og fosfor i fôret. Kopplam er utsatt fordi de fôres intensivt, vokser raskt og ofte står lenge inne slik at de får lite sollys og bevegelse.
Vitamin D-mangel(hypokalsemi) Lammelser og kramper som kan variere fra kortvarige krampeanfall til at lammet blir liggende flatsides. Akutt kalsiummangel kan forekomme hos lam i rask vekst som står lenge inne om våren, og dermed er kopplam trolig mer utsatt enn lam som går med søya. Årsaken er sannsynligvis mangel på vitamin D på grunn av at lammene står inne.

Forebygging av sjukdom og dødelighet

Oppstalling og miljø

 

GODT RENHOLD

Det er viktig med godt renhold av kopplambingene. Aktuelle tiltak er spyling, hyppig bytte av strø og bruk av Stalosan® eller liknende produkter, eventuelt hydratkalk. Stalosan® kan brukes mens dyra er der, mens hydratkalk ikke må brukes på våte overflater siden det kan gi en kraftig varmeutvikling som kan føre til forbrenningsskader på dyra.

INNDELING I BINGER

Smittepresset vil øke hvis det er mange lam i samme binge og aldersspredningen er stor. Kopplammene i samme binge bør derfor ha mest mulig lik størrelse og alder. Lag gjerne tette vegger / skiller mellom bingene, f.eks. ved å henge opp presenning. Det bør som en tommelfingerregel helst ikke være mer enn 10-12 lam per binge og 2 lam per smokk. Dette kan gi noen utfordringer med fôringsautomater, men er mulig å løse de fleste steder. Arealet i bingene må være stort nok så lammene har god plass å bevege seg på og økes etter hvert som de vokser.

SÅRBAR PERIODE 4-6 UKER ETTER FØDSEL

Antistoffene fra råmjølka blir gradvis brutt ned, og lam har en sårbar periode ca. 4-6 uker etter fødsel fordi nivået av antistoffene fra råmjølka er lavt samtidig som lammets egen produksjon ikke er fullstendig. Hvis lammet har fått lite råmjølk blir dette tidsrommet lengre. Unngå så langt det er mulig å utsette lammene for stresspåkjenninger som f.eks. store endringer i dyregruppa eller fôringa i denne perioden.

LUNT OG TREKKFRITT

Det skal være lunt og trekkfritt i bingene og kopplammene bør ha tilgang til tett, tørt og isolerende underlag som f.eks. tørr halm eller flis. De første ukene er det en fordel med en varmelampe over kopplammene. Den må plasseres på riktig måte så den ikke gir forbrenningsskader på lammene eller for stor luftsirkulasjon så det blir trekk.

TILGANG TIL BEITE

Mange besetninger har innendørs kopplamoppdrett frem til avvenning eller helt til lammene slaktes. Dette er lite gunstig med tanke på sjukdommer som f.eks. rakitt, vitamin D-mangel og gastropati. Utendørs oppdrett med tilgang til beite kan gi noen ekstra utfordringer knyttet til administrering av mjølkeautomaten, nok beite og parasittproblemer. Likevel bør det være mulig å finne praktiske løsninger i de fleste tilfeller. Utendørs oppdrett er dessuten gunstig for lammenes velferd, siden de bl.a. får større muligheter til å utøve naturlig atferd.

 

Sjukdomshåndtering

 

OPPDAG SJUKDOM TIDLIG

Det er viktig å oppdage sjukdom tidlig og iverksette tiltak. Smitte spres lett mellom kopplam på grunn av høy dyretetthet og fordi alle lammene suger av de samme smokkene. Isoler sjuke lam så smittepresset ikke bygges opp.

VAKSINERING

Kopplam på intensiv fôring er utsatt for klostridieinfeksjoner, og ved høy dyretetthet, stort smittepress og uheldige miljøfaktorer kan også pasteurellose bli et problem. Vaksinering er et aktuelt tiltak i kopplamoppdrett som har problemer med disse sjukdommene. Les om vaksinering av kopplam her. / LINK!

PARASITTBEHANDLING

Kopplam som går ute på beite må som regel behandles mot koksidier og rundorm, men det avhenger av dyretetthet og beitebruk. Som forebyggende tiltak mot koksidier inne er det viktig med godt reinhold av kopplambingene og hyppig bytte av strø. For å forebygge parasittinfeksjoner ute er det viktig med beitetiltak. Les mer om endoparasitter her.

MUNNSKURV

Tiltak som bidrar til redusert smittepress og en god helsestatus hos kopplammene vil også virke forebyggende mot munnskurv. Det er bl.a. viktig med godt renhold av smokker og fôringsutstyr, og innendørs kopplamoppdrett vil gi et høyere smittepress enn hos kopplam som får gå ute på beite. Det oppstår lettere munnskurvlesjoner på hudområder med skader og derfor bør grovfôr med stive strå (som kan gi små rifter rundt munnen) unngås. På samme måte kan lekkasje fra smokkene og fuktig gulv bløte opp huden slik at den blir mer utsatt for skader. Hvis man oppdager kopplam med munnskurv er det en fordel å isolere dem tidlig i forløpet for å hindre at smittepresset får bygge seg opp i bingen. Lam som slutter å spise må behandles og tilleggsfôres. Les mer om munnskurv her!

RAKITT OG VITAMIN D-MANGEL

For å forebygge rakitt og vitamin D-mangel bør lammene ha mulighet til å være utendørs og det må ikke være for trangt i kopplambingene. Arealet må også økes i takt med at lammene vokser.

 

Kilder


Avdem F. (2011, oppdatert 10.03.2014). Temahefte: Fôring av sau og lam, Nortura

Avdem F. (oppdatert 13.03.14). Fôring, stell og økonomi ved ulikt oppdrett av overskotslam, Nortura

Eales A., Small J., Macaldowie C. (2004). Practical Lambing and Lamb Care, 3rd edition, Blackwell Publishing Ltd, Oxford, UK

Felleskjøpet. (2012, s. 4). Formel sau og Lam. Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst, Felleskjøpet, 25.09.2014

Håland H., Aksnes S. (27.05.14). Kopplam – korleis lukkast?, Norsk Sau og Geit, 25.09.14

Josefsen T.D. (2006). Indigestion hos kopplam, Norsk veterinærtidsskrift nr. 2, s. 90 - 91
Landbruksforlaget (1998). Saueboka, 2. Utg., Oslo, Norge

Ljøkjel K., Lind V. (2009). Restriktiv fôring øker lønnsomheten, Sau og Geit nr. 1, s. 34 – 35

Sjåstad Ø.V., Hove K., Sand O. (2003). Physiology of domestic animals, 2nd edition, Scandinavian Veterinary Press, Oslo, Norge

Scott P.R. (2007). Sheep Medicine, Manson Publishing Ltd, London, UK

Vatn S., Hektoen L., Nafstad O. (2008). Helse og velferd hos sau, Tun forlag, Oslo, Norge

Vatn S., Nafstad O., Fossen O. H. (2002). Munnskurv hos sau – kan det forebygges?, Praksisnytt nr. 1, s. 15 - 17

Vatn S. (1997). Oppdatering på mage-tarmsjukdommer hos spedlam, Etterutdanningskurs PVF Kristiansund 10-12.mars 1997

Våge, Åshild Ø. (2011). Vellukka kopplamoppdrett, Sau og geit nr. 2, s. 24 - 26

Winter A. C., Clarkson M. J. (2012). A Handbook for the Sheep Clinician, 7th edition, CABI Publishing, Wallingford, UK