Mangelsjukdommer


Publisert: 24.11.2017 Oppdatert: 08.05.2018

Mangeltilstander kan påvises på grunnlag av:

  • typiske kliniske symptomer
    - ved respons på behandling av sjuke dyr
    - ved å sammenligne en gruppe dyr som får det aktuelle tilskuddet med en kontrollgruppe som ikke får tilskudd
  • nedsatt produksjon (f.eks. dårlig tilvekst pga. alvorlig vitamin B12 mangel)
  • prøvetaking

Prøvemateriale

Fôrprøver og jordprøver

Analyse av fôrpøver kan si en god del om risikoen for underdekning og behov for tilskudd. Det finnes anbefalte normalverdier for mineral- og vitamininnhold i fôrrasjonen til sau, og fôrprøver med mineralanalyse kan brukes til å justere eventuelle tilskudd ut fra innholdet i grovfôret. Fôrprøver gir likevel begrenset informasjon om den reelle situasjonen i dyra, siden det er så mange faktorer som påvirker opptaket av mineraler o.l. Ved vurdering av en mulig mangel anbefales det derfor å ta prøver av dyra.

Jordprøver er nyttige for å vurdere behov for gjødsling o.l., men egner seg dårlig for å vurdere risiko for mangelsjukdom hos dyra. Grunnen er at opptaket av mineraler fra jorda til plantene også blir påvirket av mange andre faktorer, som vi til dels har usikker kunnskap om.

Blodprøver

Blodprøver kan brukes til alle de aktuelle makromineralene. Analyser av kalsium (Ca), magnesium (Mg) og fosfor (P) er aktuelt ved besetningsproblemer med melkefeber, mens analyser av natrium (Na), klor (Cl) og kalium(K) i blod har liten praktisk nytteverdi hos sau. Blodprøver kan også brukes til de aktuelle mikromineralene og vitaminene (se tabell 3), men gir særlig begrenset informasjon om status for jod (I).

Leverprøver

Leverprøver kan brukes til selen (Se), kobolt (Co) og kobber (Cu), men uttak av leverprøver er tungvint og per i dag finnes det ikke gode analysetilbud for dette i Norge. Blodprøver anbefales derfor til alle analysene, unntatt tilfeller der man mistenker kobbermangel, vurderer å gi tilskudd, og er usikker på om det er trygt mhp risiko for kobberforgiftning. I slike tilfeller bør det helst tas leverprøver, siden blodprøver gir lite informasjon om forgiftningsrisiko. Det bør helst tas leverprøver fra både voksne søyer og lam. Dersom dette ikke er mulig bør prøver fra lam prioriteres ved mistanke om mangel, og ved mistanke om overbelastning- og forgiftning bør det tas prøver fra voksne søyer. Ved innsending av leverprøver for kobberanalyse vil det ofte være hensiktsmessig å få analysert kobolt og selen i tillegg, dersom dette er relevant i den aktuelle besetningen. Noen laboratorier har multielementanalyser der flere mineraler kan analyseres samtidig med liten tilleggskostnad.

Obduksjon

Hos spelam med alvorlig jodmangel vil størrelsen på skjoldbruskkjertelen øke, og ved mistanke om jodmangel er obduksjon av spelam den mest aktuelle undersøkelsen, i tillegg til klinisk undersøkelse av svakfødte lam. Obduksjon med makroskopisk og histologisk undersøkelse kan også avdekke alvorlige tilfeller av muskeldegenerasjon (selen- og vitamin E-mangel) og koboltmangel («kvitleversjuke»), men det vil ofte være nødvendig med blod- eller evt. leverprøver for å bekrefte diagnosen. Det kan være aktuelt å ta ut leverprøver for mineralanalyse i forbindelse med obduksjon av lam som dør av andre årsaker.

Antall prøver

Som et utgangspunkt bør det tas prøve av 5-10 dyr, men laboratoriet kan ha egne retningslinjer for dette. Det anbefales å undersøke individuelle prøver i stedet for samleprøver. Samleprøver er billigere, og er bedre enn ingenting, men gjør at man mister mye informasjon ved tolkningen av prøvesvaret. 

