Koboltmangel

Sjukdommen forekommer vanligvis hos lam i alderen 3–6 måneder som beiter på kalkede kulturbeiter langs kysten. I Norge er forekomsten av såkalt kvitleversjuke hos lam på beiter på Jæren godt dokumentert.

Årsak og patogenese #

Kobolt er en viktig byggestein i vitamin B12 (kobalamin). Vitamin B12 inngår i koenzymer som har en sentral rolle i blant annet karbohydratmetabolismen. Kobolt har lav toksisitet, og kraftfôr til sau inneholder relativt mye kobolt.

Voksne drøvtyggere produserer alle B-vitaminene i vomma, forutsatt en velfungerende vomflora og at at alle byggesteinene til vitaminene er tilgjengelige. Lams hovedkilde til B12 er råmjølk, da vitaminet i liten grad passerer over placenta. 

Koboltmangel hos lam  #

Tidspunktet for når symptomer på koboltmangel oppstår, avhenger blant annet av søyas kobolt- og vitamin B12-status, samt hvor mye råmjølk lammet får i seg.  Dersom søyene har fått kraftfôr gjennom vinteren, vil råmjølka normalt være rik på vitamin B12. Etter opptak lagres vitamin B12 i lammets lever, og dette lageret kan dekke lammets behov i omtrent fire uker.  

I koboltfattige strøk der søyene ikke får tilskudd av kraftfôr, vil råmjølka inneholde lite B12. Lamma vil da ha små lagre av vitamin B12, og med lavt innhold av kobolt i beitegraset vil lamma kunne få koboltmangel på et tidlig tidspunkt. 

Hos lam som får mye B12 gjennom råmjølka ser man symptomer på koboltmangel seinere. Avhengig av tilførselen gjennom råmjølka kan symptomene oppstå allerede når lammene er 8 uker gamle, men det er vanligst å se sjukdom hos lam som er 3-6 måneder gamle.

Kobolt i beiteplanter #

Det er geografiske variasjoner i koboltinnholdet i beiteplantene, men det finnes ikke noe tydelig regionalt mønster for risikoen for koboltmangel hos sau. Risikoen er trolig liten hos lam som går på fjell- og utmarksbeite om sommeren, fordi løv, spesielt vierlauv (Salix), kan inneholde relativt mye kobolt. Dette ble også bekreftet av leverprøver fra lam på utmarksbeite, der bare 2 % lå under grensen for koboltmangel.

Koboltinnholdet i beitegraset blir påvirket av flere forhold, blant annet koboltnivået i jorda, pH i jorda og innhold av andre mineraler i jorda. Dette vil påvirke tidspunktet for når i beitesesongen man ser symptomer. Innholdet kan videre variere mellom beiter, og vil også kunne variere fra år til år. Kalking av beitene vil gjøre at kobolt bindes sterkere til jorda, og nivået blir dermed lavere i plantene. Koboltmangel blir som regel mer framtredende i år med mye regn.

Symptomer #

Det finnes ulike former for koboltmangel. 

Vantrivsel #

Ved vantrivsel-formen blir lamma utrivelige og slappe og ulla blir ru og bustete. Lamma får rennende øyne, blir anemiske og taper muskulatur og hold. Koboltmangel gjør at lamma mister appetitten, og man ser derfor ofte lam med lite fylt vom. 

Koboltmangel er et flokkproblem, men sykdommen angår sjeldent alle lamma i flokken. Graden av mangel vil påvirke hvor mange dyr som blir sjuke og hvor alvorlige symptomene blir. Ofte er det bare noen få lam som er affisert, men ved uttalte mangler kan det angå mange lam. 

Kvitleversjuke #

Ved kvitleversjuke får dyra omfattende fettinfiltrasjon i leveren og medfølgende tap av funksjon. Dysfunksjonen i leveren gir en fotosensibilisering, som er forklaringen på de klassiske skorpene man ser på ørene til dyr med kvitleversjuke. 

Årsaksforholdene rundt tilstanden er ikke fullstendig klarlagte. Det er vist at kvitleversjuke kan skyldes vitamin B12 mangel alene, men faktorer som høye nivåer av fruktan i beitegresset, lave nivåer av molybden eller høge nivåer av mykotoksiner er også vist å påvirke tilstanden. 

Tilstanden utvikles gjerne når lamma blir utsatt for en omfattende koboltmangel tidlig i livet. Symptomene beskrevet under "vantrivsel" forekommer i tillegg. Sjukdommen er dødelig dersom mangelen ikke rettes.

Innvollsparasitter kan redusere opptaket av B-12 over tarmen, og lam med koboltmangel vil også ha redusert motstandskraft mot parasitter, som kan gi utslag som diaré. Det ser ikke ut for at lam med koboltmangel er mer utsatt for bakterielle infeksjoner.

Reproduksjonsproblemer og kronisk avmagring hos søyer #

Koboltmangel hos søyer kan gi reproduksjonsproblemer, spesielt i form av tidlig lammedød som gir tomme søyer, og det er angitt å kunne gi kronisk avmagring. Da voksne søyer er mer robuste mot koboltmangel enn lam, forventer man kun å se symptomer på søyene i besetninger som også opplever koboltmangel hos lam. Koboltmangel er også angitt å føre til at lam kommer seinere i puberteten. 

Behandling #

Dyr med koboltmangel bør behandles med konsentrert tilskudd av kobolt for å få opp nivåene av vitamin B12 raskt. Et egnet preparat er Vitamin B12-depot fra Nycomed (Hydroxocobalamin 1 mg/ml), der man gir en ampulle à 1 ml per lam. Til tross for at blodverdiene stabiliseres nokså raskt etter en slik injeksjon, vil det ta flere uker før lamma har en god/normal tilvekst igjen.

Orale formuleringer er mindre egnet for å rette opp en allerede eksisterende mangel.

Forebygging #

Tilskudd til søyer #

For å sikre lamma en god start med tanke på vitamin B12, er det viktig å sikre at søyene har tilstrekkelig tilskudd i drektigheten. Dette gjøres ved å gi tilskudd av mineraler enten i form av kraftfôr eller annet mineraltilskudd. Da vitamin B12 i liten grad går over placenta er det avgjørende å sikre at lamma får tilstrekkelig med råmjølk.

Tilskudd i beiteperioden  #

I områder/besetninger med påvist koboltmangel kan det brukes tilskudd av kobolt til lamma i beiteperioden. Det finnes flere aktuelle tilskudd, blant annet langtidsvirkende koboltkuler/ boluser som legges ned i vomma hos lam med utviklet vomfunksjon.   

Injeksjonspreparater er mindre egnet i praksis da disse er dyre og må injiseres hver 2.uke. Perorale suspensjoner kan gis av bonden, men må gir hver 2.-4- uke, og er derfor lite praktisk.  

Det finnes ulike typer boluser som inneholder kobolt, og flere av disse er godt utprøvd. For å sikre at slike boluser dekker dyras behov bør man be om pålitelig dokumentasjon fra produsent. 

Gjødsling  #

For å bedre sikre lamma god tilvekst på beite er det svært aktuelt å gjødsle beitene med kobolt. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke 200-300 gram koboltsulfat pr dekar hvert 3-4 år (tilsvarer 40g Co). Tilsetning av kobolt til gjødsel er regulert av EØS-direktiver, noe som gjør at det er vanskelig å få tak i gjødsel tilsatt kobolt. Det eneste alternativet på markedet per i dag er helgjødsel 18-1-10 (hønsegjødsel) produsert av Norsk naturgjødsel.