Sauens atferd

Sauens atferd har utviklet seg gjennom årtusener, og blitt tilpasset det miljøet sauen har levd i. Dyras grunnleggende atferdstrekk styres av mange gener og forandrer seg svært langsomt. Atferden hos sau som lever som husdyr i moderne sauehold er derfor fortsatt ganske lik den atferden man finner hos vill sau.


Publisert: 21.11.2012 Oppdatert: 05.02.2018

Atferd på beite, flukt og morsatferd er eksempler på grunnleggende atferdsmønstre som er viktig for sauen, enten den lever i fangenskap eller vilt. Dyra har en sterk motivasjon for å utføre denne typen "naturlig atferd" og dersom de forhindres fra det kan det være en sterk stressfaktor for dyra.

Derfor gjør sauen som den gjør

Følge- og fluktatferd er sauens mest fremtredende atferdstrekk. Av sansene spiller synet en spesielt viktig rolle. Dersom vi tar hensyn til og utnytter disse forholdene på riktig måte ved flytting, transport og annen håndtering, kan det redusere stressbelastningen for dyra og samtidig gjøre jobben enklere for oss.

Den grunnleggende atferden hos husdyra våre er ganske lik det vi finner hos ville dyr av samme art. Det skyldes blant annet at atferd styres av mange forskjellige gener og derfor har endret seg relativt lite selv om vi har drevet husdyravl gjennom mange generasjoner. I hovedtrekk er derfor atferd hos forskjellige saueraser også lik, og det man observerer hos en rase kan i stor grad overføres til andre. Det er forskjeller mellom raser, men forskjellene angår stort sett hvor fremtredende en atferd er, mer enn om de ulike atferdsmønstrene finnes hos de ulike rasene eller ikke. Raseforskjeller ser man blant annet når det gjelder morsatferd, flokkatferd og hvor sterkt dyra reagerer på rovdyr. Blant rasene som er vanlig i Norge ser man for eksempel at tunge raser som dala og steigar flokker seg dårligere enn spælsauen. Spredning i terrenget har vært en egenskap man har ønsket å påvirke i deler av saueholdet, og man har på den måten også gått i retning av en mindre framtredende flokkatferd. Våre eldste saueraser, som er minst avlet for produksjonsegenskaper, viser også bedre morsatferd og en sterkere reaksjon på rovdyr enn de tunge rasene.

Det er spesielt tre forhold som er viktig når det gjelder sauens atferd, både når det gjelder hvordan den oppfører seg i fjøset eller på beite, og hvordan vi skal håndtere dyra:

  • Synet spiller en viktig rolle
  • Sauen er et flokkdyr med en uttalt følgeatferd
  • Sauen har en sterk fluktreaksjon

 

SYNET

Sauen er god til å oppfatte bevegelser og har et godt dybdesyn. Når sauen beiter holder den kontakt med resten av flokken gjennom synet. Dette er viktig for at de skal kunne flokke seg ved fare og flykte hvis det er nødvendig. Synet er også viktig i forhold til signaler og kommunikasjon mellom de enkelte dyra. Sauen har god evne til individuell gjenkjennelse av individer, både andre sauer og mennesker.

Sauen bruker i stor grad synet når det gjelder vakthold og det å oppdage farer. For eksempel vil sau i et åpent terreng med ”god utsikt”, kunne oppdage farer tidligere og ha bedre muligheter for å flykte unna farer enn sau i skogsterreng.

FØLGEATFERD

En sau har en sterk motivasjon for å følge andre sauer og vil forsøke å vende tilbake til flokken hvis den blir skilt fra den. Styrken på følgeatferden varierer mellom saueraser, men den er alltid spesielt sterkt til stede mellom lam og søye. At lammet følger søya er viktig for at søye og lam ikke skal komme bort fra hverandre. Følgeatferden er imidlertid også viktig for å holde flokken samlet og for at dyrene skal kunne flykte effektivt ved farer.

ÅRVÅKENHET OG FLUKT

Flukt er sauens vanligste reaksjon på noe den opplever som farlig. Når en sau oppdager en fare, vil den løfte hodet og se mot faren med et oppmerksomt blikk. De andre dyrene i flokken reagerer på denne atferden. De slutter å beite, løfter hodet og ser i samme retning. Som regel vil de også flokke seg. Studerer vi en saueflokk som har oppdaget en fare vil vi se at flere og flere dyr i flokken snur seg vekk fra faren – som en forberedelse på flukt - før de plutselig løper av gårde. At én sau begynner å løpe vil vanligvis være nok til at resten av flokken følger etter. Dette er en nyttig mekanisme for flokken fordi det effektiviserer vaktholdet.

Den avstanden som er mellom faren og sauene når de starter flukten, kalles for fluktdistansen. Fluktdistansen varierer mye mellom raser og reduseres dersom sauene eksponeres for samme ”fare” gjentatte ganger. For eksempel vil fluktavstanden i forhold til mennesker reduseres ved tilvenning, og den vil vanligvis være mindre overfor den vanlige røkteren enn overfor fremmede.

ATFERD OG HÅNDTERING

Det er viktig å ta hensyn til sauens atferd ved håndtering av sau. Syn, flukt- og følgeatferd er sentralt også i denne sammenhengen. Dersom vi tar hensyn til og utnytter dette på riktig måte, kan det både redusere stressbelastningen for dyra og gjøre jobben enklere for oss. Følgende punkter kan derfor være nyttig å ha i bakhodet:

Sauer beveger seg mot /følger etter andre sauer – hvis den første går følger de andre vanligvis etter

  • Sauer motiveres til å løpe når de ser andre sauer som løper (vekk)
  • Sauer vil stoppe opp når de ser sauer som beveger seg i motsatt retning
  • Sauer foretrekker å gå fra mørke til lyse områder. Store kontraster og skygger bør unngås ved flytting/driving
  • Hvis de kan velge vil sauer heller bevege seg på flate områder enn oppover, og heller oppover enn nedover (aktuelt for eksempel ved innlasting på bil eller tilhenger)
  • Sauer vil bevege seg mer villig mot et åpent område enn mot en ”blind ende”
  • Sauer vil bevege seg bort fra mennesker, hunder, steder o.l. som de opplever som en trussel/fare. Denne reaksjonen reduseres med tilvenning
  • Ved gjentatt flytting/driving er det en fordel med samme mønster fra gang til gang, fordi dette gir en tilvenningseffekt. Belønning (f.eks. fôr) forsterker tilvenningseffekten ytterligere
  • Sauer reagerer negativt på sterke lyder, inkludert ”kjefting og skriking” fra mennesker. Rolig opptreden ved håndtering av dyra er viktig
  • Unge sauer gjør lettere nye ting dersom de kan følge gamle, mer erfarne sauer