Tidspunkt for prøvetaking. Hvilke dyr

For å forebygge mangel og unngå bruk av unødvendig tilskudd, kan mineralstatus undersøkes ved å ta blodprøver før problemet oppstår, slik at det er tid til å rette opp mangelen. Viktige tidspunkt for kartlegging av status er:  

  • ca. 2 måneder før paring (påsettlam, værer og evt. gimrer) ved brunstproblemer og tomme søyer
  • Rundt fostertelling (søyer) ved kastinger, død- og svakfødte lam
  • På forsommeren (lam før sending til fjells eller fra ca. 10-12 ukers alder for de som går hjemme) ved dårlig tilvekst

Ved andre symptomer på mangel vil tidspunktet for prøvetaking være avhengig av situasjonen og når veterinær blir koblet inn, men som et utgangspunkt bør det tas prøver av dyr som viser symptomer som er representative for flokkproblemet. Se egne artikler på Sauehelsenett om de aktuelle sjukdommene.

 

Figur 1. Typiske problemer ved de vanligste mangeltilstandene hos sau, og vanlige differensialdiagnoser (andre årsaker). Strategiske tidspunkt for prøvetaking (blodprøver) er angitt med pil. Illustrasjon: Vibeke Tømmerberg.

Tabell 1 gir en oversikt over prøvetaking ved de vanligste mangeltilstandene hos sau.

Tabell 1. Prøvetaking.

Problem i besetningen

Prøvetaking 

Brunstproblemer

Oftest andre årsaker, men Cu-mangel kan bidra. Cu-analyse før paring er aktuelt dersom slik mangel er sannsynlig ut fra geografi, driftsforhold o.l.

Tomme søyer

Blodprøver av påsettlam, værer og evt. gimrer ca. 2 måneder før paring vil gi tid til å rette opp mangelen med tilskudd før paring. Se, (vit E), evt. vit B12/Co og Cu. 

Kastinger, død- og svakfødte lam året før - ved utredninger neste vinter

Jodmangel er svært aktuelt, men vurderes best ved obduksjon av kastefoster og døde lam, se under. Blodprøver av søyer rundt fostertelling vil gi svar på risiko for mangel hos lam ved fødsel, og tid til å rette opp mangelen med tilskudd før lamming. Se, (vit E), evt. vit B12/Co og Cu. 

 

Hvis Cu-nivåene i blod før paring var lave, kan det være nyttig å gjenta prøvetakingen rundt fostertelling.   

Besetningsproblem med melkefeber

Blodprøver (Ca, Mg og P) fra de eldste søyene i forbindelse med melkefeberutbruddet. Ut fra erfaringene hos melkeku bør det også tas fôrprøve med mineralanalyse for å sjekke kaliuminnholdet og kation-anion-differansen (DCAD) i fôret.

Død- og svakfødte lam - ved utredninger i lamminga

Det bør helst sendes inn lam til obduksjon, slik at også andre årsaker enn mineraler kan undersøkes. Ved mistanke om jodmangel bør man vurdere risiko ut fra geografi og fôring, og undersøke om død- og svakfødte lam har forstørrede skjoldbruskkjertler («struma») ved klinisk undersøkelse og obduksjon.

For å vurdere mangel på andre mineraler enn jod, bør det tas blodprøver fra lam og voksne søyer med analyse av Se, vit E, og evt. vit B12/Co og Cu.

Dårlig tilvekst hos lam på beite

De vanligste årsakene til dårlig tilvekst (parasitter, dårlig beitekvalitet og kronisk sjukdom) bør vurderes først.

 

Blodprøver av lam med dårlig tilvekst, helst med en gang symptomene oppdages. Ved bruk av utmarksbeite er det mest aktuelt å ta prøver etter sanking. Vit B12/Co er viktigst, evt. også Cu. Betydningen av Se og I-mangel for tilveksten under norske forhold er usikker, og det er også lite undersøkt i hvilken grad Cu-mangel kan påvirke tilvekst hos lam under norske forhold.

 

I besetninger der blodprøvene viser lave Cu-nivåer (men ikke klar indikasjon på mangel), og man ikke finner andre årsaker som kan forklare tilvekstproblemene, bør det helst sendes inn leverprøver før utprøving av kobbertilskudd.


Uttak og forsendelse av prøver

Her er noen generelle råd om innsending av prøver, men vær oppmerksom på at ulike laboratorier ofte har sine egne retningslinjer for dette. Kontakt laboratoriet før innsending av prøver, og følg instruksjonene for prøvetaking og forsendelse.

