Andre sjukdommer under

Saueskabb


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 21.11.2017

Saueskabb forårsakes av skabbmidden Psoroptes ovis. Den gir sterk kløe, ullavfall, sår- og skorpedannelser i huden, redusert produksjon, avmagring og i alvorlige tilfeller dødsfall. Det er en alvorlig og tapsbringende sjukdom for saueholdet, med stor betydning for dyras velferd.

Sjukdommen kan behandles, men er svært vanskelig å kontrollere og bekjempe dersom den blir utbredt i populasjonen. Saueskabb ble utryddet fra Norge i 1894, men P. ovis ble i januar 2015 påvist på alpakka.

Etiologi

Psoroptes ovis kan også finnes hos geit, storfe, hest, kanin og kamelider. Antakeligvis er det vertsspesifikke stammer, men dette er noe usikkert og det er mistanke om at lama og alpakka smittet med P. ovis kan være reservoar for parasitten og kan overføre den til sau. Det angis også at midden kan holde seg levende hos katt. Saueskabb smitter ikke til mennesker.

Bekjempelse

I Norge er saueskabb en A-sjukdom på sau.  Det vil si at det er Mattilsynet som er ansvarlig myndighet for bekjempelse av sjukdommen.  Ved påvisning av saueskabb i Norge vil Mattilsynet kartlegge smittede besetninger og kontaktbesetninger. Mattilsynet vil også sette i verk tiltak for å bekjempe sjukdommen.

Saueskabb kan behandles med gjentatt medikamentell behandling, sammen med tiltak for å hindre resmitte fra miljø eller andre dyr.

Symptomer

Skabbmidden lever i overflaten av sauens hud. Midd-infestasjonen fører til betennelsesreaksjoner i huden, flassing, sår- og skorpedannelser. Intens kløe kan føre til alvorlige hudskader fordi dyra klør seg mot innredning, gjerder o.l. Alvorlige sekundære bakterieinfeksjoner kan også oppstå. Ulla blir tovet og misfarget og kan etter hvert falle av fra store deler av kroppen. Dyra blir urolige, og tilvekst og produksjon kan derfor bli sterkt redusert. Symptomene er oftest verst om vinteren. Dyra kan være symptomfrie i perioder, særlig om sommeren.

Saueskabb fører til sår, skorpedannelser og sterk kløe. Denne sauen har forandringer på neseryggen. Bildet er tatt i Hellas. Foto: Siv Svendsen Saueskabb fører til sår, skorpedannelser og sterk kløe. Denne sauen har forandringer på neseryggen. Bildet er tatt i Hellas. Foto: Siv Svendsen 

Smitteveier

Smitteoverføring skjer hovedsakelig ved kontakt mellom levende dyr. Overføring kan imidlertid også skje via miljøet. Overlevelsen utenfor vertsdyret avhenger av temperatur og fuktighet. Ved temperaturer under 15oC og en relativ luftfuktighet over 75%, kan midden overleve i miljøet i mer enn 18 dager.  Det innebærer at smitteoverføring også kan skje via underlag, transportmidler og utstyr, for eksempel klippeutstyr.

Smittevern

Sjukdommen var vanlig i Norge på 1800-tallet, men ble erklært utryddet i 1894 etter et bekjempelsesprogram som hadde vart i mer enn 40 år.

Saueskabb er imidlertid utbredt i mange europeiske land og i andre deler av verden, med unntak av Australia og New Zealand. Import utgjør derfor en risiko for introduksjon av sjukdommen til Norge.

Man bør også være oppmerksom på risikoen for overføring via utstyr som utenlandske saueklippere har med seg til Norge. Slikt utstyr må være forsvarlig rengjort og desinfisert før det brukes i norske sauebesetninger. 

Les mer

Funn av Psoroptes ovis hos alpakka i Norge - Veterinærinstituttets faglige vurdering (06.02.15)

Faktatark hos Veterinærinstituttet

Mattilsynet - Saueskabb påvist hos alpakka (29.01.15) 

Andre sjukdommer under "Hud og ull"