Andre sjukdommer under

Rødsjukeartritt


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 08.03.2017

Etiologi

Rødsjukebakterien (Erysipelothrix rhusiopathiae) kan gi leddbetennelse hos lam. Bakterien finnes i miljøet. Man mener risikoen for rødsjukesmitte er særlig stor hvis en har lam i binger der det har gått gris, men sjukdom kan også opptre i besetninger der det ikke har vært kontakt med gris.

Symptomer

Leddbetennelse forårsaket av rødsjukebakterier har oftest et noe annet klinisk bilde enn artritter forårsaket av andre agens. Rødsjukeartritt ser en gjerne hos noe eldre lam, gjerne 6 til 8 uker. Det er heller ikke uvanlig at problemene ikke oppdages før lamma sankes om høsten. Man antar likevel at lammene blir infisert tidlig, ofte via navlen, også i disse tilfellene.

Typiske symptomer ved rødsjuke er halthet og tydelig ømme ledd, men sjukdomsforløpet er ofte mer snikende enn ved de fleste andre artritter. Forandringene i leddet er som regel omfattende og irreversible, med nedbrytning av brusken, fibrose og fortykning av leddkapselen. Rødsjukeartritt vil ofte angå mange lam, og lamma blir satt kraftig tilbake i tilvekst.

Diagnostikk

I akuttfasen kan en sikker etiologisk diagnose stilles ved hjelp av bakteriologisk dyrkning fra affiserte ledd, enten fra leddvæske på levende dyr, eller direkte fra leddet ved obduksjon.

Ettersom sjukdommen utvikler seg til å bli kronisk er det vanskelig å få ut prøvemateriale til bakteriologisk dyrkning fra levende dyr, da forandringene i stor grad er relatert til leddkapsel og brusk. Man kan da undersøke for antistoffer i serum. En slik undersøkelse kan gjøres hos Statens Veterinärmedicinska anstalt (SVA) i Sverige etter avtale. Metoden er ikke grundig utprøvd på sau, men det ser ut for at dyr som har vært klinisk sjuke får høye antistofftitre.

Behandling

Rødsjukebakterien er følsom for penicillin, og anbefalt behandling er som ved andre leddbetennelser: prokainpenicillin i en standarddose på 45mg/kg i.m. i minst 5dager. NSAIDs kan gis samtidig.

Fordi sjukdommen i mange tilfeller har et snikende forløp, vil det ofte være store skader i leddkapselen når sjukdommen oppdages. Ved store forandringer i leddet er behandling ofte nytteløst. Prognosen ved en rødsjukeartritt er derfor alltid avventende, også om det settes i gang en intensiv behandling, og selv om rødsjukebakterien er følsom for penicillin.

Forebygging

Til tross for at symptomene oftest sees om høsten vil lamma som regel være smittet i inneperioden. Tiltak som bedrer immunstatusen til lamma og reduserer smittepresset i miljøet vil derfor være aktuelle også ved rødsjukeartitt. Les mer om tiltak under “Forebygging av sjukdom og dødelighet hos spelam”.

I besetninger der sau oppstalles i binger som tidligere er brukt til gris er det særlig viktig med hygieniske tiltak, f.eks. å sørge for grundig rengjøring av bingen før innsett av sau.

Ved problemer med rødsjukeartritt kan det være aktuelt å vaksinere søyene mot rødsjuke før lamming. Vaksinen som er registrert til gris kan benyttes.

 

Referanser

Ersdal C., Hamre S. B., Brundtland E., Lie K-I. (2013) Erysiphelothrix rhusiopathiae septechemiaemia in a flock of Norwegian spæl sheep, International Sheep Veterinary Congress, Rotorua, New Zealand.

Martin W.B., Aitken I.D, (2007) Arthritis, in Diseases of Sheep,  4th ed. Blackwell Publishing, Oxford,  252-253

Winter A., (2010) Halthet hos sau.  Tun Forlag, Oslo, Norge (oversatt utgave)

 

Andre sjukdommer under "Skjelett og muskulatur"