Blodprøver

De fleste mineraler og vitaminer kan måles like godt i både serum og plasma, men laboratoriet vil vanligvis oppgi hvilket prøvemateriale de ønsker. Ved innsendelse av serum (glass med rød kork) bør prøvene sentrifugeres samme dag som de er tatt ut. Blodprøvene oppbevares i kjøleskap fram til sending, og ved uttak i slutten av uka bør de oppbevares i kjøleskap over helga og sendes i starten av neste uke. Prøver som skal oppbevares flere uker før sending bør fryses.

Man bør spørre om dyra har hatt tilgang til mineraltilskudd de siste 4-6 ukene før prøvetakingen og ta hensyn til dette ved utvalg av dyr og tolkning av prøvesvaret. Hvis fôringa/mineralinntaket er endret i etterkant av mangelperioden kan man risikere at prøvetakingen ikke gir riktig svar. Dyra bør ikke stå uten tilgang til fôr mer enn ca. 4 timer før uttak av blodprøver, siden dette kan påvirke nivåene i blodet, særlig for vitamin B12.

Leverprøver

Leverprøver kan tas fra lam som blir slaktet hjemme eller ved obduksjoner, men må vanligvis tas ut på slakteriet. Man må da spørre om det aktuelle slakteriet kan ta ut prøvene. Dyra som det skal tas prøver fra bør merkes godt før sending, f.eks. med fargemerking på hodet. For å unngå at leverprøvene blir forurenset av metaller som kan påvirke analyseresultatet, er det viktig å bruke rent utstyr ved uttak av prøvene og emballasje som ikke inneholder metaller. Plastemballasje (f.eks. lynlåsposer eller plastbeger med lokk) er godt egnet. Leverprøvene bør ikke være for små (da vil de tine raskere ved forsendelse), og leverbiter på ca. 100 gram/mandarin-størrelse er passelig.

Prøvene bør fryses før sending, pakkes godt for å hindre lekkasje og sendes med ekspress-pakke med kjøleelement i starten av uka. Prøvene vil holde seg godt i posten et par dager selv om de tiner.

Leverprøver må per i dag sendes til utlandet siden vi ikke har analysetilbud for dette i Norge. Det er flere selskaper som tilbyr denne tjenesten fra Norge. De største er TNT, DHL og Bring. Se selskapene sine nettsider for detaljer. Generelt er det slik at prisen for sendingen er omtrent den samme uavhengig av hvor prøven sendes fra, men tiden det tar er kortest fra de store byene. Det vil si oftest innen ett døgn fra Oslo, men opptil 3-4 døgn fra mindre steder. Prøvene må være vedlagt dokumentasjon på innhold og verdi. En formulering som kan brukes på en «Pro-forma invoice» er «Biological samples for laboratory analysis - No commercial value». Det er også lurt å legge ved den generelle importtillatelsen til det aktuelle laboratoriet. Denne finnes på laboratoriets nettside, eller fås ved henvendelse til laboratoriet.  

 

Aktuelle laboratorier

Veterinærinstituttet har ikke analysetilbud for mineraler, og man må derfor bruke andre laboratorier. Tabellen viser et utvalg laboratorier som utfører mineralanalyser i blod- og leverprøver fra sau.

Tabell 2. Aktuelle laboratorier (oktober 2017).  

Aktuelle laboratorier

Analysetilbud

Sentrallaboratoriet

 

 

Analyserer makromineralene Ca, Mg, P, Na, Cl og K i blod. Ikke analysetilbud for mikromineraler.

 

Rekvisisjonsskjema

NMBU, Sandnes

Ikke kommersielt laboratorium, og analyserer primært prøver til forskning. Kan i enkelte tilfeller utføre mineralanalyser (Ca, Mg, P, GPx og Cu) i blod ved spesielle flokkproblemer. Slike analyser må avtales med laboratoriet på forhånd i hvert enkelt tilfelle. 

IDEXX

Se, vit B12, Cu og vit E i blod, og bl.a. Cu i lever. Disse inngår i en analysepakke for sau som IDEXX har opprettet i samarbeid med Akselsens Agenturer. Pakken bestilles hos Akselsens Agenturer og inneholder forsendelsesmateriale og prøvetakingsutstyr til 5 dyr. Alle analyser kan også bestilles direkte fra IDEXX uten at man benytter seg av denne pakken.  

Tierärztliche Hochschule Hannover

- Klinik für kleine Klauentiere

Se, GPx og Cu i blod. Se, Co og Cu i lever.

 

Rekvisisjonsskjema

SVA (Statens veterinärmedicinska anstalt), Sverige

 

Cu, Co og Se i blod og lever.

Analysene utføres hos laboratoriet ALS Global i Sverige. Prøvene kan sendes via SVA eller direkte til ALS Global.

SRUC Veterinary Services, Skottland

Se, GPx, vit B12, Cu, vit E og jod (uorganisk jod, T3 og T4) i blod. Se, Co og Cu i lever. Analysepakke for sau (GPx, Cu, vit B12) kan også bestilles.

 

Rekvisisjonsskjema og informasjon om innsending

NB! Ved sending fra Norge skal denne adressen benyttes: SAC Consulting, Veterinary Services, Allan Watt Building, Bush Estate, Penicuik EH26 0QE

AFBI Stormont

Bl.a. Se, GPx, Cu, vit E og jod (uorganisk jod) i blod. 

Se og Cu i lever.

Rekvisisjonskjema og prisliste

Biobest, Skottland

GPx, vit B12, Cu og jod (uorganisk jod, T3 og T4) i blod. 

Se, Co og Cu i lever.

 

Rekvisisjonsskjema og informasjon om innsending

University of Edinburgh

- Dairy Herd Health Productivity Service

GPx, vit B12 og Cu i blod.  

 

Rekvisisjonsskjema og informasjon om innsending

Laboklin

Bl.a. Se og Cu i blod.

 

Tolkning av prøvesvar

Følgende kan være greit å vite ved tolkning av prøvesvaret:

  • Laboratoriets referanseverdier, som er oppgitt på prøvesvaret, sier noe om hva som er normal mengde av et mineral/vitamin i blod eller lever. Referanseverdiene er ofte basert på et stort antall prøver fra friske dyr, men noen laboratorier bruker verdier basert på litteratur eller respons på tilskudd. Referanseverdiene fra ulike laboratorier kan derfor variere litt, avhengig av hva de er basert på.
  • Tolkning bør ikke baseres på lave verdier hos enkeltdyr, men på gjennomsnittet av verdiene til de prøvetatte dyra. 
  • Sjekk om analyseresultatet for leverprøver er angitt ut fra våtvekt  (WW = wet weight, FS = fresh weight/Frischsubstanz) eller tørrvekt  (DM = dry mass). Våtvektverdi*3 = tørrvektverdi kan brukes som utgangspunkt ved behov for omregning mellom disse.  
  • Forskjellene ved analyse av serum og plasma er så små at man kan se bort fra disse ved tolkning av prøvesvaret.
  • Blodprøver fra helt unge lam kan være vanskelige å tolke pga. mangel på referanseverdier. Bruk derfor helst prøvetaking fra eldre lam eller fra voksne dyr når det er mulig.
  • Dersom dyra har fått mye mineraltilskudd i tiden før prøvetaking, kan dette kamuflere en tidligere mangel ved at nivåene i blod eller lever normaliserer seg.

I en del tilfeller vil ikke prøvesvaret gi et sikkert svar på om mangelen er alvorlig nok til at tilskudd vil ha effekt. Det finnes ikke absolutte grenseverdier for dette, og de målte verdiene må alltid tolkes i sammenheng med det kliniske bildet i besetningen, altså om det er problemer med produksjon og/eller helse. Ved tilvekstproblematikk er det viktig å utelukke parasitter og dårlig beitekvalitet, som er de vanligste årsakene. Marginalverdiene angitt i tabell 3 kan brukes som en hjelp ved tolkning av prøvesvar. Som en tommelfingerregel vil tilskudd ha en mulighet for å gi effekt dersom gjennomsnittet av verdiene til de prøvetatte dyra ligger i marginalområdet og besetningen har problemer som kan tyde på mangel (redusert produksjon og/eller symptomer). I slike tilfeller kan man prøve å gi tilskudd til halvparten av flokken/lammene og ingen tilskudd til andre halvparten, og måle effekten (f.eks. tilvekst). Mangel er svært sannsynlig dersom de målte verdiene er lavere enn nedre grense av marginalområdet.

Tabell 3. Marginalverdier i blod og lever hos sau (Suttle, 2010).

Mineral/vitamin

Marginalverdier i blod (serum eller plasma)

Marginalverdier i lever

Ca (total kalsium)

1,5–2,25 mmol/l = 60 – 90 mg/l

Unge dyr: 1,8 – 2 mmol/l = 70 – 80 mg/l

Ikke aktuelt

Mg

 0,6 – 0,75 mmol/l = 15 – 18 mg/l

Ikke aktuelt

P (uorganisk fosfat)

 1,0 – 1,5 mmol/l = 30 – 45 mg/l

Ikke aktuelt

Se

 

Lam og drektige søyer: < 0,5 µmol/l, tilsvarer < 40 µg/l

Lam og drektige søyer: 0,75 – 1,35 µmol/kg = 0,06 – 0,1 mg/kg våtvekt.

Andre: 0,25 – 0,45 µmol/kg = 0,02 – 0,04 mg/kg våtvekt

GPx

Noen laboratorier tilbyr analyser av det selenholdige enzymet Gluthathion peroxidase (GPx/GSH-Px) som et mål på selenstatus. GPx er følsom for forskjeller mellom analysemetoder, bruk derfor referanseverdiene til det aktuelle laboratoriet ved tolkning av prøvesvaret.

Ikke aktuelt

Cu

 

 3 – 9 µmol/l = 0,2 – 0,6 µg/ml

 

Kobbernivået i blod er godt regulert. Dette gjør at nivået i blodet først vil synke når lageret i leveren er så godt som oppbrukt. Blodprøveverdier i og under marginalområdet gir likevel god informasjon om muligheten for kobbermangel.

 

Hos dyr med overbelastning og kobberopphopning i lever vil ikke nivået i blodet stige hos andre dyr enn de som får klinisk forgiftning. Hos dem lekker kobberet ut fra levercellene og skilles ut i blodet rett før dyret viser forgiftningstegn. Cu i plasma på slike dyr vil gjerne stige over 30 µmol/l, og kan nå helt opp i 150 µmol/l.

 

Blodprøver av sjuke dyr vil ikke alltid gi et representativt bilde av kobbernivåene, siden kobbernivåene i blodet i stor grad kan bli påvirket av ulike sjukdommer og fysiologiske tilstander. Som eksempel kan sauer med leverskade pga. store leverikter ha forhøyede kobbernivåer i blodet.

100–300 µmol/kg = 6 – 20 mg/kg tørrvekt

 

Hvis ikke blodprøver viser tydelig indikasjon på mangel, bør det tas leverprøver. Analyse av leverprøver gir et godt bilde av kobberforsyningen, enten den er normal, nærmer seg mangel eller tyder på overbelastning.

 

Cu–verdier i søyelever > 150 µg/g våtvekt (> 7 000 µmol/kg tørrvekt) viser tendens til kobberopphopning, og verdier > 300 µg/g våtvekt ( > 15 000 µmol/kg tørrvekt) indikerer betydelig risiko for forgiftningstilfeller.

 

 

Zn

6 – 9 µmol/l = 0,4 – 0,6 µg/ml

 

Mange laboratorier tilbyr analyser av sink i blod, men analysen er i praksis lite relevant hos sau siden sjukdom på grunn av sinkmangel synes å være svært sjelden hos sau i Norge

Analysen er lite relevant.

I

Total jod, tyroxin og triiodotyronin kan måles i blod, men analysene er vanskelig å tolke. Man har også lite erfaring med data fra slike jodanalyser hos sau.

Ikke aktuelt

Co

Enkelte laboratorier kan analysere kobolt i serum/plasma, men analyser av vitamin B12 er mest aktuelt. Man har også begrenset erfaring med tolkning av koboltanalyser i serum/plasma, siden normalverdier er så lave at det tidligere ikke har vært mulig å måle med sikkerhet.

0,8 – 1,2 µmol/kg = 0,04 – 0,07 mg/kg tørrvekt

Vit. B12

Unge lam: 100 – 200 pmol/l

Lam etter avvenning: 200 – 300 pmol/l

Unge lam: 70 – 100 nmol/kg våtvekt

Lam etter avvenning: 110 – 220 nmol/kg våtvekt

Vit. E (tokoferol)

1 – 2 mg/l

Ikke aktuelt

Vit. D

Det finnes ikke veterinære analysetilbud for vitamin D hos sau. Analysen er lite relevant, siden man ved rakitt vil mistenke mangel ut fra symptomene.

Ikke aktuelt  

Av: Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau), Tore Sivertsen (NMBU Veterinærhøgskolen, Oslo) og Clare Phythian (NMBU Veterinærhøgskolen, Sandnes).